FC Basel

FC Basel
Fussballclub Basel 1893
Stiftet	1893
Nettside	www.fcb.ch
Idrettsgren(er)	Fotball
Sponsor	Novartis
Kallenavn	FCB, Bebbi, RotBlau
Hjemmebane	St. Jakob-Park, Basel
Kapasitet	38 512
Liga	Sveits Super League (2023–2024)
Land	Sveits
Sted	Basel
Annet	8.-plass i Sveitsisk Superliga 2023–2024
	Administrasjon
Styreleder	Reto Baumgartner
Hovedtrener	Fabio Celestini
	Hjemmedrakt
	Bortedrakt
	Infoboks sist oppdatert:; 28. november 2023

FC Basel (forkortelse for Fussballclub Basel) er en sveitsisk fotballklubb fra byen Basel. Laget er et av de beste og mest populære i Sveits, og er favorittene i den Sveitsiske Superligaen. FC Basel kvalifiserte seg for Mesterligaen i 2002, hvor de bl. a. slo Juventus. I 2003 og 2004 deltok laget i UEFA-cupen. Med sine 12 seriemesterskap og 9 cupgull, hvorav 4 seriegull og 4 cupgull siden 2000,noe som gjør laget til det mest sukseesrike laget i sveitsisk fotball dette årtusenet.

Tidlige år

Dannelsen rundt klubben startet 12. november i 1893, etter et innlegg i en av de lokale avisene, hvor skribenten ønsket å danne et fotballag, og om noen kunne tenke seg være med danne et lokalt fotballag i Basel. De som var interesserte ble bedt om å møte opp den 15. november, interessen var stor og det ble besluttet at de skulle danne et lag kalt Fussballclub Basel 1893. En av de som var med på å starte klubben, også senere kaptein på laget var Basel gutten Joan Gamper, som senere skulle bli kjent for å stifte storheten FC Barcelona, derav kommer spanjolene sine rødblåe drakter. Det ble riktignok ingen umidellbar suksees for laget, og trofeene måtte la seg vente på, ikke før enn i 1933 tok klubben sin første tittel, hvor de slo tittelforsvareren, og erkerival Grasshoppers 4-3 i en dramatisk finale, som senere er blitt kjent for å være en av de beste cupfinalene i sveitsisk fotball. I 1953 tok klubben sitt første seriemesterskap, etter at de endte 3 poeng foran Young Boys, med legendariske Renê Bader som trener.

Storhetstiden og nedgangstiden

Mot slutten av 1960-årene var "Bebbi", som de kalles av befolkningen i Basel inne i sin storhetstid, med 7 seriegull og 3 cupgull fra 1967 til 1980. På 70-tallet spilte noen av de mest kjente spillerne gjennom tidene i Basel, blant spillerne som spilte under Helmut Benthaus var storheter som nåværende landslagssjef for Sveits Ottmar Hitzfeld i klubben, Karl Odermatt og Renê Hasler. I 1982 forlot Benthaus klubben etter at han hadde ført de til toppen av sveitsisk fotball. Etter at Benthaus forlot klubben begynte problemene dukke opp for klubben, og etter flere år midt på tabellen rykte Basel ned i Nationalliga B i 1988. Flere managere prøvde å bringe FCB opp til toppen igjen, men ingen klarte det for Claude Andrey klarte å føre klubben opp igjen i øverste divisjon i 1994. Etter flere trenerbytter og magre år for klubben, ankom Christian Gross klubben i 1999 etter et kort opphold i Tottenham. Det skulle ikke ta lenge før Basel nok en gang kunne slåss om titler i Sveits.

