Fossilt vann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fossilt vann eller fossilt grunnvann er grunnvann som er dannet under andre klimatiske forhold enn dagens, og som ikke fornyes under de rådende klimatiske forhold. Fossilt vann er således å betrakte som en ikke-fornybar ressurs.

Store fossile grunnvannsforekomster finnes f.eks. under Sahara og i Midtvesten. Begge steder benyttes vannet til irrigasjon.

I land som Libya med nedbørsfattig klima, er nesten alt drikkevann fossilt vann. Tritium, en radioaktiv isotop av hydrogen, er et allestedsnærværende bevis på testene av kjernevåpen på 1950-tallet. Karbon-14 har en halveringstid på nesten 6.000 år, så finner man vann uten karbon-14, er det minst 12.000 år siden dette vannet var i kontakt med atmosfæren.[1] Analyse av 6.455 brønner rundt om i verden avdekket at 42–85 % utgjøres av fossilt vann.[2]

MRI av Sydpolen har avdekket et reservoar av «fossilt sjøvann». Under en rasktflytende elv i det vestlige Antarktis har forskerne oppdaget en enorm akvifer fylt av havvann som trolig har vært der i tusenvis av år.[3]

I 2022 ble det funnet et reservoar med 1,2 milliarder år gammelt fossilt vann, regnet som det eldste eksisterende vann i verden. Gull- og uraniumgruven Moab Khotsong,[4] beliggende 161 km sørvest for Johannesburg, rommer en av verdens dypeste gruvesjakter som fører 3 km ned i jordskorpen.[5] Funnet av dette eldgamle grunnvannet har betydning også for utforskning av fremmede verdener, siden det innebærer at andre planeter med fjellgrunn, slik som Mars, kan romme underjordiske vannforekomster.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]