Tritium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tritium (symbol T eller 3H) er en radioaktiv isotop av hydrogen som også kalles tre-tungt hydrogen. Tritiumkjernen har ett proton og to nøytroner. 1H eller protium, den mest vanlige isotopen har bare ett proton og ingen nøytroner. Atomvekten til tritium er 3,0160492. Det er en gass (T2 eller 3H2) ved vanlig temperatur og trykk. Tritium forbinder seg med oksygen og danner en væske som kalles tritiert vann eller tretungt vann T2O eller delvis tritiert vann THO.

Tritium er radioaktivt med en halveringstid på 12,32 år. Det brytes ned til helium-3 i reaksjonen:

{}^3_1\hbox{T}\to{}^3_2\hbox{He}^++\hbox{e}^-+\overline{\nu}_{\hbox{e}}

og avgir 18,6  keV energi. Elektronet har en gjennomsnittlig kinetisk energi på 6,5 keV (betastråling), mens resten forsvinner i en elektron antinøytrino som vanskelig kan detekteres. Beta stråling med så lav energi kan ikke trenge gjennom menneskelig hud, og tritium er bare skadelig dersom det inntas eller inhaleres. Tritium dannes i naturen ved at kosmisk stråling bryter ned gasser, spesielt nitrogen, i atmosfæren. Men på grunn av kort halveringstid finnes det bare i svært små konsentrasjoner. Derfor fremstilles tritium til militært bruk eller forskning ved nøytronbestråling av 6Li.

Anvendelse av tritium[rediger | rediger kilde]

Tritium anvendes sammen med deuterium i hydrogenbomber, en type atombombe og i fusjonsreaktorer. Hydrogenbomber kalles også fusjonsbomber. Tritium anvendes også til selvlysende detaljer på klokker o.l. og har i senere tid også blitt benyttet i selvlysende, gjerne fiberoptiske sikter på håndvåpen.

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.