Mortsel
| Mortsel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Ten Dorpe slott i Mortsel | |||||
| Land | |||||
| Region | |||||
| Provins | Antwerpen | ||||
| Distrikt | Antwerpen | ||||
| Hovedstad | Mortsel | ||||
| Postnummer | 2640 | ||||
| Retningsnummer | 03 | ||||
| Areal | 7,78 km² | ||||
| Befolkning | 25 242 (1. januar 2014 [1]) | ||||
| Bef.tetthet | 3 244,47 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
![]() Mortsel 51°10′13″N 4°27′24″Ø | |||||
Historie
[rediger | rediger kilde]Stedsnavnet kommer sannsynligvis fra de germanske ordene «mor» (som betyr «myr») og «sali» (som betyr «hus bestående av et enkelt rom»). Navnet dukker opp for første gang i en pavelig proklamasjon fra 1150 om «Mortezeles alter». Det samme stedet er også nevnt i 1158 av biskop Nicolaas I av Chièvres, men er da skrevet Mortsella.
Fra 1387 ble stedet et fylke tilhørende herrene i Cantecroy. I 1570 ble det inkludert i et fylke som også omfattet landsbyene Edegem, Luithagen, Boechout, Borsbeek, Hove, Vremde, Kontich, Waarloos, Reet og Aartselaar. Rundt år 1600 falt fylket fra hverandre. Frem til slutten av 1800-tallet var Mortsel et jordbrukssamfunn bestående av tre boligområder (Mortsel-Dorp, Oude-God og Luithagen), noen få slott (Cantecroy, Koeisteert og Ten Dorpe) og noen få gårder (Schranshoeve og Diezegemhoeve).[2]
På 1890-tallet ble industrialiseringsprosessen igangsatt, inkludert grunnleggelsen av sykkel- og bilfirmaet Minerva (som gikk konkurs i 1934) og fotofirmaet Gevaert (som fusjonerte med det tyske selskapet Agfa i 1964). Dette førte til en økning i befolkningen.[2]
På grunn av økt befolkningstetthet og urbanisering fikk Mortsel bystatus i 1999.
Bombingen i 1943: 5. april 1943 slapp 95 amerikanske fly totalt 774 bomber over Mortsel, og jevnet Oude-God-kvartalet med jorden. Bombene var egentlig ment for ERLA-fabrikkene (tidligere Minerva-fabrikkene), som ble brukt av den tyske okkupanten under krigen til å produsere flydeler. Imidlertid traff bare fire bomber sitt mål; 33 andre landet i omkringliggende boligområder. 936 mennesker ble drept i angrepet, noe som gjør det til det dødeligste bombeangrepet i Belgia under andre verdenskrig.[3]
Personer fra Mortsel
[rediger | rediger kilde]Söhne und Töchter der Stadt
[rediger | rediger kilde]- Henri Lemaître (1921–2003), apostolisk nuntius
- Ivo Michiels (1923–2012), forfatter
- Eric Walter Elst (1936–2022), astronom
- Linda Van Tulden (* 1952), filmprodusent
- Gery Verlinden (* 1954), racerkjører
- Koen Lenaerts (* 1954), rettsviter, dommer
- Luc Tuymans (* 1958), maler
- Bart De Wever (* 1970), politiker
- Eva Van der Gucht (* 1977), skuespillerinne
- Werner Scheltjens (* 1978), historiker
- Tim Mielants (* 1979), filmregissør og dreiebiokforfatter
- Matthias Casse (* 1997), judoka
- Pieter-Jan Hannes (* 1992), atlet
- Dystinct (* 1998), R&B-sanger og rapper
- Anuna De Wever Van der Heyden (* 2001), klimaaktivist
- Daniel Dardha (* 2005), sjekkspiller
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Wettelijke bevolking per gemeente, per geslacht in 2011 en 2012 av Statistics Belgium» (på fransk). Besøkt 31. august 2014.
- 1 2 «Mortsel». Inventaris Onroerend Erfgoed. Besøkt 1. juli 2016.
- ↑ «Bombing of Mortsel» (på nederlandsk). 3. september 2015. Besøkt 1. juli 2016.
