Fengselskonflikten i Tromsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fengselskonflikten i Tromsø har sin bakgrunn i flere konkrete hendelser, den første i april 2005. En ung kvinnelig fange begikk selvmord under soning i Tromsø fengsel. Fengselslege Heidi Berg-Houmb hadde kort tid i forveien anbefalt at pasienten ble overflyttet til fellesskapsavdeling fordi hun fikk økende panikkangst under isolasjon. Fengselsledelsen valgte å ikke etterkomme legens anmodning. På bakgrunn av denne og andre hendelser, varslet fengselslege Kjetil Karlsen tjenestevei om at medisinske råd ble tilsidesatt av ledelsen i Tromsø fengsel, og at liv og helse etter hans vurdering ble satt i fare.

Da varslingen ble offentlig kjent i mars 2008, besluttet fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen å nekte Karlsen adgang til fengselet. En uke etter utestengelsen ble han av sin arbeidsgiver, Tromsø kommune, suspendert, og fratatt alle oppgaver som fengselslege. I juni 2008 opphevet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning utestengelsen med øyeblikkelig virkning.

Fengselskonflikten i Tromsø har i perioden 2008-2010 versert i Stortinget, Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kriminalomsorgen, Påtalemyndigheten, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Tromsø kommune, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Legeforeningen, og har også fått bred dekning i media.

I kjølvannet av konflikten har Arbeidstilsynet foretatt et omfattende tilsyn av arbeidsmiljøet i Tromsø kommune, som har arbeidsgiveransvaret for helsepersonell i fengselet. På nasjonalt plan har konflikten ledet til at sentrale justis- og helsemyndigheter nå arbeider for å styrke helsetilbudet og rettsvern for pasienter i fengsel. En gruppe personer har anmeldt Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine. fengselsleder Eidissen, som nå er under politietterforskning, mistenkt for å ha forfalsket et sentralt dokument i saken.[trenger referanse]

Konfliktens prinsipielle sider[rediger | rediger kilde]

Fengselskonflikten i Tromsø avdekket en rutinesvikt i Kriminalomsorgen som svekker rettssikkerheten til pasienter i fengsel.[1] Konflikten berører prinsipper som innsattes rett til helsetjenester, plikt til å varsle når liv og helse settes i fare og beskyttelse ved varsling.

I 1987 innførte Norge, som det første land i verden, den såkalte «importmodellen» for helsetjenester i fengsel. Helsepersonell i fengsel er etter dette underlagt helse- og ikke justismyndighetens ansvarsområde, og fengselshelstjenesten er organisert som en del av den kommunale førstelinjetjenesten. Hensikten med ordningen er å sikre fengselshelsetjenesten en fri og uavhengig rolle i forhold til Kriminalomsorgen.

Bakgrunn: Fengselsledelsen tilsidesetter medisinske vurderinger[rediger | rediger kilde]

Konflikten i Tromsø fengsel har bakgrunn i flere episoder der fengselslegen anbefaler tilpasning av soningsforholdene for pasienter i Tromsø fengsel med alvorlig psykisk eller somatisk sykdom. Ved noen anledninger har fengselsledelsen tilsidesatt rådene, med dramatiske følger for pasientene som ble rammet. Ikke i noen av tilfellene var pasienten dømt for alvorlige allmennfarlige forhold.[2]

Selvmord[rediger | rediger kilde]

I april 2005 henger en ung kvinnelig fange seg på cella i Tromsø fengsel, en uke etter at fengselslegen anbefalte at hun ble overført fra enecelle til fellesskapsavdeling på grunn av økende panikkangst under isolasjon. Fengselsledelsen velger å ikke følge rådet. Ambulanse tilkalles når selvmordet blir oppdaget, men hjerte-lungeredning blir først igangsatt når ambulansepersonell ankommer. Hun erklæres død etter en uke på respirator ved Universitetssykehuset i Tromsø.[3] Fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen uttaler at fengselet har fulgt alle prosedyrer til punkt og prikke.[4]

Selvmordsforsøk[rediger | rediger kilde]

I juni 2006 velger fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen å ikke ta hensyn til klare advarsler fra behandlende psykiater og fengselslegen om overhengende selvmordsfare hos en domfelt mannlig pasient. Etter fengselslederens beslutning overføres han fra psykiatrisk sykehus til Tromsø fengsel, der han anbringes i enecelle uten tilsyn, og etter kort tid henger seg i eget belte. Selvmordsforsøket oppdages tilfeldig, og han overlever.[5]

Fengselslegens vurdering tilsidesettes igjen[rediger | rediger kilde]

I februar 2008 oppstår igjen en diskusjon mellom helseavdelingen og fengsesledelsen, denne gangen om hvorvidt en domfelt eldre mann er i stand til å gjennomføre soning. Fengselslegen vurderer at pasienten på grunn av alvorlig somatisk sykdom er soningsudyktig, og anbefaler 14 dagers soningsutsettelse. Bedømmelsen meddeles fengselets nestleder, som innvilger soningsavbrudd. Beskjed formidles til avdelingslege ved Universitetssykehuset i Tromsø, der pasienten er innlagt. Samme dag tar fengselsleder Eidissen telefonisk kontakt med avdelingsoverlegen ved sykehuset og meddeler at pasienten likevel skal overføres fra sykehus til fengsel.

Varsling[rediger | rediger kilde]

Etter selvmordsforsøket i 2006 henvender fengselslege Kjetil Karlsen seg til fengselslederen, og ber om en redegjørelse for hvilken informasjon fengselslederen forholdt seg til da hun tilsidesatte klare medisinskfaglige råd. Etter et halvt år svarer fengselslederen ved å legge frem dokumentasjon på at hun drøftet situasjonen med en navngitt psykiater dagen før den innsatte ble tilbakeført fra psykiatrisk sykehus til fengsel. Senere fremkommer opplysninger som tyder på at samtalen ikke fant sted, og at den fremlagte dokumentasjonen er forfalsket.[6]

Kriminalomsorgens varsles[rediger | rediger kilde]

I februar 2008 varsler fengselslegen til Kriminalomsorgen region nord om at den lokale fengselsledelsen gjentatte ganger tilsidesetter klare medisinskfaglige råd ˆ en praksis som etter hans vurdering setter liv og helse i fare. Den konkrete bakgrunnen for varslingen er at fengselslederen nok en gang tilsidesetter fengselslegens vurderinger, denne gang under diskusjon om soningsudyktighet på grunn av alvorlig somatisk sykdom. Det vises også til de tidligere hengningene i fengselet.

Helsemyndighetene varsles[rediger | rediger kilde]

Det blir etter hvert klart at kriminalomsorgen ikke av eget initiativ vil innhente nødvendig dokumentasjon for å undersøke hendelsene. Karlsen og hans kolleger i fengselshelsetjenesten varsler derfor overordnede helsemyndigheter: Helsetilsynet, Helsedirektoratet og helseminister Sylvia Brustad. Ingen av disse instansene tar initiativ til at hendelsene blir undersøkt. Nyutnevnt helseminister Bjarne Håkon Hanssen skriver at han «håper at situasjonen vi løse seg til det beste for alle parter».

Varslingen blir offentlig kjent[rediger | rediger kilde]

Avisa iTromsø blir kjent med brevet fra fengselshelsetjenesten til Kriminalomsorgen region nord, og skriver 1. mars 2008 at fengselslegen reiser spørsmål om fengselslederens vurderinger setter liv og helse i fare.

Justisministeren varsles[rediger | rediger kilde]

2010 henvender Karlsen seg direkte til justisminister Knut Storberget med orientering om hendelsene i Tromsø fengsel, og at de ennå ikke er vurdert ut fra et tilstrekkelig opplyst saksgrunnlag. Justisministeren orienteres videre om at mulig dokumentfalsk fra fengslesleders side ikke er etterforsket. Ministeren svarer at sakene er «grundig behandlet», og at han føler seg «trygg på at de vurderinger som er foretatt har vært forsvarlige».

Reaksjon på varslingen[rediger | rediger kilde]

Som en reaksjon på at varslingen blir offentlig kjent, beslutter fengselslederen den 25. mars 2008 å nekte fengselslege Karlsen adgang til fengselet. Konflikten får betydelig oppmerksomhet i lokale og nasjonale medier.

Utestengelse og suspensjon[rediger | rediger kilde]

Fengselslederen nekter Karlsen adgang til sin arbeidsplass i helseavdelingen i Tromsø fengsel, og hevder offentlig at han utgjør en sikkerhetsrisiko.[7] En uke senere følger Tromsø kommune opp utestengelsen ved å suspendere ham fra alle oppgaver som fengselslege. Kommunen begrunner suspensjonen med at de ønsker å opprettholde et godt samarbeidsklima med fengselslederen, og at dette blir umulig så lenge Karlsen er fengselslege.

