Færøysk syke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Færøysk syke (færøysk: Føroyska sjúkan) er en dødelig recessivt nedarvet sykdom, som bare eksisterer på Færøyene. Den har ingen andre navn.[1]

Forskere mener at omkring hver tyvende færøying i dag er bærer av sykdommen, hvilket er en vesentlig øker risikoen for at sykdommen videreføres og vokser. Å være bærer betyr statistisk sett, at en mann og en kvinne som får barn sammen og som samtidig er bærerne har risiko for at videreføre sykdommen til barna sine, og i dette tilfelle vil en fjerdedel av avkommene få sykdommen. Et av 2000 nyfødte barn på Færøyene fødes med den færøyske syke. Man ved at minst 9 barn er født med sykdommen på Færøyene i perioden mellom 1978 til 2003.[1]

Forskere har funnet ut at genmutasjonen fant sted i bygden OyriEysturoy. Alle pasienter har foreldre, som er etterkommere av en mann, som bodde i denne bygden omkring 1630.

Den defekte genen gjør at et viktig enzym som påvirker mange funksjoner i kroppen ikke blir produsert. Symptomene kan være svake muskler og døvhet. Generelt er barnas mentale tilstand normal, men på grunn av omfattende fysiske handicap er de ikke i stand til at klare seg uten hjelp. Pasienter som lider av færøysk syke lever i gjennomsnitt ni år, noen har dog overlevet sykdommen opp til tenårene.

Den Færøyske syke og Karnitintransportørdefekt (CTD) er to forskjellige sykdommer, som har til felles, at de er arvelige sykdommer, som begge er mer vanlige på Færøyene en i andre land.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ctd.fo - Viðfødd evnaskiftisbrek í Føroyum (Medføtt stofskiftedefekt på Færøyene), artikel av barnelæge Ulrike Steurwald, oversatt fra engelsk til færøysk av Gunnvá Mortensen, 2003.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]