Kringenwet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kringenwet er en nederlandsk lov fra 21. desember 1853, bekjentgjort i "Staatsblad No 128". Denne loven regulerte hvordan og hva som kunne bygges, rives, ryddes eller plantes i en gitt radius (de forbudte kringer) rundt festningsverkene i den nye hollandske vannlinjen, hovedmålet var å sørge for at det skulle være fri sikt for skyts og vanskelig for en opprykkende fiendtlig makt å finne skjul nær verkene. Området innenfor en kilometers radius fra festningsverkene var delt i tre soner, grensene lå på 300 og 600 meter. Disse ble kalt de "forbudte radier" (verboden kring).

Loven kjente tre ulike klassifikasjoner avhengig av hvor strategisk viktig et festningsverk var, klassifikasjonene la restriksjoner på hva som kunne bygges og hvilke treslag som kunne plantes innen en viss avstand fra festningen. De militære myndighetene krevde å få se alle planer for byggverk innenfor disse områdene. Områdene var definert som "den lille radius" (avstand opp til 300 meter), "den midtre radius" (avstand opp til 600 meter) og "den store radius" som dekket byggverk og beplanting på en avstand på inntil 1000 meter fra festningsverket. Om noen ønsket å oppføre en bygning innenfor den lille radius for festningsverk definert som første klasse måtte de først innhente tillatelse fra den nederlandske krigsministeren (etter 1959 ble hans departement en del av det nederlandse forsvarsdepartementet). Disse byggverkene kunne kun oppføres i antennelige materialer som tre og strå (taktekking), og det var dessuten begrensninger med hensyn til hva som kunne plantes innenfor 300-metersgrensen.

I avstanden mellom 300 og 600 meter (midtre radius) var en tillatelse fra krigsministeren ikke nødvendig, og var det dessuten tillatt å bruke stenaktige materialer i bygningenes funderinger opp til en høyde av 50 cm over bakken, skorstener og tak (takpanner). For området på mellom 600 og 1000 meters avstand fra hovedforsvarslinjen var det forbudt å anlegge eller forandre infrastrukturen (veier, kanaler, jernbanelinjer osv.) uten tillatelse fra krigsministeren. Dersom krig brøt ut ville trebygningene lett kunne rives, slik at festningsverkene hadde et oversiktelig område rundt seg. I den ytre radien var det ikke lagt føringer med hensyn til byggematerialer, men om man mobiliserte for krig ville alle bygninger, hus og beplantning innenfor en kilometer fra festningsverkene kunne fjernes uten videre formaliteter. De som i slike tilfeller mistet hus og hjem fikk kostnadene godtgjort.

Takket være denne loven ble det dermed reist mange byggverk av tre: både bolighus (kringenwetwoningen) og bondegårder (kringenwetboerderijen), og til og med et svømmebasseng i Weesp og en "molo" i Werkendam. Det vanlige ville ha vært å bruke stenaktige materialer som for eksempel mursten. Mange av disse byggverkene er fremdeles bevart. Festningsverk med slike radier fantes ved større og mindre steder bak forsvarslinjene, blant annet ved Amsterdam, Den Haag, Rotterdam og Utrecht. Frem til kringenwet midlertidig ble lagt død hadde den bremset veksten for mange (lands-)byer langs disse forsvarslinjene, blant annet kunne Utrecht ikke vokse i østlig retning. Byen ble beskyttet av både den hollandske vannlinjen og den nye hollandske vannlinjen, og dermed ironisk nok forhindret i å vokse i fredstid.

Loven ble midlertidig satt ut av virkning i 1951, og 28. november 1963 ble en ny lov vedtatt (Staatsblad 541) som forklarte den ugyldig.

En del festningsverk hadde statusen geene klasse (ingen klasse), i forhold til disse gjaldt kringenwet ikke. I 1951 fikk de fleste fortene denne status, og noen få til endret status i 1953. Syv år senere, i 1960, var det fremdeles et sekstall fort med status innenfor en av de tre strengeste klassene.

I 1960 ble de siste verkene i de ulike forsvarslinjene deklassifisert:

Frem til slutten av 1963 forble Fort Hoek van Holland og Fortet ved IJmuiden festningsverk av første klasse, men fortet ved IJmuiden som opprinnelig var en del av Stelling van Amsterdam var siden 1920 overført fra den linjen til kystforsvaret. 28. november 1963 ble Kringenwet formelt avskaffet ved kongelig resolusjon 541, og dermed mistet disse to også klassifiseringen som første klasses festningsverk.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Vestingwet, loven som styrte utbredelsen av Nederlands forsvarsverker

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kringenwet&oldid=23689617»