Gottfrid Billing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gottfrid Billing
Billing, Gottfrid - porträtt- AF.jpg
Født29. april 1841[1]
Önnestads församling[1]
Død14. januar 1925 (83 år)
Lunds domkyrkoförsamling[1]
Gravlagt Norra kyrkogården, Lund
Barn Einar Billing
Beskjeftigelse Prest, teolog, universitetslærer, politiker
Parti Moderaterna, Protektionistiska majoritetspartiet
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Lund
Utmerkelser Serafimerordenen

Axel Gottfrid Leonard Billing (født 29. april 1841 i Önnestad, Kristianstads län, død 14. januar 1925[2]) var kirkemann og politiker (konservativ).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gottfrid Billing var sønn av Magnus Billing og Hedvig Charlotta Collin. Han ble i 1868 gift med Frida Bing, og ble far til Einar Billing.

Professor, biskop[rediger | rediger kilde]

Gottfrid Billing var professor i praktisk teologi ved Lunds universitet 1881, biskop i Västerås 1884 og biskop i Lunds stift 1898. Da en ny erkebiskop skulle utses i 1900 fikk Gottfrid Billingspørsmål om han ville stille opp etter Anton Niklas Sundberg, et tilbud han takket nei til.

Som hoffpredikant kom Billing til å stå kongehuset og ikke minst kong Gustaf V svært nære. Han var en velsett gjest på Stockholms slott og delte omtrent samme politiske oppfatning som kongen selv.

Teologisk stod Billing innen kirken for et konservativt bibelsyn. I en debatt som pågikk innen Svenska kyrkan omkring 1908-1910 angående djevelens eksistens forfektet Billing den mening at djeveuen fantes ettersom Frelseren selv hadde sagt så, dette i strid mot blant andre Nathan Söderblom som mente at debatten om djevelens eksistens var dumheter.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Gottfrid Billing representerte en meget konservativ politisk oppfatning som iblant er blitt kalt oscariansk etter kong Oscar II.

Han var riksdagsmedlem i första kammaren 1889-1906 og 1908-1912.

Til bondetåget i 1914 sendte han kongen et stort gratulasjonstelegram der han lykkønsket kongen og gav sin fulle støtte til kongens handlemåte. I riksdagsdebattene motsatte han seg ethvert forslag som innebar utøket allmenn stemmerett; polemikken rettet seg ikke minst mot liberalerne i kammeretn som han så som den største trusselen mot samfunnet.

Svenska akademien[rediger | rediger kilde]

Billing ble innvalgt i Svenska Akademien i 1900 og tok sete på stol nummer 15 etter Anton Niklas Sundberg i desember samme år.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]