Flattum
Flattum er et navn som er uløselig knyttet til historien om byen Hønefoss på Ringerike. Navnet stammer opprinnelig fra en husmannsplass under urgården Ask, men det var nok ingen alminnelig husmannsplass. Flattums eierskap hang nemlig tett sammen med eierskapet av krongodset Ask.
Den første i Flattum-ætta vi kjenner til er Knud Flattum, som trolig var født omkring 1670 og døde i 1756. Han var gift med ei Siri Toresdatter og hadde flere barn, blant annet ei datter som het Aase. Aase Knudsdatter (1710–1772) ble i 1730-årene gift med en Halvor Pedersen (ca. 1713–1755) og disse overtok Flattum etter hennes foreldre. Da Halvor døde hadde paret tre sønner, hvorav den eldste var cirka 22 år gammel. Enken satt på Flattum ei tid, men avstod den til eldstesønnen Lars Halvorsen Flattum (1734–1788) i 1760-årene. I 1765 blir Lars gift med Mari Trulsdatter Ask, som var datter av Truls Ask den eldre og kona Sidsel Eriksdatter og derfor søster av Jens Trulsen Ask, som arvet storgården Ask etter sine foreldre.[1]
I 1772 ble Flattum skilt ut fra Ask som et selvstendig småbruk, i det Jens Trulsen Ask selger ut én åttendepart av landskylda på Ask, noe som omfattet såvel Flattum som andeler i hovedbrukets skog og utmark. Kjøper var svogeren Lars Halvorsen, som var gift med søsteren Mari. Lars selger Flattum videre til Hans Andersen Flattum på Skjærdalen i 1783, men sønnen til Lars anla 4. august 1794 odelssøksmål å fikk tilbake Flattum, som han beholdt til han solgte den til Lars Christiansen Ask i 1844, men uten skog og utmark. Lars Christiansen Ask solgte den videre til Ole Torstensen Karlsrud i 1861. Han eide Flattum til i 1903, men solgt den da til Edvard P. Karlsrud. På den tiden hadde Flattum fått bruksnummer 8 og hadde ei skyld på 2,25 skyldmark. Edvard eide Flattum i fem år og solgte den videre til Frithjof Halvorsen i 1908, som ganske snart samme året solgte den videre til Thor Odegard Omejer, som da satt på Ask og la den inn under denne igjen.[1]
Det skal også nevnes at oppsitterne på Flattum etter hvert la under seg hele Ask. Flattum i Strandefjerdingen må imidlertid ikke forveksles Flattum i Ullerål, selv om navnene henger tett sammen.
Flattum lå på toppen av Flattumsbakken på Stranden, også kalt Strandefjerdingen. I dag forbinder ringerikinger flest Stranden med nå nedlagte Stranden skole ved det lille tettstedet Ask i Ringerike kommune. Tettstedet er oppkalt etter urgården Ask, som innbygdingene har gitt kallenavnet Ask gods, fordi våningshuset ligner et slott.
Flattumsbakken er den lille bakken som går opp fra den tidligere brua over elva Sogna og ender i Kapellveien, som går parallelt med Randsfjordbanen bort til der Ask stasjon lå tidligere. Bygningsmassen på Flattum lå mellom Randsfjordbanen og Ask kapell,[2] men bygningsmassen ble slettet i 1960. I årene 1926–1933 ble hovedhuset brukt som vert for det som siden ble til Ringerike Folkehøgskole. Skolen hadde på det meste over 200 elever. Den ble flyttet til Løken skole i Hole fra høsten 1933, samtidig som byggingen av en ny skole tok til på Helgesbråten. Etter dette ble Flattum utleid til boligformål i noen år, før den ble revet. I dag er plassen der hovedbygget sto tatt i bruk som muslimsk gramplass.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Flattum, en plass i Ullerål
- Flattumveien, en vei i Ullerål
- Flattum poståpneri, et tidligere underpostkontor i Ullerål, etablert i 1973
- Flattums gate, ei bygate i Hønefoss
- Flattum Gjestgiveri, som ble til Jernbanehotellet og senere Grand Hotel Hønefoss
- Riddergården, en løkkegård fra 1700-tallet som opprinnelig ble kalt Flattumgården og var ei skjenkestue
- Ringerike Folkehøgskole holdt til på Flattum i sju år, fram til våren 1933
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Lagesen, A. (1935). Ringerikske slekter III. Oslo: Grøndahl. s. 15–16 (om Ask) og 97–99 (om Flattum).
- ^ a b Halvard Lundstad og Johnny Andersen (2015) Stedsnavnregistrering på Ask. Heftet Ringerike, 2015 (87)48–49. ISBN 978-8293113-07-2 Besøkt 2022-08-23