Ferdinand Piëch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ferdinand Piëch
Ferdinand Piech by Stuart Mentiply.jpg
FødtFerdinand Karl Piëch
17. april 1937[1][2][3]Rediger på Wikidata
Wien[4]Rediger på Wikidata
Død25. august 2019[3]Rediger på Wikidata (82 år)
Rosenheim[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Ursula PiëchRediger på Wikidata
Far Anton PiëchRediger på Wikidata
Mor Louise PiëchRediger på Wikidata
Utdannet ved Eidgenössische Technische Hochschule ZürichRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Oppfinner, bedriftsleder, gründer, universitetslærer, ingeniør, industrieier, konstruktør, næringslivslederRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike, Forbundsstaten Østerrike, Nazi-TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Delstaten Niedersachsens medalje, Wilhelm-Exner-medaljen (2002), Karmarsch-Denkmünze (2001), storkors av Republikken Italias fortjenstorden, honorary doctor of ETH Zürich, honorary doctor of the Vienna Technical UniversityRediger på Wikidata

Ferdinand Karl Piëch (uttales på tysk: [ˈpiː.ɛç]; født 17. april 1937 i Wien, Østerrike, død 25. august 2019 i Rosenheim i Tyskland) var en østerriksk forretningsmann.

Han var barnebarn av Ferdinand Porsche og sønn av Louise Piëch, søster av Ferry Porsche. Piëch var direktør for Volkswagen, og han var blant annet den som bestemte at Bugatti Veyron skulle settes i produksjon.[trenger referanse] Piëch hadde 13 barn med flere kvinner.[6]

Piëch fikk sin ingeniørtittel i 1962, etter en hovedoppgave om utviklingen av en Formel 1-motor. Samtidig var Porsche involvert i F1, og utviklet blant annet en åttesylindret motor for Porsche 804.

Piëch vant prisen Car Executive of the Century i 1999.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mens han ledet Volkswagen ble Piëch kjent for sine aggressive grep mot andre markeder. Han løftet merkene Volkswagen og Audi inn i et høyere segment, med stor suksess. Han gikk også etter nye merkenavn, og kjøpte blant annet Lamborghini for Audi, samt reetablerte Bugatti Automobiles SAS. Hans kjøp av britiske Rolls-Royce og Bentley var mer kontroversielt. Etter å ha kjøpt fabrikkene i Crewe, England ble Volkswagen nektet rettighetene til Rolls-Royce-merkenavnet. Piëch hevdet senere at han kun ønsket Bentley-navnet, men tapet av Rolls-Royce til rivalen BMW ble sett på som et stort nederlag.

Piëch klarte også å redde Volkswagen på det amerikanske markedet. Hans forgjenger, dr. Hahn, hadde lenge forsøkt å hente inn tapte markedsandeler i USA og Canada, som han hadde bygget opp som leder for Volkswagen of America fra 1958 til 1965, men mislyktes. Piëch bidro til å snu Volkswagens utvikling ved å sette Volkswagen New Beetle i produksjon, en modell som fra 1998 ble en stor suksess i USA.[6]

Hos Porsche sto Piëch bak store endringer. Han sørget for at racerførernes plassering i bilen ble endret fra venstre til høyre, fordi dette ble sett på som en stor fordel på baner som gikk med klokka, noe de fleste gjorde. Fra hovedsakelig å bygge små racerbiler med omkring 2 liters sylindervolum overrasket Porsche mange, og gjorde en risikabel investering, da de startet byggingen av 25 Porsche 917 med 5-liters motor. Piëch startet også utviklingen av en 16-sylindret motor, ment for CanAm-serien, men ble nektet sjansen til å prøve den i løp fordi den eksisterende 12-sylindrede motoren var enklere, kraftigere og meget vellykket. Tre tiår senere, som direktør for Volkswagen, insisterte Piëch på å bygge den svært ambisiøse Bugatti Veyron, med en turboladet, 16-sylindret motor, 1 001 hestekrefter og en toppfart på over 400 kilometer i timen. Disse tallene var nær, eller til og med høyere, enn tallene på Porsche 917 og andre løpsbiler. Piëch sto også bak luksus-sedanen Volkswagen Phaeton, som var ment å konkurrere med biler som Mercedes-Benz S-Klasse.

Eierskap i Porsche[rediger | rediger kilde]

Piëch eide omkring 13 % av Porsche. For å hindre krangel mellom de mange familiemedlemmene ble det tidlig i 1972 bestemt at intet medlem av Porsche-familien skulle tillates å være involvert i den daglige driften av selskapet. Til og med selskapets grunnlegger, Ferry Porsche (Piëchs onkel), trakk seg da denne avgjørelsen ble tatt. Dette gjorde også at Piëch hoppet over til Audi.

Død[rediger | rediger kilde]

Piëch falt om i en restaurant og ble erklært død på et sykehus i Rosenheim den 25. august 2019.[8]

Ved lanseringen i september 2019, ga man den lynhurtige Lamborghini Sián tilnavnet «FKP 37» (FKP=Ferdinand-Karl Piëch, 37=fødselsår).[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Ferdinand Piëch, piech-ferdinand
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ferdinand Piech, 00000014602
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  5. ^ https://focus.de/finanzen/boerse/ehemaliger-vw-chef-bericht-ferdinand-piech-ist-tot_id_11072870.html
  6. ^ a b c «Ferdinand Piech, longtime Volkswagen patriarch, dies at 82». Mainichi Daily News (engelsk). 27. august 2019. Besøkt 27. august 2019. 
  7. ^ Farrer, Martin; agencies (27. august 2019). «Ferdinand Piech, Porsche patriarch and VW saviour, dies at 82». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. august 2019. 
  8. ^ «Ex-Chef von Volkswagen: Ferdinand Piëch ist tot». Spiegel Online. 26. august 2019. Besøkt 27. august 2019. 
  9. ^ Lamborghini Sian FKP 37 Honors Ferdinand Piëch At Frankfurt fra motor1.com den 10. september 2019.