Fovea centralis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et menneskeøye: p - fovea centralis

Fovea centralis, ofte bare kalt fovea, er en del av øyet og ligger som en liten grop midt i den gule flekknetthinnen. Skarpsynet kommer fra fovea, som har svært mange tapper, men ingen staver.

Hos mennesker har fovea en diameter på ca 1,0 mm, og mennesker ser skarpt i bare 2,5° av synsfeltet. Omtrent halvparten av nervefibrene i synsnerven overfører informasjon fra fovea, mens hele resten av netthinnen bruker den andre halvparten. Den gule fargen som dekker fovea motvirker sannsynligvis kromatisk aberrasjon.

Ettersom fovea ikke inneholder staver, fungerer den dårlig i svakt lys. Når astronomer skal se på lyssvake objekter, ser de på siden av objektet for at lyset skal falle på stavene.

Fovea finnes i øynene til mange arter fisker, krypdyr og fugler. Hos pattedyr er det bare aper og mennesker som har fovea. Formen på fovea varierer blant de ulike gruppene. Mange fugler, fisker og krypdyr har en dyp konveks fovea, mens aper, mennesker og noen fugler med binokulært syn har en grunn konkav fovea. En dyp fovea kan fungere som en fokusindikator, tilsvarende autofokus på et kamera.[1]

De fleste fugler har én fovea i hvert øye, men mange arter som er avhengige av god evne til å bedømme fart og avstand, har to. Dette gjelder blant annet rovfugler, terner, papegøyer, svaler og duer. De har en dyp fovea nær punktet der synsnerven går ut av øyet og en grunn fovea i den øvre delen av øyet. Den ekstra foveaen gjør at området med skarpsyn blir større. Noen terner og svaler har tre foveaer.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ L. Harkness og H.C. Bennet-Clark (1978). «The deep fovea as a focus indicator». Nature (272), s. 814–816. doi:10.1038/272814a0. ISSN 1476-4687. 
  2. ^ «The nervous system and senses». Ornithology: The Science of Birds. Besøkt 1. september 2015.