Konflikten eskalerer[rediger | rediger kilde]

Fengselslederen får støtte fra sine overordnede i Kriminalomsorgen regionalt, førstestatsadvokat Lars Fause og forbundsleder Geir Bjørkli i Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund. Det uttrykkes full tillit til fengselslederen, og hun beskrives som en dyktig og betrodd medarbeider. Karlsen får støtte fra kollega fengselslege Steinar Robertsen, som sier opp sin stilling som fengselslege i protest mot kommunens håndtering av saken.[8]
Når daglig leder i fengselshelsetjenesten, Rønnaug Finnset, bekrefter samarbeidsproblemene mellom helseavdelingen og fengselslederen, reagerer Tromsø kommune med å tvangspermittere henne fra stillingen.
Professor Thomas Mathiesen og styret i Norsk forening for kriminal reform (KROM) skriver et åpent brev til statsråd Knut Storberget der de oppfordrer ham til å rydde opp i saken.[9] Stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker (H) tar situasjonen ved Tromsø fengsel opp med justisministeren, som velger å overføre spørsmålet til helseministeren som rette vedkommende.[10] Etter oppfordring fra årsmøtet i Troms legeforening engasjerer også Legeforeningen sentralt seg i saken.[11]

Utestengelsen oppheves[rediger | rediger kilde]

Fengselslegen søker privat juridisk bistand hos arbeidsrettsadvokat Nina Kroken ved Føyen advokatfirma. Kroken påpeker at fengselslederens utestengelsesvedtak er besluttet uten saksbehandling, faktiske undersøkelser eller juridiske grunnlag, og uten at Karlsen har hatt anledning til å uttale seg. Den 23. juni 2008 opphever Kriminalomsorgens sentrale forvaltning utestengelsen av Karlsen med øyeblikkelig virkning. Etter ytterligere et halvt års forhandling med Tromsø kommune får Karlsen tilbake oppgavene som fengselslege. I forliksforhandlingene representeres fengselslegen av advokat Kroken og Legeforeningens generalsekretær Terje Vigen og direktør Anne Kjersti Befring.

Fortsatte samarbeidsproblemer[rediger | rediger kilde]

Til tross for at utestengelsen er funnet lovstridig, og Karlsen har fått tilbake oppgavene som fengselslege, fastholder forbundsleder Bjørkli at det er uaktuelt for de ansatte i Tromsø fengsel å samarbeide med Karlsen. Betjentene i Tromsø fengsel vedtar i et allmøte at han ikke er ønsket tilbake på jobb i fengselet. Tromsø kommune er unnvikende og bidrar ikke til å løse konflikten.[12] Høsten 2009 gjenopptar Karlsen likevel sin jobb som fengselslege. Eidissen fratrer samtidig stillingen som fengselsleder.

Konsekvenser for Tromsø kommune[rediger | rediger kilde]

På nyåret 2010 henvender kommunens hovedverneombud, Håvard Sandberg, seg til Arbeidstilsynet. Hovedverneombudet uttrykker bekymring for arbeidsforholdene i fengselshelsetjenesten generelt, og for arbeidssituasjonen til fengselslege Karlsen spesielt.

Tilsyn[rediger | rediger kilde]

Etter flere andre bekymringsmeldinger om at manglende varslervern og dårlige arbeidsforhold i Tromsø kommune fører til mistrivsel og sykmeldinger blant kommunens ansatte, beslutter Arbeidstilsynet å gjennomføre et omfattende tilsyn ved flere tjenestesteder i Tromsø kommune.[13]

Kommunen avviser kritikk[rediger | rediger kilde]

Når planene om tilsyn blir kjent i mars 2010, uttaler kommunalsjef Eva T. Olsen til NRK at arbeidsmiljøet i kommunen er godt, og at konflikten med fengselslege Karlsen er enkeltstående. Kommunalsjefen hevder videre at kommunens ledere på alle nivå har fokus på arbeidsmiljø, og at hun derfor ikke ser behov for en granskning av kommunen.[14]

Uforsvarlig arbeidsmiljø[rediger | rediger kilde]

I seks måneder gjennomfører Arbeidstilsynet utvidet tilsyn med fengselshelsetjenesten og fem andre kommunale enheter. Arbeidstilsynet avdekker beydelige mangler i etterlevelsen av kommunens HMS-system, og at arbeidsmiljøet i kommunen ikke er forsvarlig. Arbeidstilsynet varsler seks konkrete pålegg, med frist til februar 2011 på å utbedre manglene. Det varsles oppfølgende tilsyn i 2011.[15] Rådmannen legger inn arbeidsmiljø i kommunens økonomiplan, som ett av tre satsingsområder for året 2011.[16] Pr. desember 2010 er kommunens tilbakemelding på tilsynsrapporten under behandling i Arbeidstilsynet.

