Cahiers du cinéma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Cahiers du cinéma er et fransk filmmagasin som startet opp i 1951 av en gruppe filmkritikere. Inspirert av sine mentorer ved Cinémathèque, Henri Langlois og André Bazin, dannet de en gruppe kritikere, som bestod av Jean-Luc Godard, François Truffaut, Jacques Rivette, Jacques Doniol Valcroze og Claude Chabrol. Det som skulle bli en milepæl for den nye franske bølgen var tidsskriftet Cahiers du cinéma.[1]

Kritikerne i Cahiers utviklet en ny form for filmkritikk, fokuserte på eksperimentell film og diskuterte internasjonale filmskapere. De var kritiske mot den standardiserte franske filmen, som før Cahiers-kritikerne gikk under betegnelsen tradition de qualité og le cinéma de papa. Denne filmstilen hadde dominert den franske filmindustrien og bestod av store produksjoner med studioinnspillinger, oftest filmatiseringer av noveller, dramaturgiske, med store stjerner og filmprodusenten i sentrum for filmproduksjonen.

Kritikerne i Cahiers sidestilte film med andre kunstformer. Med denne tanke som grunnlag kom en av de mest aggressive kritikerne, François Truffaut fram. Han skrev en rekke kritiske tekster der han kritiserte de tradisjonelle filmskaperne av kvalitetsfilm for ikke å være originale og la fram teorien la politique des Auteurs, som siden ble utviklet til auteurteorien og auteur-begrepet. Med begrepet rettet han oppmerksomhet mot filmregissøren og ble talsmann for at makten i filmproduksjonen som tidligere lå hos produsenten nå skulle overføres til regissøren. Hele filmproduksjonen skulle preges av auteurens subjektivitet. Han var et skapende geni med sitt individuelle filmspråk, med ansvar for alt fra manus til kameraarbeid og som tenker i bilder og prioriterer det visuelle, filmens mise-en-scène.

Cahiers-kritikerne hyllet regissører som arbeidet med å speile realisme og skrev enkle fortellinger om hverdagslivet, spilte inn film på lokasjon med ukjente skuespillere og benyttet teknikker som håndholdte kameraer. [2]

Cahiers du cinéma utviklet en metode å forholde seg til film på som seinere ble videreutviklet, blant annet av noen av deres kritikere Jean-Luc Godard og François Truffaut, som regissører i den innflytelserike perioden i europeisk filmhistorien, Den nye franske bølge (Nouvelle vague) på 1960-tallet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ezra, Elizabeth (red.), European Cinema, (Oxford: Oxford UP, 2004) s.155-175

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elizabeth Ezra side 161
  2. ^ Elizabeth Ezra sid. 163

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]