Den nye storhetstiden

Da det nye stadionet St. Jakob-Park stod klart i 2001, virket dette som om det hadde gitt klubben løftet den trengte, og året etter, i 2002 tok klubben «the double» for første gang på over 20 år. Denne sesongen endte de også som tapende finalist i Intertoto-cupen. I 02/03 sesongen var de den andre klubben i Sveits som noen gang hadde spilt i Mesterligaen. De kom seg til gruppespillet etter å ha slått ut MSK Zilina fra Slovakia og den skotske storklubben Celtic, Basel ble trukket i gruppe sammen med Valencia, Liverpool og Spartak Moskva, en tøff gruppe for et lag som aldri før hadde vært med i verdens største fotballturnering. Men allerede i første kamp viste Basel at de var et lag som virkelig måtte tas på alvor etter å ha slått Spartak Moskva 2-0 på bortebane. Neste kamp ventet storheten Liverpool på Anfield. Basel rystet britene og fikk med seg et fantastisk 1-1 resultat fra England. I neste kamp ble Basel møtt av virkeligheten og ble slått grundig 6-2 mot Valencia. I returmøtet med Valencia slo Basel tilbake og kom ut av kampen med et 2-2-resultat. De var nå på 2.-plass i gruppen, men måtte vinne minst en kamp til, og håpe at Liverpool ikke tok mer enn 2 poeng de siste kampene. Neste runde tapte Liverpool 1-0 mot Valencia, mens FC Basel vant 2-0 mot Spartak Moskva. Basel hadde dermed godt som sikret seg videre spill i Mesterligaen, men de kunne ikke tape kampen mot Liverpool i siste runde, om de skulle være helt sikre. Etter halvspilt hjemme på «Joggeli» ledet Basel utrolige 3-0 mot Liverpool, i andre omgang forsøkte Liverpool hva de kunne, men det holdt ikke helt inn, og kampen endte 3-3. Sveitserne hadde slått ut selveste Liverpool i Mesterligaen, og samtidig sikret seg spill i 16delsfinale i turneringen. I det andre gruppespillet møtte de Manchester United, Juventus og Deportivo Lâ Coruna. Det startet dårlig for Basel, og det tapte de to første kampene sine mot Manchester United og Juventus, før de vant begge kampene mot Deportivo 1-0. De to siste kampene er blant de mest minneverdige og mest kjente kampene i klubbens historie, hvor de holdt Manchester United til 1-1 på Old Trafford, og deretter en 2-1 seier mot Juventus hjemme. Basel endte på 2.-plass i gruppen med like mange poeng som Juventus, men røk ut på dårligere målforskjell. Hjemme i Sveits endte de på 2.-plass i serien, og vant cupen etter å ha slått Neuchatêl Xamax 6-0 i finalen.

I 03/04-sesongen klarte de ikke å følge opp 02/03-sesongen som det store overraskelseslaget i europeisk fotball, etter å at de tapte 2. runde i UEFA-cupen mot Newcastle. Påfølgende sesong hadde klubben noe mer suksees ute i Europa, etter at de ble slått ut av Milan i kvalikken for Mesterligaen gruppespillet, i UEFA-cupen kom de seg videre fra gruppespillet, men ble så slått ut av Lille OSC. De vant forøvrig den hjemlige serien denne sesongen.

05/06-sesongen

Før sesongen startet kunne Basel pryde seg med de to største kjøpene i serien, etter å ha hentet svensken Daniel Majstorovic og japaneren Koji Nakata til klubben, som erstattere til Murat Yakin som la opp, og Patrick Müller som signerte for Olympique lyonnais. De sikret seg også Eduardo, etter et sukeesfullt lån. Julio Hernan Rossi og Christian Gimênez reiste også fra klubben, etter flere flotte sesonger for "RotBlau". Basel kvalifiserte seg ikke for Mesterligaen gruppespill og måtte nøye seg med UEFA cup-spill hvor de kjempet seg videre fra gruppen hvor de møtte Strasbourg, AS Roma, Tromsø og Røde Stjerne. I 32-delsfinalen møtte de AS Monaco som de slo ut med sifrene 2-1. I 16.-delsfinalen møtte de nok en gang Strasbourg, som de slo ut med 4-2 sammenlagt. I kvartfinalen skulle de opp mot britisk motstand i form av Middlesbrough. Den første kampen hjemme på «Joggeli» vant de 2-0, mens i den andre kampen hadde de lenge taket på Middlesbrough, men måtte til slutt se seg tapt etter en sen scoring av Maccarone. Kampen endte til slutt 3-1 til Middlesbrough sin favør, dermed var Basel slått ut med 4-3 sammenlagt.

