William Petty (britisk merkantilist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
William Petty

William Petty (født 27. mai 1623 i Romsey i grevskapet Hampshire, død 16. desember 1687 i London) var en økonom, vitenskapsmann og filosof. Karl Marx regnet ham for å være stamfaren til den engelske nasjonaløkonomien.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Petty drog allerede i en alder av 15 år i handels- og studieøyemed til Normandie, og studerte senere på hollandske og franske skoler.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1648 professor i anatomi ved Universitetet i Oxford og deretter embedslege i Irland (generalkirurg for hæren), hvor det ble ham pålagt å sørge for en oppmåling og fordeling av konfiskerte irske landegods. Han hadde flere andre kontorer, især i Irland, sluttet seg til restaurering i 1660, og ble slått til ridder av kong Charles II av England.

Petty, der opbyggede en betydelig formue i jordspekulation og succesfuld skibsbygning, deltog i dannelsen af Royal Society. Inden for statistik udviklede han den nøjagtige, numeriske metode inden for samfundsvidenskab, en metode som han navngav politisk aritmetik.

I økonomi var Petty en forløper for den induktive statistiske metode; han må avgjort betegnes som merkantilist, selv om han til tider avvek fra de merkantilistiske synspunkter, for eksempel fra den mer primitive merkantile opposisjon mot eksport av edelmetaller. I estimeringen av arbeidskraft foregrep han Adam Smith i meget, således verditeorien, hvor han mente at et objekts verdi helt er avhengig av den mengde arbeide som dens fremstilling krevde, og i husleie, hvor han så en overskuddsinnkomst, men ikke synes å ha hatt noen tanke om den fallende jordens produktivitet. Samtidig som at han var en glødende tilhenger av full religionsfrihet havde han formentlig under innflytelse av Thomas Hobbes erhvervede uytalte sympatier for et sterkt sentralistisk statssystem.

Hans Treatise on Taxes and Contributions (1662) gir et verdifullt bidrag til beskatningslærens historie. En rekke Essays in Political Arithmetic, utgitt mellom 1671 og 1687, har betydning som rikholdige kilder for sosiologiske kjensgjerninger vedrørende befolkningsforholdene i samtiden, og Political Survey or Anatomy of Ireland (1672) er ved sin merkelig inngående statistiske redegørelse for landets eiendomsforhold et historisk dokument av rang.

William Petty utgav en forbedret redaksjon af sin venn John Graunts grunnleggende skrift Natural and Political Observations upon the Bills of Mortality (1662, femte utgave 1676), hvis forfatterskap av den grunn til tider er tilskrevet Petty selv. Hans ideal var å gøre den politiske aritmetikk til en eksakt vitenskab, hans metode var den direkte iakttagelse og den nøyaktige oppsummering av ordnede fakta.

Petty interesserte seg først og fremst for å finne befolkningens fordoblingsperiode, som han etter heller fantastiske beregninger anslo til 40 år. Petty prøvde også på forskjellige måter å beregne Londons folkemengde, som han 1686 anslo til 650 à 700.000 innbyggere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karl Marx: Til kritikk av den politiske økonomien. Franz Duncker, 1859; MEW Bd. 13, S. 38f. Anm. *.