Farris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
For mineralvannet se Farris (mineralvann)
Farris
Farrisvannet
Farrisvannet sett fra Gopledal vannverk
Farrisvannet sett fra Gopledal vannverk
FylkeVestfold, Telemark
KommuneLarvik, Porsgrunn, Siljan
VassdragFarriselva
Areal21,14 km² [1]
Reguleringshøyde23,25–20,25 moh. [1]
Magasinvolum66 mill. m³ [1]
Dybde120 m (maks)[2]
Nedbørfelt490,84 km² [2]
TilløpSiljanelva, Rekua
UtløpFarriselva
UTM-koord.32V 550123 6558899

Farris, eller Farrisvannet[3], er en innsjø i Vestfold mot grensen til Telemark. Langt den største delen av Farris ligger i Larvik kommune, mens den lengst i nord danner grense mot Porsgrunn og strekker seg inn i Siljan kommune. Innsjøen har et areal på ca. 22 km², og er opptil ca. 120 m dyp.

Geografi og geologi[rediger | rediger kilde]

Farris - med gården Gopledal i sørøstre ende av vannet. Bildet er tatt fra Padlehytta.

Farris er en vesentlig del av Farrisvassdraget som strekker seg fra Skrimfjella i nord til Larviksfjorden i syd, og den viktigste vannkilden er Siljanelva som har munningen helt nord i innsjøen. I tillegg kommer fra vest den mindre Rekåa via Oklungen og munner ut nordvest.

Farris er geologisk sett en fortsettelse av Larviksfjorden. Det store raet danner Farriseidet på tvers av den langstrakte fjordstrukturen, og demmer opp Farrisvannet i sydenden. Innsjøen har således en utstrekning på 20,5 km i nord-syd-retning, mens største bredde sjelden overstiger en km. Farris består av to hoveddeler, hver 10-11 km lange. I sydøst det egentlige Farrisvannet med Lysbufjorden i nord og Nesfjorden mot vest med forbindelse til Eikenesfjorden i nordvest. Mellom disse delene ligger en rekke øyer, de største er Bjørnøya, Eikenesøya og Flatøya.

På sydøstsiden ligger bukten Farriskilen og dens omgivelser var et av arnestedene for vinteridrett i Larvik med avholdte skirenn, travløp og skøyteløp.[4]

Farriselva[rediger | rediger kilde]

Farriselva er Farrisvannets naturlige utløp, og har en lengde på ca. 1 100 meter før den munner ut i havet ved Larvik. Elva med sitt fossefall har vært en viktig kraftkilde for Larviks industri siden 1500-tallet. De siste årene har den hatt svært liten vannføring pga. stort uttak til drikkevann og kraftproduksjon.

Drikkevannskilde[rediger | rediger kilde]

Vestfold Interkommunale Vannverk leverer drikkevann fra Farris og Eikeren til omtrent 200 000 innbyggere. Sjøene er drikkevannskilde for nær 170 000 personer, hovedsakelig i Vestfold fylke. Farris er også inntaksdam for Fritzøe kraftverk.

Mineralvann[rediger | rediger kilde]

Farris mineralvann

Farris har gitt navnet til mineralvannet Farris, som siden 1907 er tappet fra naturlige kilder med grunnvann fra Bøkeskogen, ikke fra innsjøen.

Gammelt, håndtegnet kart over blant annet Farrisvannet nordvest for Larvik by og Hedrum og Tjølling ved Numedalslågen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pål Nymoen: Farriseidet i Larvik. Et veghistorisk knutepunkt. Rapport feltarbeid. Norsk sjøfartsmuseum. 2008.
  • Nyhus (1999). Larvik A-Å. Larvik. s. 124–125. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 18. april 2014
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 18. april 2014
  3. ^ «Farris». Faktaark. Kartverket. Besøkt 3. november 2016. 
  4. ^ Nyhus, side 125

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]