I den hjemlige serien skulle Basel få sterk motstand fra erkerivalen FC Zürich. Det var ikke avgjort før lagene møttes i den siste serierunden i Basel. Zürich måtte vinne kampen for å kunne ta tittelen, mens Basel på sin side ikke trengte mer enn uavgjort. I det klokken viste at det stod igjen 20 sekunder av tilleggstiden stod det 1-1, og Basel var ikke i balanse idet Zürich stormet fremover, de får ballen inn i feltet hvor Filipescu fikk kastet seg frampå og sikret Zürich gullet. De svært så lidenskapelige fansen til Basel, Muttenzerkurve som de kalles, stormet banen og angrep Zürich-spillerne, hardest var Filipescu utsatt som utallige ganger ble angrepet av Basel-fansen, spillerne kom seg ikke i trygghet før politiet og Zürich-fansen fikk dannet en barrikade midt på banen. Kampen mellom Basel og Zürich fansen fortsatte utenfor stadionet, og politiet måtte ta mange midler til bruk for å stoppe hooligansene. Basel ble straffet for å ikke kunne klare kontrollere sine egne fans med en bot på fine 500'000 kroner, mens Zürich på sin side ble straffet med en bot på 150'00 kroner. Denne episoden er kjent som den største hooligans episoden i Sveits, og en av de større i senere tid i Europa.

06/07-sesongen

Innledningen til denne sesongen startet med at førstekeeperen og kaptein Pasqual Zuberbühler forlot klubben, til fordel for West Bromwich, som erstatter kom den argentinske keeperen Franco Costanzo, som i senere tid skulle bli Basel sin nåværende kamptein. Delron Buckley kom på lån fra Borussia Dortmund, mens Zdravko Kuzmanovic reiste for å prøve lykken i Fiorentina. I hjemlig serie endte Basel fattige 1. poeng bak seriemesterne FC Zürich, mens de vant cupen 1-0 over Luzern, etter en straffescoring av Majstorovic i det 93. minutt. Ute i Europa gikk det ikke fullt så bra, ettersom de ikke kom seg til Mesterligaen, måtte de nøye seg med spill i UEFA cupen, hvor de slet seg videre til gruppespillet. Der møtte de Feyenoord, AS Nancy, Blackburn Rovers og Wisła Kraków. Etter labert spill måtte Basel vinne siste kamp hjemme mot Wisła Kraków for å komme seg videre, men Basel fortsatte sitt dårlige spill i gruppespillet og tapte kampen 3-1, etter at de fikk en tidlig ledelse ved Mladen Petric.

07/08-sesongen

Før sesongstart hentet Christian Gross inn de tidligere storspillerne fra Basel, Benjamin Huggel fra Eintracht Frankfurt og Marco Streller fra Stuttgart, samt at de lånte enda en ex-Basel spiller, David Degen fra Borussia Mönchengladbach. Mens de daværende to beste spillerne i klubben, Mladen Petric og Ivan Rakitic reiste fra klubben, henholdsvis til Borussia Dortmund og Schalke 04. I vinterpausen sikret Basel seg tjenestene til forsvarstalentet Beg Ferati fra farmerklubben Concordia Basel (også kalt Congeli), Vratislav Lokvenc fra Red Bull Salzburg og Marco Perovic fra Røde Stjerne.

I UEFA-cupen kom Basel i gruppe med Hamburg SV, Stade Rennais FC, SK Brann og NK Dinamo Zagreb. Basel kom seg videre fra gruppen, på 2.-plass bak Hamburg SV, og ble trukket opp mot Sporting Clube de Portugal i 32 delsfinalen, etter at de hadde endt på tredjeplass i sin Mesterligaen gruppe. Basel tapte første kamp hjemme på St. Jakobspark 2-0 etter at Costanzo ble skadet. Costanzo var fortsatt skadet i neste kamp, og Basel tapte kampen i Portugal 3-0. Hjemme i Sveits kunne Basel feire "the double", etter å ha slått Bellinzona 4-1 i cupfinalen, og etter å ha slått serietoer Young Boys hjemme på St. Jakobspark i siste serierunde. Dette var klubben sitt første seriegull siden 2005.

08/09-sesongen

Før sesongstart sparket i gang, forsterket Gross laget med venstrebacken Behrang Safari fra Malmö, midtbanespillerne Jürgen Gjasula og Marcos Gelabert fra St. Gallen og David Abraham fra Gimnâstic Tarragona. Mens den store favoritten blant fansen, Daniel Majstorovic reiste til AEK Athen, Koji Nakata returnerte til japansk fotball, mens Vratislav Lokvenc og David Degen sine lån ikke ble fornyet. Dermed måtte Marque nok en gang danne et nytt stopperpar, denne gangen med den unge argentineren David Abraham. Ivan Ergic trakk seg som kaptein, og dagen før seriepremieren mot Young Boys ble keeper Franco Costanzo utnevnt som ny kaptein. Basel kvalifiserte seg denne sesongen til Mesterligaen gruppespill, hvor de ble trukket ut i gruppe sammen med FC Barcelona, Shakthar Donetsk, Sporting Clube de Portugal. En overkommelig gruppe med tanke på at Basel tidligere hadde hevdet seg mot langt bedre motstand enn Shakthar og Sporting. Likevel ble det en noget pinlig turnering for Bebbi, hvor de blant annet tapte hjemme mot FC Barcelona med 5-0. Basel gikk hodestups ut av turneringen med fattige 1. poeng, som de tok på Camp Nou, mot selveste FC Barcelona, etter å ha kommet ut av kampen med et 1-1 resultat. Basel sin scoring kom forøvrig ved Derdiyok.

