Falsk korallslange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Falsk korallslange
Brillekaiman og falsk korallslange
Brillekaiman og falsk korallslange
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anilius scytale
(L., 1758)
Norsk(e) navn: falsk korallslange
Hører til: Alethinophidia,
slanger,
skjellkrypdyr
Habitat: tropisk regnskog, jordbruksområder
Utbredelse: nordlige områder av Sør-Amerika

Falsk korallslange er en slange som lever i Amazonas og på Trinidad.

Den er middels stor, og blir 60–90 cm lang. Ryggsiden er rød med svarte tverrstriper, og buken er hvit. Tegningene minner om de giftige korallslangene som finnes i det samme området, men den falske korallslangen er helt harmløs. Arten har på samme måte som kvelerslangene rester av bakbein i form av to sporer på hver side av analåpningen. Begge lungene fungerer, men venstre lunge er redusert.

Falsk korallslange lever i jordganger under bakken, og forekommer både i tropisk regnskog og i jordbruksområder. Viktige byttedyr er ormeøgler, andre slanger og ormepadder. Arten er nattaktiv, og jakter på marka og i vann.[1] Falsk korallslange legger 3–13 egg i hvert kull.

Arten regnes nå som det eneste nålevende medlemmet i familien Aniliidae. Tidligere ble de svært like valseslangene og dvergvalseslangene, som lever i Asia, regnet til den samme familien.

Mange fossile arter regnes til Aniliidae, eller til den overordnede gruppen Anilioidea. En må være klar over at paleontologer ofte bruker disse navnene i en vid betydning. Noen av de fossile artene var sannsynligvis valseslanger, dvergvalseslanger, skjoldhaler, eller tilhørte grupper som er helt utdødd.

Australophis levde i Argentina i sen kritt, og Hoffstetterella er kjent fra paleocen i Brasil.[2] Den eiendommelige og storvokste Colombophis er kjent fra miocen i Venezuela.[3] Den mest kjente europeiske representanten for gruppen er Eoanilius, som er funnet i avsetninger fra eocen og oligocen. Slekten Michauxophis fantes i Europa helt fram til pliocen.

Flere arter i slekten Coniophis er funnet i lag fra kritt, paleocen og eocen i Nord-Amerika, men fossiler som regnes til denne slekten, er også kjent fra Sør-Amerika, Afrika og Europa. Coniophis dabiebus fra Sudan er en av de eldste slanger som er kjent.[4] Coniophis er sannsynligvis et para- eller polyfyletisk oppsamlingstaxon for ulike tidlige slanger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G.F. Maschio m.fl. (2010): «Food habits of Anilius scytale (Serpentes: Aniliidae) in the Brazilian Amazonia» – Zoologia, bind 27, nr. 2, s. 184–190.
  2. ^ R.O. Gómez, A.M. Báez og G.W. Rougier (2008): «An anilioid snake from the Upper Cretaceous of northern Patagonia» – Cretaceous Research, bind 29, nr. 3, s. 481–488.
  3. ^ A.M. Hsiou, A.M. Albino og J. Ferigolo (2010): «Reappraisal of the south American Miocene snakes of the genus Colombophis, with description of a new species» – Acta Palaeontologica Polonica, bind 55, nr. 3, s. 365–379.
  4. ^ J.-C. Rage og C. Werner (1999): «Mid-Cretaceous (Cenomanian) snakes from Wadi Abu Hashim, Sudan: the earliest snake assemblage.» – Palaeontologia Africana, bind 35, s. 85–110.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]