Færøysk syke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app messenger.pngUoversatt: Denne artikkelen er delvis på dansk, og ikke fullstendig oversatt til norsk.

Færøysk syke (færøysk: Føroyska sjúkan) er en dødlig recessivt nedarvet sykdom, som bara eksisterer på Færøyene. Den har ikke andre navne.[1]

Forskere mener, at omkring hver tyvende færing i dag er bærer av sykdommen, hvilket er en væsentlig forøkelse av risikoen for videreførsel siden sykdommens opståen. At være bærer betyder statistisk set, at en mann og en kvinne, som får barn sammen og som samtidig er bærerne, har risiko for at videreføre sykdommen til deres barn, og i dette tilfælde vil en fjerdedel av deres avkomma få sykdommen. Et av 2000 nyfødte barn på Færøyene fødes med den færøyske syke. Man ved at mindst 9 barn er føtt med sykdommen på Færøyene i perioden mellom 1978 til 2003.[1]

Forskere har funnet ut, at genmutasjonen fant sted i bygden OyriEysturoy. Alle patienter har forældre, som er etterkommere av en mann, som bodde i denne bygd omkring 1630.

Den defekte genen bevirker, at et viktigt enzym, som påvirker mange funktioner i kroppen, ikke produceres. Symptomerne kan være svage muskler og døvhet. Generellt er barnenes mentale tilstand normal, men på grund av omfattende fysiske handicap er de ikke i stand til at klare sig uten hjælp. Patienter, som lider av færøysk syke, lever i gennemsnit ni år, nogle har dog overlevet sykdommen op i teenage-årene.

Den Færøyske syke og Karnitintransportørdefekt (CTD) er to forskellige sykdomme, som har det til fælles, at de er arvelige sykdomme, som begge er mere almindelige på Færøyerne end i andre lande.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]