Sergio S. Osmeña

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sergio S. Osmeña

Sergio S. Osmeña (født 9. september 1878 i CebuDe filippinske øyer, død 19. oktober 1961 i Quezon City) var filippinsk statsmann og president for samvelderegjeringen forut før landet fikk full uavhengighet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sergio var sønn av Juana Osmeña y Suico, som skal ha vært bare 14 år ved hans fødsel. Gtunnet omstendighetene forble farens identitet en familiehemmelighet. Skjønt det å være et uekte barn (foeldrene fiftet seg aldri) klarte han å hevde seg godt i samfunnslivet. Osmeñafamilien var en rik og toneangivende kinesisk-filippinsk klan med store forretningsinteresser i Cebu, og de hadde ikke problemer med å vedkjenne seg ham, og han gjorde det godt i lokalsamfunnet.

Han begynte på det katolske presteseminaret San Carlos i Cebu i 1889 og fortsatte studiene (men ikke lenger som prestekandidat) med å ta bakkalaureat ved San Juan de Letran-kollegiet. Hans skolegang fikk et avbrudd ved utbruddet av Den filippinske revolusjon i 1896. Under revolusjonen var han redaktør for den militant nasjonalistiske spanskspråklige avis El Nuevo Día i Cebu.

Sergio Osmeña ble deretter juristutdannet fra Santo Tomás-universitetet i Manila med eksamen fra 1903.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

President Sergio Osmeña (november 1943)

I 1904 utnevnte amerikanerne ham til guvernør for provinsen Cebu og fiscal (statsadvokat) for provinsene Cebu og Negros Oriental. To år etter ble han også folkevalgt til guvernør for Cebu (3. mars1906 – han var da 28 år gammel). I 1907 ble han valgt til den første filippinske foresamling under det amerikanske velde og var dets ordfører (speaker) fra 1916 til 1923, da han ble valgt til senator for Cebu.

Sergio S. Osmeña grunnla det filippinske nasjonalistparti (Partido Nacionalista), som skulle spille en sentral rolle i landets politiske liv. Osmeña var partiets leder til 1921, da han ble etterfulgt av Manuel L. Quezon.

Osmeña ledet flere av forhandlingsdelegasjonene i USA som fikk utvirket at Filippinene i 1935 fikk samveldestatus og samtidig tilsagn om full selvstendighet etter ti år. Han ble valgt til visepresident for det filippinske samveldet to ganger, 1935 og 1941.

President[rediger | rediger kilde]

Han ble president for eksilregjeringen (med sete i Washington D.C.) under den japanske okkupasjon da president Manuel L. Quezon døde den 1. august 1944. Han stilte til presidentvalgene i 1946 da Filippinene skulle få full uavhengighet, men tapte for Manuel A. Roxas.

Osmeña trakk seg så tilbake til hjembyen Cebu. Han døde den 19. oktober 1961 på et sykehus i Quezon City, 83 år gammel.

Hans første kone (fra 1901) var Doña Estefania Chiong Veloso (død 1918). De fikk åtte barn. Han giftet seg på nytt i 1920, med Doña Esperanza Limjap, og de fikk tre barn sammen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cullinane, Michael, Ilustrado Politics: Filipino Elite Responses to American Rule, 1898–1908, Ateneo de Manila University Press, 2004, ISBN 971-550-439-6
  • Zaide, Gregorio F. (1984). Philippine History and Government. National Bookstore Printing Press. 



Forgjenger:
 Manuel L. Quezon 
President på Filippinene
Etterfølger:
 Manuel A. Roxas