Diosdado P. Macapagal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Diosdado P. Macapagal
Diosdado Macapagal USS Oklahoma City 1962 cropped.jpg
Født28. september 1910[1][2][3]Rediger på Wikidata
LubaoRediger på Wikidata
Død21. april 1997[1][2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Heroes' CemeteryRediger på Wikidata
Gravlagt Heroes' CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Eva Macapagal, Purita MacapagalRediger på Wikidata
Barn Gloria Macapagal-Arroyo, Arturo MacapagalRediger på Wikidata
Utdannet ved University of the Philippines, University of Santo TomasRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politikerRediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet FilippineneRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Isabella den katolskes orden, Sikatuna-ordenen, Rajamitrabhornordenen, Nishan-e-Pakistan, storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storbånd av Krysantemumsordenen, storkors i særlig utførelse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1963)Rediger på Wikidata
Signatur
Diosdado P. Macapagals signatur

Diosdado Pangan Macapagal (født 20. september 1910 i Lubao i provinsen PampangaFilippinene, død 21. april 1997 i Manila) var en filippinsk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Diosdado P. Macapagal var sønn av forfatteren Urbano Macapagal, som skrev på det regionale språket kapampangan, og hans hustru Romana Pangan. Han var deres tredje av fem barn. Familien var fattig.[4] Diosdado var en fjern etterkommer etter Don Juan Macapagal, fyrste av Tondo, som var oldebarn av den siste regjerende lakan av kongeriket Tondo, Lakan Dula.[5]

I 1929 begynte han å studere ved University of the Philippines, og senere ved University of Santo Tomas i Manila der han jok juridisk eksamen i 1936. Han tok juridisk doktorgrad i 1957.

Tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Før han slo inn på den politiske løpebane hadde Macapagal vært advokat i Manila. Han støttet opp under motstandskampen mot japanerne under den annen verdenskrig. I 1948 var han annensekretær ved den filippinske ambassade i Washington, DC i USA.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble han valgt til kongressmann, et verv han hadde til 1956. I 1957 ble han visepresident under president Carlos P. Garcia.

President: Diosdado P. Macapagal ble valgt til president for Filippinene i 1961 som kandidat for en koalisjon av liberale og progressive, og beseiret Carlos Garcia som prøvde å bli gjenvalgt. Han la vekt på kampen mot korrupsjon og grådighetskultur. For å stimulere den økonomiske vekst, fulgte han rike rådgiveres råd om å la pesoen flyte fritt, frikoplet fra den amerikanske dollar. Denne pengepolitikken førte til at statsbanken ble tappet for mange millioner peso i hvert år av hans presidentperiode.

De landreformer han igangsatte viste seg å være av liten betydning. Hans reformtiltak ble blokkert i kongressen og senatet av nasjonalistpartiet, som dominerte disse organene på den tid. I 1965 tapte han presidentvalget mot Ferdinand Marcos.

I 1979 organiserte han partiet National Union for Liberation i opposisjon til president Marcos.

Hans datter, Gloria Macapagal-Arroyo, er Filippinenes president. Hun ble gjenvalgt til en annen presidentperiode den 10. mai 2004.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Diosdado Macapagal, biography/Diosdado-Macapagal
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Diosdado Macapagal, 00000008246
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Diosdado Macapagal, w6dz4n2g
  4. ^ «Diosdado Macapagal biography». The Macapagals. Arkivert fra originalen 17. september 2008. Besøkt 9. august 2009. 
  5. ^ "The Houses of Lakandula, Matanda, and Solayman (1571–1898): Genealogy and Group Identity". Philippine Quarterly of Culture and Society 18. 1990.


Forgjenger:
 Carlos P. Garcia 
President på Filippinene
Etterfølger:
 Ferdinand Marcos