Fortet ved de Klop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 52°07′10″N 5°05′20″Ø

Fortet ved de Klop

Fortet ved de Klop, også kjent som Fort aan de Klop er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg ved elven Vecht i den nederlandske kommunen Utrecht. Fortets hovedoppgave var å forsvare og stenge noen av hovedveiene inn til byen Utrecht via Klopdijk, Vechtdijk og Eerste Polderweg. Videre skulle det beskytte inunderingsslusene og fort de Gagels flanke. Fortet ble bygget i 1819-21, utrustet med seks kanoner og bemannet av maksimalt 83 soldater.

Dette fortet befinner seg i bydelen Overvecht, nordvest i Utrecht, der Klopdijk, Vechtdijk og Eerste Polderweg krysser hverandre. Fortet er det tredje anlegget på samme sted opp igjennom årene. I 1629 ble et anlegg med jordvoller anlagt her til forsvar mot spanjolenes herjinger, og i 1787 ble en skanse bygget for å forhindre at den franske hæren skulle få adgang til diket langs Vecht. Krysningspunktet mellom de tre dikene var tidligere et viktig punkt for transport med små elvebåter over vannveiene Vecht og Westbroekervaart. Fortet har fått navn etter de Clophaemer, herberget som dengang lå her.

Fortets deler[rediger | rediger kilde]

Da fortet ble anlagt i 1819-21 var området det var bygget på omtrent 25% av dagens. Det hadde vanngrav, jordvoller og en redutt. I 1848 ble det utvidet, og i 1850 fikk det et bombesikkert vakthus med vollgrav og vindebro. Tredve år senere, i 1830, ble kanonene fjernet og fortet omgjort til depot da fremskutte fortifikasjoner overtok dets rolle. Fortets bombesikre vakthus ble bygget rundt, som et tårnfort. På vakthusets tak var utkikkspunkt, semafor og mulighet for geværskyttersposter. Slike finnes også blant annet ved fortene Vuren, Nieuwersluis og Everdingen. I vakthuset befant seg videre fire kanonrom for morterer[trenger referanse], slik at fortet kunne gi ildstøtte til soldater på slagmarken.

På fort med tårnfort ble ofte en rund kontreskarp som kasernen ble bygget inn i oppført, det var også planlagt for dette fortet. Siden Fortet ved de Klop ikke lengre befant seg i første linje ble dette utsatt til en eventuell mobilisering fant sted. Disse planene ble aldri satt ut i livet, og fortet ved de Klop er et godt eksempel (og det eneste) på den midtre fasen i utviklingen av den nye hollandske vannlinjen.

I 1882 ble fortvokterhuset revet og et nytt bygget utenfor vollgraven. Det er nå fortets eldste trebygning. Et artillerilager i tre ble i 1898 bygget på tomten til det gamle fortvoktershuset.

Tre dynamittlagre ble bygget på fortet i 1883, og siden dette ble regnet som et sikkert sted, bygget man med henblikk på sikkerhet i forhold til eksplosjonsfare – ikke tyveri. Fortet ved Jutphaas var det eneste andre fortet ved den nye hollandske vannlinjen som hadde et tilsvarende stort dynamittmagasin.

Et spesielt bygg er lagerbygningen av jern som i 1905 ble flyttet hit fra Fort Lunet I for å benyttes til lager. Rundt 1913 ble en sovebrakke av tre føyd til fortet, også denne finnes fremdeles. Sammen med denne bygningen fikk fortet dessuten en latrine av sten. Dette var uvanlig, siden det i loven kalt Kringenwet var fastlagt at ingen bygninger nær eller på fortenes område kunne bygges i sten, med unntak for kaserner og vakthus. Det er dermed ikke umulig at latrinen opprinnelig var en trebygning, som etter 1945 ble byttet ut med en i sten. Om det ikke var nok sengeplasser, ble telt brukt til overnatting.

I 1939, mens mobiliseringen pågikk, ble byggingen av fire bunkere (type P, pyramideformede) for lag (10–12 mann) på fortet påbegynt. Som flere andre slike bygninger i og rundt Utrecht ble heller ikke disse ferdigstilt på grunn av tidsmangel.

Etter den annen verdenskrig ble fortet brukt til lagring av ammunisjon og militære kjøretøy under den kalde krigen. Fra denne perioden finnes fremdeles kjøretøyhallen som ble oppført på 1950-tallet.

Fortet i nyere tid[rediger | rediger kilde]

På fortet har Utrecht kommune sammen med Stiftelsen Fort aan de Klop satt opp en liten campingplass, et herberg og et tehus. Fra 2004 fikk stiftelsen støtte til å restaurere det historiske vakthuset og tre lagerbygninger i tre fra det europeiske subsidieringsprosjektet Crossing the Lines, som er et prosjekt i samarbeide med kommunen Mortsel i Belgia og County Council of Essex i England. Fortet ble åpnet for besøkende i juli 2007.

Vannlinjeruten passerer forbi dette fortet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Monumentenbordje 2014.svg Nederlandsk rijksmonument 514431