Finntelg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Finntelg
Finntelg
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gymnocarpium continentale
Norsk(e) navn: finntelg
Hører til: Småtelgslekten,
Storburknefamilien,
Polypodiales,
bregneplanter,
karplanter,
landplanter,
planter
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Finntelg (latin: Gymnocarpium continentale) er slekt av bregner innenfor småtelgslekten i storburknefamilien (Woodsiaceae). Den kan i Norge også danne hybrid med fugletelg. På engelsk heter finntelg «Eastern Oak fern»

Finntelg er en liten, 10-30 cm høy bregne, med krypende jordrøtter. Stilken gjør en liten sving og vokser opprett med en tredelt bladplate, hvorav de to nedre hovedfinnene er klart mindre enn den midtre (øvre), alle hovedfinnene er en til to ganger finnete. Småfinnene har symmetriske fliker om midtnerven.

Bladskaftet er nederst mørk brunt, med noen lyse skjell. Bladet er mattgrønt eller friskt mellomgrønn, og har endel spredte kjertelhår under og på bladstilken og finnestilkene. På hovedfinnene nederst peker småflikene framover. Sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium).

Finntelg vokser i bergskrenter, i krattskog og på basisk jord. Sjeldnere på litt åpen lynghei. Den vokser i Finnmark, men utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget reduserte bestanden.[1] Ellers vokser den på den nordlige halvkulen inklusive Nord-Amerika.

Hybriden Gymnocarpium continentale x dryopteris vokser i Nord-Troms og Finnmark. Den er steril og formerer seg ikke. Hybriden er funnet i Nordreisa, Alta og Kautokeino.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lid & Lid, Reidar Elven (red), Norsk Flora, 7.utgåva, Samlaget, Oslo 2007, side 130.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]