Alta-Kautokeinovassdraget
| Alta-Kautokeinovassdraget | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommuner | Alta, Kautokeino | ||
| Lengde | 229 km | ||
| Nedbørfelt | 8 963 km² | ||
| Middelvannføring | 101 m³/s | ||
| Start | Bajit Vuohcetjávri | ||
| Munning | Altafjorden | ||
| Sideelver | Eibyelva, Gargiaelva, Mázejohka, Lahpojohka, Čábardasjohka, Siebejohka, Bizejohka, Luhppojohka, Hávgajohka | ||
Alta-Kautokeinovassdraget er ei elv i Finnmark som starter på Finnmarksvidda ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms, og renner ut i Altafjorden. Elva er 229 km lang og har et nedslagsfelt på 8963 km². Elva er med dette Norges 11. lengste og Finnmarks 3. lengste. Når en ser på nedslagsfelt er elva Norges 6. største og Finnmarks 3. største.[1] Elva renner igjennom Kautokeino kommune og Alta kommune. Øvre del av elva ned til Alta kraftverk heter Guovdageaineatnu / Kautokeinoelva og nedre del heter Álttáeatnu / Altaelva.
Elva ble kjent under utbyggingen av Alta kraftverk, og demonstrasjonene mot utbyggingen, særlig i årene 1979–1981.
Brukere av vassdraget[rediger | rediger kilde]
Det drives utstrakt fiske i hele vassdraget. Vassdraget brukes også som transportåre med båt, primært til privat bruk, men også noe turisttrafikk. Grunnvannet fra vassdraget blir brukt til drikkevannsuttak flere steder. Største vannverk er Alta vannverk som pumper ut grunnvann til bruk i Alta by. I vassdraget er det to kraftverk, Alta kraftverk som eies av Statkraft SF og Čábardasjohka kraftverk som eies av Ymber.
Verneområder[rediger | rediger kilde]
De delene som ikke er utbygget ble i 1980 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[2]
Det finnes to naturreservater i vassdragets nedbørsområde, og det er Goskamark naturreservat i Alta kommune og Máze naturreservat i Kautokeino kommune. Flere områder er foreslått vernet.
Bebyggelse[rediger | rediger kilde]
Det er lite bebyggelse langs elva da den renner for det meste på Finnmarksvidda. Hovedtyngden av bebyggelse i nedbørsfeltet finnes i området rundt Alta. Det bor anslagsvis 7000–8000 mennesker i nedbørsfeltet til vassdraget.[3]
Tettsteder ved vassdraget:
- Alta
- Øvre Alta
- Eiby
- Storelvdalen
- Gargia
- Máze
- Heammogieddi
- Mieron
- Guovdageaidnu/Kautokeino
- Siebe
- Áidejávri
- Ákšomuotki/Økseidet
Elver og sideelver[rediger | rediger kilde]
johka = elv på samisk
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Sautso, Nord-Europas største canyon.
- Alta kraftverk, Norges mest omstridte vanndam på 110 meter.
- Pikefossen (Nieidagorži), en 8 meter høy foss 18 km sør for Máze.
Fiskeslag[rediger | rediger kilde]
Nedenfor Alta kraftverk er i tillegg disse sortene:
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Statistikk fra NVE Arkivert 24. november 2005 hos Wayback Machine.
- ^ «212/2 Alta-Kautokeinovassdraget uten Altautb. (Guovdageaineatnu)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 13. oktober 2021.
- ^ Side 21: Rapport om Altavassdraget og Altafjorden[død lenke]