Bøkeskogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°3′30,395″N 10°1′26,303″Ø

Bøkeskogen i mai. Løvet er ennå ungt og lysegrønt.

Bøkeskogen i Larvik er landets første offentlige friområde, skjenket i 1884 av godseier Treschow til Larvik bys befolkning. Området ble i 1980 vernet etter den daværende Naturvernloven som landskapsvernområde.[1] Biologisk klassifiseres skogen som smylebøkeskog.

Området ligger sentralt i Larvik kommune, mellom bysentrum og E18, oppe på Raet. Det finnes to felt med mindre gravhauger fra jernalderen i området. Disse er ikke arkeologisk utgravd.

Skjøtsel og bruk[rediger | rediger kilde]

Skogen eies og drives av Statskog, som skjøtter skogen som parkskog, dvs at en søker å beholde en forholdsvis åpen skog med muligheter for ferdsel. Det er fastsatt en forvaltningsplan[2] med hjemmel i verneforskriften.[3] Planen innebærer tynning til fordel for fremtidstrær og gruppevis plukkhogst med naturlig foryngelse og mange tynninger over et langt tidsrom. I de senere år har det vært angrep av bøkeullus som har medført at en del angrepne trær har blitt fjernet for å forhindre videre spredning. Årlig avvirkes ca. 100m³, som for det meste går til ved.

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og har blitt mye brukt til byfester og markeringer. Det har gjennom årene eksistert en rekke serveringssteder i Bøkeskogen. I dag finnes det en restaurant (Bøkekroa) og en friluftsscene her. Larvik kommune har opparbeidet gangstier i området.

Bøkeskogen er et samlingssted for Larviks befolkning på 17. mai.

En byste av forfatteren Sigurd Mathiesen, utført av Jens Munthe Svendsen, ble reist ved «Trappene» i Bøkeskogen i 1971, på dagen hundre år siden forfatterens fødsel.

Biografen[rediger | rediger kilde]

Eneste minne etter den fordums sommerkinoen er denne benken med ordet «Biografen» på en navneplate

I noen år før og under den første verdenskrig ble det holdt filmfremvisninger i en brakkeliknende sommerkino rett sør for den store gravhaugen ved Flaggstengene. Den ble drevet av Chr. Haagaas. Bygningen var en smalt trehus på steinpilarer med inngang på den nordre kortsiden og utgang på begge langsidene. I samme periode hadde også Haagaas en skytebane her.

Steintrappa[rediger | rediger kilde]

Steintrappa

På steintrappas topp var det før i tiden en utsiktspaviljong der det var servering av forfriskninger da Larvik Bads (fra 1930 Farris Bads) besøkende foretok sine promenader i Bøkeskogen.

Gravfelt[rediger | rediger kilde]

Øvre gravfelt, Bøkeskogen
  • Øvre gravfelt – med 26 større og mindre hauger, flesteparten fra vikingtiden. Den største haugen er beliggende rett sør for Flaggstengene. Forholdsvis få arkeologiske funn er gjort.
  • Nedre gravfelt – med 36 hauger.

Hoppbakker[rediger | rediger kilde]

Myrabakken
  • Store Myra
  • Lille Myra
  • Brønnkollen

Omtrent 1950 ble det slutt på skihoppingen i Bøkeskogen.

Utflytterdagen[rediger | rediger kilde]

Utflytterdagen er et tradisjonsrikt arrangement i Bøkeskogen hver pinsemorgen, hvor utflyttede larvikinger møtes til nostalgisk fellesskap omkring gamle larviksminner. Den ble første gang avholdt i 1953. Et fast innslag er tale for dagen av en kjent utflytter. Første utflyttertaler var Chr. Bonnevie, prestesønnen som var blitt skipsreder. Blant talerne kan Kirsten Schøyen, Arne Nordheim, Anette Bøe og Richard Herrmann nevnes.

Paviljongen i Bøkeskogen[rediger | rediger kilde]

Paviljongen i Bøkeskogen

En paviljong i sveitserstil ble oppført i 1870. Den nåværende paviljongen i Bøkeskogen ble anlagt i 1938. Den ble tegnet av Larvik-arkitekten Sverre Narve Ludviksen i 1936. Paviljongen hadde amerikansk betongarkitektur fra Hollywood (Hollywood Bowl) som forbilde. Den spesielle utformingen med det skjellformede taket har en viktig, akustisk funksjon. I 1970-årene fant det sted en forlengelse av scenen.

Kulturenheten og eiendomskontoret i Larvik skal i fellesskap foreta en utredning om et restaureringsprosjekt med tilbakeføring til opprinnelig utseende som mål. I dette arbeidet vil en ha nær kontakt med Riksantikvaren. Det vil sannsaynligvis medføre at paviljongen også får tilbake sine egentlige farger: gul oker, lys blått og hvitt. Det var vanlige kombinasjoner innenfor funkisarkitekturen. Dersom lokalpolitikerne sier ja, kan musikkpaviljongen være ferdig restaurert sommeren 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]