Konsekvenser for fengselslederen[rediger | rediger kilde]

Den 13. juni 2006 beslutter fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen å tilbakeføre en fange fra psykiatrisk sykehus til fengsel, mot råd fra fengselslegen. I etterkant henvender fengselslege Karlsen seg skriftlig til fengselslederen med spørsmål om hvilken informasjon hun forholdt seg til da klare medisinskfaglige råd ble tilsidesatt. I sitt svar hevder fengselslederen å ha konferert med en navngitt psykiater dagen beslutningen ble fattet, og fremlegger et notat som dokumentasjon på at samtalen hadde funnet sted. I etterkant fremkommer opplysninger om at psykiateren som fengselslederen hevder å ha snakket med, ikke hadde vært på jobb, og heller ikke hadde møtt fangen på dette tidspunktet.[17]

Motstand mot etterforskning[rediger | rediger kilde]

I mars 2009 legger Karlsen hendelsesforløpet frem for politimester Truls Fyhn i Tromsø, men politimesteren ønsker ikke av eget initiativ å iverksette etterforskning. Videre fraråder han Karlsen å anmelde forholdet. Etter å ha gjennomgått sakens dokumenter konkluderer høyesterettsadvokat John Chr. Elden i mai 2009 at fengselslederens notat synes å ha feil dato og faktisk feil innhold. Elden anbefaler at forholdet anmeldes til Riksadvokaten. Eldens betenkning oversendes til ordføreren i Tromsø kommune, ekspedisjonssjefen i Kriminalomsorgens sentralforvaltning, og etter hvert til justisminister Knut Storberget.

Forholdet anmeldes til riksadvokaten[rediger | rediger kilde]

Det blir etter hvert klart at ingen ansvarlig instans vil ta initiativ til å bringe klarhet i hva som faktisk har skjedd i Tromsø fengsel.[18] Derfor velger Karlsen i februar 2010 sammen med 27 kolleger fra hele landet å anmelde Tromsø fengsel og ansvarlige personer under mistanke om dokumentfalsk og grov uforstand i tjenesten.[19] Siden det er reist spørsmål om habilitet, velger riksadvokaten først å overføre saken fra Troms og Finnmark til Trøndelag stasadvokatembeter, og deretter til Hordaland.[20] Førstestasadvokat Walter Wangberg beslutter den 10. mai 2010 at anmeldelsen skal behandles som hastesak i Hordaland politidistrikt.

Statsadvokat omgjør henleggelse[rediger | rediger kilde]

