FLK «Ronald» (1920)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
FLK «Ronald»
A-00447 Hvalkokeri RONALD.jpg
FLK «Ronald» 1927
Generell info
Andre navn1940 – 1948: DS «Mafuta»
1948 – 1955: «Jarama»
SkipstypeFlytende hvalkokeri
Bygget1920 ved Robert Duncan & Co Ltd, Port Glasgow, Skottland
Flaggstat1920 – 1939: Norge Tønsberg
1940 – 1948: Belgia Antwerpen
1948 – 1950: Panama Panama
1950 – 1955: Frankrike Port-Gentil
Rederi 1920 – 1939: Nils Bugge (Hvalfangerselskabet Hektor)
1940 – 1948: Cie. Maritime Belge
1948 – 1955: Jahre-gruppen
StatusHugget i 1955 av Eisen und Metall K.G. Lehr & Co i Bremerhaven
Sjøsatt19. mai 1920
Kallesignal LCWK
IMO-nr.5605197
Tekniske data[a
Lengde129,0 meter
Bredde17,1 meter
Dypgående8,8 meter
Toppfart10,5 knop
Hovedmaskin1 trippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse3 052 ihk
Tonnasje6 249 brt
Lasteevne10 200 dødvekttonn
Lastekapasitet42 917 Fat hvalolje

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Ronald» (II) var et flytende hvalkokeri som var eid av den norske rederen Nils Bugge fra Tønsberg og inngikk i flåten til Hvalfangerselskabet Hektor. Det ble bygget i 1920 som verdens første spesialbygde hvalkokeri til erstatning for FLK «Ronald» (I) og FLK «Benguela» som begge ble senket under første verdenskrig. Fra 1933 lå skipet i opplag i Tønsberg, før hun i 1938 ble satt i tankfart etter at kokeriutstyret var demontert. I 1939 ble «Ronald» solgt til S. Bartz-Johannessen i Bergen for ombygging til sildeoljefabrikk, men under ombyggingen ble hun videresolgt til Belgia og omdøpt «Mafuta». I 1948 kjøpte Jahre-gruppen skipet og tilbakestilte det til hvalkokeri under navnet «Jarama». I 1952 ble hun igjen satt i tankfart, men kolliderte utenfor Tunis i juni samme år. I 1955 ble hun sendt til Bremerhaven for opphugging.

FLK «Ronald»[rediger | rediger kilde]

A/S Hektor med disponent Nils Bugge mistet begge sine hvalkokerier under første verdenskrig, og FLK «Ronald» (II) ble bygget som erstatning for disse. Hun ble bygget ved Robert Duncan & Co. Ltd. i Port Glasgow i Skottland som en standard tørrlastebåt til en kostnad på 6,5 millioner kroner. Kokeriutrustningen ble installert ved Jarlsø Verft før overleveringen i juli 1920 – som verdens største flytende hvalkokeri og det første som var spesialbygd til formålet.[1]

«Ronald» ved Harøya, ca. 1939

Fra sesongen 1920/21 til 1930/31 hadde «Ronald» base ved Hektors landstasjon i Whalers BayDeceptionøya i Antarktis til tross for at hun var bygget for å kunne operere pelagisk. Etter å ha ligget i opplag i Tønsberg et par sesonger, ble hun benyttet som transportskip for FLK «Hektoria». I 1938 ble kokeriutstyret demontert, og «Ronald» ble satt inn i tankfart. Allerede året etter ble hun solgt til S. Bartz-Johannessen i Bergen (Knarrevik Sildeoljefabrikk) for konvertering til sildeoljefabrikk. I 1940 ble «Ronald» solgt til Compagnie Maritime Belge i Antwerpen mens hun var under ombygging.

DS «Mafuta»[rediger | rediger kilde]

«Mafuta» var under alliert kommando under andre verdenskrig, og ble etter krigen tilbakelevert til de belgiske eierne. I 1948 ble hun så solgt til Jahre-gruppen (Anders Jahre, Svend Foyn Bruun og Anton von der Lippe).

FLK «Jarama»[rediger | rediger kilde]

«Mafuta» ble tilbakestilt til hvalkokeri og omdøpt «Jarama» etter at Jahre-gruppen hadde kjøpt henne i 1948. På folkemunne ble hun kalt «Jahre-mærra». I 1949 ble hun med Spermacet Whaling Co. Ltd. som operatør sendt til Cape Lopez i Gabon sammen med åtte hvalbåter. Fra juni til oktober er fangsten 56 720 fat hvalolje.

Innskjerpede bestemmelser medførte at «Jarama» måtte overføres til fransk flagg for å kunne operere utenfor franske kolonier. Hun ble registrert i Port-Gentil i Gabon, og opereres deretter av Societé Congolaise de Peche de Baleines. Svend Foyn Bruun i Tønsberg var disponent. I 1952 er det slutt med hvalfangst for «Jarama», men hun fortsetter i tankfart. I juni samme år kolliderer hun utenfor Tunis, og tre år senere selges hun til opphugging. 24. oktober 1955 ankommer hun Bremerhaven for hugging hos Eisen und Metall K. G. Lehr & Co.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ian B. Hart (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (engelsk). Pequena. ISBN 0955292409. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thor Barth m. fl. (2007). På alle hav. Historien om alle Anders Jahres skip. Sandefjord: Pensjonistforeningen Anders Jahre/Kosmos. ISBN 978-82-90528-56-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]