Joseph Bologne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Bologne
Chevalier de Saint-Georges, Saint-George
Født25. des. 1745[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Baillif (Guadeloupe, Kongeriket Frankrike)[5]
Død10. juni 1799[1][4][6]Rediger på Wikidata (53 år)
Paris[7]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, fekter, konsertmester, militært personell, fiolinist Rediger på Wikidata
FarGeorges de Bologne Saint-Georges
NasjonalitetFrankrike
PeriodeAbolisjonisme,[8] republikanisme,[9] frimureri[10][11]
Musikalsk karriere
InstrumentFiolin[9]
Aktive år1770–
IMDbIMDb
Notable verk
Nous sommes donc trois ? ou le Provincial à Paris
Joseph Bologne på Commons

Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges (1745–1799) var en fransk fiolinvirtuos, komponist, dirigent og fekter.

I vår tid er han mest kjent som den første komponist med afrikansk opprinnelse som skrev i den europeiske kunstmusikktradisjonen, men på sin egen tid var han en kjent idrettsmann og fekter. Han deltok på republikanernes side under den franske revolusjonen og ble oberst i det såkalte «Légion Saint-Georges», det første regimentet i Europa som utelukkende besto av ikke-europeere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bolognes opphav var lenge ikke helt klarlagt, men det regnes nå som relativt sikkert at han var utenomekteskapelig sønn av den rike plantasjeeieren George de Bologne de Saint-Georges (1711–1774) og den 16-årige slaven Anne Nanon.[12]

Som 13-åring fikk Bologne fekteopplæring ved skolen til Nicolas Texier de la Boëssière. I tillegg fikk han musikkopplæring, sannsynligvis av fiolinvirtuosen Pierre Gaviniès. Han ble raskt ganske kjent som fiolinvirtuos, og Antonio Lolli, Carl Stamitz og komponisten og orkesterlederen François-Joseph Gossec dediserte enkelte verk til Bologne.[13]

Kårdeduell (oppvisning) mellom Joseph Bologne og Charles de Beaumont, chevalier d'Éon 9. april 1787 i Carlton House, London

Bolognes gode manerer og ferdigheter som musiker, fekter, skøyteløper og svømmer, førte til at han gjorde stor suksess i det parisiske selskapsliv, ikke minst blant kvinnene. I 1769 ble han førstefiolinist ved Concert des Amateurs («Amatørorkesteret»)[14] og han debuterte som komponist i 1772. Året etter overtok han ledelsen av Concert des Amateurs etter Gossec.[15] I 1776 var han på tale som musikalsk leder av Académie Royale de musique, men utnevnelsen gikk i vasken på grunn av det som er blitt omtalt som rasistisk motivert motstand blant staben.[16] Hans første opera ble uroppført i Théâtre-Italien i 1777, men slo ikke an. Den dårlige mottagelsen skyldtes ikke minst Pierre Choderlos de Laclos' skuffende libretto. Bologne komponerte ellers blant annet «L’Amant anonime» (1780), en komedie i to akter. Dette er den eneste av hans seks operaer som i dag foreligger i sin helhet, og den ble fremført på Broadway i New York i 2016.[17]

På grunn av pengemangel ble Concert des Amateurs nedlagt, men takket være Bolognes frimurerlosje, Neuf Sœurs, og god kontakt med dronning Marie Antoinette, ble Bologne i 1781 leder for «Concert de La Loge Olympique», som ble finansiert av Paris-eliten. Med 65–70 musikere var dette Europas største orkester på 1780-tallet.[18]

I 1784 var det Bologne som bestilte de legendariske «Paris-symfoniene» fra Joseph Haydn, som da oppholdt seg i dagens Ungarn.[19] I 1787, samme år som han ble invitert til England av prinsen av Wales, var Bologne den som framførte «Paris-symfoniene» med et orkester på 66 mann – med Marie Antoinette tilstede.[20]

Bologne var godt kjent i datidens Europa. Under et besøk i Frankrike i 1779 skrev John Adams – som senere ble USAs andre president – om den sagnomsuste, fargede superstjernen i sin dagbok. I nedtegnelsen for 17. mai 1779 skriver Adams om Bologne: «Han er den dyktigste mann i Europa; i riding, løping, skyting, fekting, dans og musikk.»[21] Fra juli til september 1778 bodde den arbeidssøkende Wolfgang Amadeus Mozart, som var ti år yngre og da ennå relativt ukjent i Frankrike, i samme hus som Bologne i Paris.[22]

Bologne deltok i den franske revolusjonen og fikk i 1792 kommandoen over 1 000 soldater fra de franske koloniene, Légion franche de cavalerie des Américains et du Midi.[23] Thomas Alexandre Dumas, far til forfatteren Alexandre Dumas, var løytnant i enheten. Under la Terreur ble Bologne fordømt av Comité de salut public og satt fengslet et års tid. Han fikk ingen ny kommando etter løslatelsen i oktober 1794, og ble avskjediget året etter. I 1796 reiste han og en venn til Santo Domingo på Haiti, der fargede François-Dominique Toussaint L'Ouverture ledet opprøret mot franskmennenes slaveri av svarte, noe som endte med Haitis vellykkede revolusjon i 1804. Skuffet over utviklingen på Haiti returnerte Bologne til Frankrike allerede året etter. Tilbake i Paris ble han leder av symfoniorkesteret Le Cercle de l'Harmonie, og han viet de siste årene av sitt liv til musikken.[24]