I juli 2010 blir anmeldelsen henlagt «da det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold». Advokat Elden anker henleggelsen på vegne av anmelderne.[21] Ved gjennomgang av straffesakens dokumenter oppdager advokat Elden at politimester Fyhn har unnlatt å videresende sentrale dokumenter i saken til riksadvokaten, og at disse således ikke var kjent da politiet i Hordaland henla saken uten etterforskning.[22] Elden oversender dokumentene til Wangberg, som samme dag beslutter at det anmeldte forholdet likevel skal etterforskes.[23] Pr. desember 2010 er saken under etterforskning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marit Kjos Bjerknes, Kjetil Karlsen og Tore Vik: Systemsvikt under soning Arkivert 30. september 2020 hos Wayback Machine., kronikk i VG 19. mars 2010. Tilgjengelig på BergeLiv.no; besøkt 11. desember 2010.
  2. ^ Tore Letvik: Innsatte hengte seg[død lenke], redaksjonell omtale i Dagsavisen 24. mai 2008; besøkt 11. desember 2010.
  3. ^ Eirik Junge Eliassen: Varslersaken ved Tromsø fengsel Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., redaksjonell omtale i Gatemagasinet Virkelig juli 2010. Artikkelserie tilgjengelig på: BergeLiv.no; besøkt 11. desember 2010.
  4. ^ Elisabeth Øvreberg: Pernille (30) tok sitt liv i fengselet. Nå undrer moren hvorfor datteren fikk ha et belte på cella[død lenke], redaksjonell omtale i iTromsø 7. mai 2005. Tilgjengelig på BergeLiv.no; besøkt 11. desember 2010.
  5. ^ Eirik Lindaker Berglund og Thor Harald Henriksen: Fengselsledelsen ignorerte legen og satte mannen tilbake på cella. En time senere ble han reddet fra selvmord Arkivert 30. september 2020 hos Wayback Machine., redaksjonell omtale i VG 29. mars 2010. Tilgjengelig på BergeLiv.no; besøkt 11. desember 2010.
  6. ^ Eirik Lindaker Berglund og Thor Harald Henriksen: Politianmeldt for dokufalsk[død lenke], redksjonell omtale i VG 19. februar 2010. Tilgjengelig på: BergeLiv.no; besøkt 11. desember 2010.
  7. ^ Tove Jensen:73 innsatte uten lege, NRK Troms og Finnmark 4. april 2008; besøkt 11. desember 2010.
  8. ^ Marius Staulen: Helseansatte flykter fra Tromsø fengsel[død lenke], Radio Tromsø 6. mai 2008; besøkt 11. desember 2010.
  9. ^ Thomas Mathiesen: Utestengning[død lenke], kronikk i Dagsavisen 22. mai 2008. Tilgjengelig på: BergeLiv.no; besøkt 11. desember 2010.
  10. ^ Thomas Mathiesen: Du er rette vedkommende, justisminister![død lenke], åpent brev til justisministeren. Tilgjengelig på: KROM.no; besøkt 11. desember 2010.
  11. ^ Tine Dommerud: Tromsleger støtter fengselslegen[død lenke], redaksjonell omtale i Dagens Medisin 12. juni 2008; besøkt 11. desember 2010.
  12. ^ Jan Harald Nilsen, Georg Høyer, Mads Gilbert, m.fl: Den urett som ikke rammer deg selv?[død lenke], kronikk i Norlys 3. oktober 2009. Tilgjengelig på: BergeLiv.no; besøkt 11. desember 2010.
  13. ^ Berit Almedningen: Toppledelsen granskes av Arbeidstilsynet Arkivert 19. september 2021 hos Wayback Machine., redaksjonell omtale i Kommunal rapport 29. april 2009. Referert i: Tromsø kommune under tilsyn for varsler-mobbing Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., BergeLiv.no 12. mai 2010; besøkt 11. desember 2010.
  14. ^ Vibeke Lund Pettersen: Vil granske Tromsø kommune[død lenke], NRK Nordnytt 30. mars 2010; besøkt 11. desember 2010.
  15. ^ Ola Tømmerås: Endevendte arbeidsmiljøet i Tromsø kommune[død lenke], redaksjonell omtale i Fagbladet 27. september 2010; besøkt 11. desember 2010. Øvrige oppslag tilgjengelig på: Arbeidstilsynet avdekker omfattende arbeidsmiljøproblemer i Tromsø kommune i kjølvannet av fengselskonflikten Arkivert 26. juli 2013 hos Wayback Machine., BergeLiv.no 11. november 2010; lest 11. desember 2010.
  16. ^ Skal jobbe bevisst med arbeidsmiljøet Arkivert 11. april 2015 hos Wayback Machine., Innblikk (internavis for Tromsø kommune) november 2010; besøkt 11. desember 2010.
  17. ^ Sturla Smári Hanssen: Gransket ikke selvmordsforsøk Arkivert 12. april 2009 hos Wayback Machine., redaksjonell omtale i Dagsavisen 6. april 2009; besøkt 11. desember 2010.
  18. ^ Gudrun Gulldahl; Møtes de i retten? Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., redaksjonell omtale i iTromsø, 16. desember 2009; besøkt 11. desember 2010.
  19. ^ Fengselssaken i Tromsø: her kan du lese anmeldelsen Arkivert 12. desember 2013 hos Wayback Machine., redaksjonell omtale på BergeLiv.no 29. august 2009; besøkt 11. desember 2010.
  20. ^ Thor Harald Henriksen: Fengselsgransking flyttes Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., redkasjonell omtale i VG 10. april 2010. Refererert i: Riksadvokaten gir varslerlege medhold: dokumentfalsk blir politisak Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., BergeLiv.no 15. april 2010; besøkt 11. desember 2010.
  21. ^ Kine Hanssen: Uholdbart[død lenke], redaksjonell omtale i iTromsø 29. august 2010; besøkt 11. desember 2010.
  22. ^ Jostein Larsen Østring: Viktige opplysninger ble borte[død lenke], redaksjonell omtale i Nordlys 27. september 2010. Referert i: Politimester "glemte" viktige bevis Arkivert 26. juli 2013 hos Wayback Machine., BergeLiv.no 6. oktober 2010; besøkt 11. desember 2010.
  23. ^ Inger Præsteng Thuen: Fengselssaken blir etterforsket likevel Arkivert 18. april 2016 hos Wayback Machine., redaksjonell omtale i iTromsø 10. september 2010. Referert i: Statsadvokat Wangberg: Fengselslederen skal etterforskes Arkivert 26. juli 2013 hos Wayback Machine., BergeLiv.no 13. september 2010; besøkt 11. desember 2010.