2011/2012-sesongen

2011/2012-sesongen var en svært innholdsrik og suksessfull sesong for den sveitsiske klubben. Mens gode spillere som Franco Costanzo, Samuel Inkoom Beg Ferati og Behrang Safari forlot "Bebbi" styrket trener Thorsten Fink stallen med Radoslav Kovac fra West Ham, Markus Steinhöfer, Yoo-Ho Park og Kwang-Ryong Pak. Etter godt spill både i Mesterligaen-kvalliken og i ligaen kvalifiserte FC Basel seg for gruppespillet i den prestisjetunge europeisk turneringen. De kom i gruppe med store lag som FC Benfica og Manchester United. Det siste laget var Oțelul Galaţi. Detter seier i begge kampene mot Galaţi, uavgjort på Old Trafford mot United, og hendholdsvis ett tap og en uavgjort mot Benfica var det duket for et avgjørende storoppgjør mot den engelske giganten hjemme på St. Jacob Park. Basel vant mirakuløst 2-1 etter scoringer av Marco Streller og Alexander Frei og kapret andreplassen i gruppa på bekosting av nettopp Manchester United. I 8-delsfinalen vant sveitserne 1-0 mot FC Bayern hjemme men gikk på en smell i München og røk ut av turneringen. Hjemme i Sveits gikk det derimot bedre. Rotblau vant ligaen med 20 poeng og vant også den sveitsiske cupen etter å ha slått FC Luzerne i finalen. I mellomtiden hadde trener Thorsten Fink signert med Hamburg og reservetrene Heiko Vogel tatt over laget. Vogel har nå fått heltestatus i Basel etter bragden i Mesterligaen og de hjemlige turneringene. Etter sesongen solgte FC Basel stjernespillerne Xherdan Shaqiri og Granit Xhaka til henholdsvis FC Bayern München og Borussia Mönchengladbach. Suksessen i Mesterligaen og den hjemlige ligaen førte til at "Bebbi" nå er direkte kvalifisert for gruppespillet i neste års Mesterligaen.

Fans

Basel er kjent for sine svært så lojale fans. De er den klubben i Sveits med desidert høyest gjennomsnittlig tilskuerantall på 23 500. Fansen er mest kjent for sine tifoer.

Roger Federer, tidenes beste tennisspiller kommer fra Basel, og er FCB-fan. Federer har sagt i et intervju at om han ikke hadde drevet med tennis ville han så absolutt prøvd seg innen fotball, og at han ville ha elsket å spille for FC Basel.^{[trenger referanse]}

Spillerstall

Oppdatert 28. november 2023. ^[1]

Nr.	Posisjon	Spiller
1	K	Marwin Hitz
4	F	Arnau Comas
5	F	Michael Lang
6	F	Mohamed Dräger
8	A	Jonathan Dubasin
9	A	Kevin Carlos
10	A	Jean-Kévin Augustin
11	A	Bénie Traore
13	K	Mirko Salvi
14	A	Bradley Fink
16	K	Nils de Mol
18	MB	Emmanuel Essiam
20	MB	Fabian Frei
21	MB	Gabriel Sigua
22	MB	Léo Leroy

Nr.	Posisjon	Spiller
25	F	Finn van Breemen
26	F	Adrian Leon Barišić
27	F	Kevin Rüegg
28	F	Hugo Vogel
29	MB	Adriano Onyegbule
30	MB	Anton Kade
31	F	Dominik Schmid
32	F	Jonas Adjetey
33	A	Juan Carlos Gauto
34	MB	Taulant Xhaka
37	MB	Leon Avdullahu
38	A	Axel Kayombo
39	A	Arlet Junior Zé
99	A	Đorđe Jovanović