Diosdado P. Macapagal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diosdado P. Macapagal

Diosdado Pangan Macapagal (født 20. september 1910 i Lubao, Pampanga, Filippinene, død 21. april 1997 i Manila) var filippinsk politiker.

Diosdado P. Macapagal var sønn av forfatteren Urbano Macapagal og Romana Pangan.

I 1929 begynte han å studere ved University of the Philippines, og senere ved University of Santo Tomas i Manila der han jok juridisk eksamen i 1936. Han tok juridisk doktorgrad i 1957.

Før han slo inn på den politiske løpebane hadde Macapagal vært advokat i Manila. Han støttet opp under motstandskampen mot japanerne under den annen verdenskrig. I 1948 var han annensekretær ved den filippinske ambassade i Washington, DC i USA. I 1949 ble han valgt til kongressmann, et verv han hadde til 1956. I 1957 ble han visepresident under president Carlos P. Garcia.

Han ble valgt til president for Filippinene i 1961 som kandidat for en koalisjon av liberale og progressive. Han la vekt på kampen mot korrupsjon og grådighetskultur. For å stimulere den økonomiske vekst, fulgte han rike rådgiveres råd om å la pesoen flyte fritt. Denne pengepolitikken førte til at statsbanken ble tappet for mange millioner peso under hvert år av hans presidentperiode. Hans reformtiltak ble blokkert i kongressen og senatet av nasjonalistpartiet, som dominerte disse organene på den tid. I 1975 tapte han presidentvalget mot Ferdinand Marcos.

I 1979 organiserte han partiet National Union for Liberation i opposisjon mot president Marcos.

Hans datter, Gloria Macapagal-Arroyo, er idag Filippinenes president. Hun ble gjenvalgt til en annen presidentperiode den 10. mai 2004.


Forgjenger:
 Carlos P. Garcia 
President på Filippinene
Etterfølger:
 Ferdinand Marcos