Larviksfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Larviksfjorden
Larviksfjorden.jpg
Larviksfjorden sett fra Batteristranda

Larviksfjorden
59°1′0″N 10°4′0″E

Larviksfjorden er en 7 km lang fjord som strekker seg fra linjen Stavernsodden fyrMalmøya inn til Larvik med Batteristranda helt innerst. Viksfjorden er en 8 kilometer lang sidefjord.[1]

Geologisk sett er Farrisvannet er fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet ligger 22 moh og er vel 20 kilometer langt. Farriseidet er en del av raet, fra siste istid som har demmet opp vannet.

Lågen som er Norges 4. beste lakseelv har sitt utløp i Larviksfjorden. Den var tidligere en viktig fløtningselv. Produksjon og utskiping av trelast har vært en viktig næring i områdene rundt Larviksfjorden, som f.eks Agnes.

Farriselva er 900 meter lang og renner ut i Larviksfjorden. Elva og fjorden var viktige forutsetninger da det første sagbruket ble anlagt i 1539. Larviksfjorden og områdene omkring er et svært godt eksempel på hvordan fjord og elver har sammen skapt forutsetninger for bosetting og utkomme i uminnelige tider.

Både i seilskutetiden og da de første dampbåtene kom var også fjordens ytre deler viktige. Rundt 1750 ble det anlagt flåtestasjon i Stavern. Norges første dampskip anløp Stavern fra 1827. I dag har Larvik daglige rutebåtforbindelser med Hirtshals i Danmark.

Langs fjorden er det en rekke fine badeplasser og sandstrender blant annet Hvittensand, Karistranda, Batteristranda, Rødbergstranda og Lillevikstranda. Det finnes også flere gode fortøyningsplasser for fritidsbåter. Langs fjordens vestre kant går den fem kilometer lange turstien «Fjordstien».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Larviksfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk