Norges grunnlov § 16

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Norges grunnlov § 16 er den sekstende paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Etter den siste grunnlovendringen av 21. mai 2012 gjør den til lov at innbyggere i Norge har religionsfrihet, og at Den norske kirke fortsetter å være en folkekirke og understøttes som folkekirke av av staten.[1] Den gjør også til lov at alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes på lik linje. Første ledd om religionsfrihet er overført fra § 2 slik denne ble formulert etter grunnlovsendring av 4. mai 1964.

Før revisjonen i 2012 definerte paragrafen Norges konge som den øverste leder for den evangelisk-lutherske kirke, slik den tidligere var definert i Norges grunnlov § 2 som Norges statsreligion. I praksis innebar dette at biskoper og proster i Den norske kirke ble utnevnt av Kongen i statsråd, og at staten gjennom det norske storting kunne styre kirken og til en viss grad harmonisere dens teologi med norsk lov.

Den opprinnelige paragrafen lød:

SitatKongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.Sitat

Grunnlovsendringen av 21. mai 2012 endret §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27.[2] Ordlyden i den reviderte § 16 er som følger:

SitatAlle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.Sitat

[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Interpellasjon fra representanten Svein Harberg til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren: «Den 21. mai 2012 ble Grunnloven endret som et resultat av stat/kirke-forliket. I den forbindelse ble begrepet «folkekirke» innført. Mange bruker begrepet positivt, men forståelsen av innholdet synes å være ulik. En avklaring er avgjørende for en god dialog mellom regjeringen og Den norske kirke. Også for andre tros- og livssynssamfunn er dette en viktig avklaring da økonomisk likebehandling ligger som et grunnleggende og lovfestet prinsipp for de årlige overføringer til disse. Hvordan vil statsråden følge opp for å få på plass en felles politisk forståelse og avklaring av hva som ligger i begrepet «folkekirke», slik at det kan etableres et avklart felles grunnlag for den videre utvikling og finansiering av både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Hvilke oppgaver skal folkekirken ha, hvilken organisasjon krever dette, og hvilke forventninger mener statsråden Stortinget har lagt til grunn for departementets dialog med kirken?» Stortinget - Møte tirsdag den 12. februar 2013 kl. 10 Stortinget.no
  2. ^ Ikke lenger statskirke, Kirkeaktuelt, 27. april 2012
  3. ^ Kongeriket Norges Grunnlov §16, Lovdata.no oppdatert bokmål språkform. besøkt 10.08.2015 «§ 16. Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»