Kristen folkehøgskole

Kristen folkehøgskole refererer til den delen av folkehøgskolebevegelsen der skolene har valgt et kristent grunnsyn. Av landets 84 folkehøgskoler (2021) er 34 kristne folkehøgskoler, som er tilknyttet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole, mens de øvrige frilynte folkehøgskolene er tilknyttet Informasjonskontoret for folkehøgskolen.

Hver enkelt skole kan likevel ha ulik profil og verdigrunnlag. De kristne folkehøgskolene vil i tillegg til de vanlige fagene som regel ha noe kristendomsundervisning og morgensamlinger med kristent innhold. I tillegg legges det ofte opp til aktiviteter med kristent fokus på fritiden som er frivillig for elevene å delta på. Både frilynte og kristne folkehøgskoler rekrutterer elever med ulike interesser, livssyn og ståsted. De fleste kristne folkehøgskolene eies av stiftelser eller en eller flere misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra 1893 til 1936 ble 30 kristne internatskoler for ungdom etablert som et eget skoleslag kalt kristelige ungdomsskoler. Blant disse var Sagavoll først ute, og Risøy sist ute. Da en ny felles lov om folkehøgskoler ble innført i 1949^[1], ble disse kristelige ungdomsskolene slått sammen med fylkesskoler og opprinnelige folkehøgskoler til ett felles skoleslag. Da ble alle disse skolene definert som folkehøgskole. Etter 1952 har det kommet til ytterligere 11 kristne folkehøgskoler, som dermed ikke har en forhistorie som ungdomsskoler. Blant disse var Lundheim først ute i 1952 og Sjøholt sist ute i 2020. Underveis har noen av skolene blitt nedlagt, slik at det i dag er totalt 34 kristne folkehøgskoler med ulik bakgrunn og historie, men med felles tilknyting til Informasjonskontor for kristen folkehøgskole^[2] og som dermed utgjør den kristne greina av dagens folkehøgskolebevegelse i Norge.