Fovea centralis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et menneskeøye: p - fovea centralis

Fovea centralis, ofte bare kalt fovea, er en del av øyet og ligger som en liten grop midt i den gule flekknetthinnen. Skarpsynet kommer fra fovea, som har svært mange tapper, men ingen staver.

Hos mennesker har fovea en diameter på ca 1,0 mm, og mennesker ser skarpt i bare 2,5° av synsfeltet. Omtrent halvparten av nervefibrene i synsnerven overfører informasjon fra fovea, mens hele resten av netthinnen bruker den andre halvparten. Den gule fargen som dekker fovea motvirker sannsynligvis kromatisk aberrasjon.

Ettersom fovea ikke inneholder staver, fungerer den dårlig i svakt lys. Når astronomer skal se på lyssvake objekter, ser de på siden av objektet for at lyset skal falle på stavene.

Fovea finnes i øynene til mange arter fisker, krypdyr og fugler. Hos pattedyr er det bare aper og mennesker som har fovea. Fuglene har to foveaer i hvert øye og ser skarpt i hele 20° av synsfeltet. Formen på fovea varierer blant de ulike gruppene. Mange fugler, fisker og krypdyr har en dyp konveks fovea, mens aper, mennesker og noen fugler med binokulært syn har en grunn konkav fovea.

Referanser[rediger | rediger kilde]