Omtale og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Et BBC-program påviste at Bolognes fiolinkonserter har høyere vanskelighetsgrad enn Mozarts.[25] Det er uklart hvorvidt Bologne påvirket den yngre samtidige Mozart, men det er kommet frem at han øvde innflytelse på den senere Beethoven.[26]

I 2001 ble gaten «Rue du Chevalier Saint-George» oppkalt etter Bologne i Paris.[27]

I 2004 ga plateselskapet Naxos ut en CD med hans komposisjoner, der Qian Zhou spiller fiolin og Kevin Mallon er dirigent.[28]

Verk[rediger | rediger kilde]

Stilistisk hører Joseph Bologne Chevalier de Saint-Georges' verk til tidligklassisismen. Han skal være påvirket av Mannheimerskolen og av sine lærere og François-Joseph Gossec.

Ved siden av sin gjerning som dirigent og fiolinist, komponerte Saint-Georges 14 fiolinkonserter, to symfonier, 18 strykekvartetter eller quatuor concertant, 12 cembalo- og fiolinsonater, sanger og seks operaer. L’Amant Anonyme (1780) er den eneste av operaene hans som er bevart.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Musicalics, oppført som Joseph Boulogne, Chevalier de Saint-Georges, Musicalics komponist-ID 80692[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00670176, oppført som Joseph Bologne Chevalier de Saint Georges[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=joseph;n=de+bologne, oppført som Joseph de Bologne[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Joseph Boulogne de Saint-Georges, Find a Grave-ID 80959839, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.berlinerfestspiele.de, besøkt 27. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ International Music Score Library Project, oppført som Joseph Bologne Saint-Georges, IMSLP-identifikator Category:Saint-Georges,_Joseph_Bologne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ parkersymphony.org, besøkt 27. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Chevalier de Saint-Georges : virtuoso of the sword and the bow (engelsk). New York, Hillsdale. 2006. ISBN 978-1-57647-109-8. OCLC 63703876. OL 8747644M. Wikidata Q23015805. 
  9. ^ a b https://www.nytimes.com/2020/07/22/arts/music/black-mozart-joseph-boulogne.html; besøksdato: 27. oktober 2021.
  10. ^ https://parkersymphony.org/the-black-mozart; besøksdato: 27. oktober 2021.
  11. ^ The Chevalier de Saint-Georges : virtuoso of the sword and the bow (engelsk). New York, Hillsdale. 2006. ISBN 978-1-57647-109-8. OCLC 63703876. OL 8747644M. Wikidata Q23015805. 
  12. ^ G. Banat, s. 72.
  13. ^ G. Banat, s. 58, 59.
  14. ^ Chevalier de Saint-George und - Napoleon, einarschlereth.blogspot.nl
  15. ^ G. Banat, s. 162.
  16. ^ Herbjørnsrud, Dag (19. september 2018). «Slavesønnen som var større enn Mozart». dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. september 2021. 
  17. ^ Peterson, Tyler. «New York Premiere of L'AMANT ANONYME Set for 59E59 Theaters». BroadwayWorld.com (engelsk). Besøkt 25. september 2021. 
  18. ^ «Le Chevalier de Saint-George, Afro-French Composer, Violinist & Conductor». chevalierdesaintgeorges.homestead.com. Besøkt 25. september 2021. 
  19. ^ «Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges: Through the Years». Handel and Haydn Society (engelsk). 8. juli 2021. Besøkt 25. september 2021. 
  20. ^ Admin. «Joseph Bologne fra Karibia i Paris: Større enn Mozart – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 25. september 2021. 
  21. ^ «John Adams diary 29, 12 March - 31 July 1779». www.masshist.org. Besøkt 25. september 2021. 
  22. ^ Banat, Gabriel (2006). The Chevalier de Saint-Georges: Virtuoso of the Sword and the Bow (engelsk). Pendragon Press. ISBN 978-1-57647-109-8. 
  23. ^ G. Banat, s. 373.
  24. ^ «Le Chevalier de Saint-George, Afro-French Composer, Violinist & Conductor». chevalierdesaintgeorges.homestead.com. Besøkt 25. september 2021. 
  25. ^ «In Search of the Black Mozart». BBC Radio 4 (engelsk). 2015. Besøkt 25. september 2021. 
  26. ^ G. Banat, s. 135, 166.
  27. ^ «Paris Street Signs Correct Dates of Le Chevalier de Saint-Georges (1745-1799), Legion Name». AfriClassical. 2. april 2010. Besøkt 25. september 2021. 
  28. ^ «SAINT-GEORGES, J.B.C. de:: Violin Concertos, Vol. 2 - Op. 3, No. 1, Op. 4, No. 1 and Op. 12, No. 2 (Zhou Qian, Toronto Chamber Orchestra, Mallon) - 8.557322». www.naxos.com. Besøkt 25. september 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gabriel Banat: The Chevalier de Saint-Georges: virtuoso of the sword and the bow, Pendragon Press, 2006.
  • Daniel Marciano: Le chevalier de Saint-Georges, le fils de Noémie. France: Thespis, 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (fr) Page:Huet - Étude sur les différentes écoles de violon.djvu/147 – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joseph_Bologne&oldid=23651056»