Eugeen Laridon
| Eugeen Laridon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. nov. 1929[1] Diksmuide | ||
| Død | 20. okt. 1999 (69 år) Kortrijk | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1976–) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Hendrik Laridon | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
Eugène Omer Laridon eller Eugeen Laridon (født 16. november 1929 i Diksmuide i Nederland, død 20. oktober 1999 i Kortrijk) var katolsk prelat og var hjelpebiskop av Brugge og titulærbiskop av Tiges.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Eugeen Laridon kom fra en kjent familie i Diksmuide. Hans bror Hendrik Laridon var ordfører fra 1973 til 2000 og datteren Lies Laridon ble ordfører der i 2007. En onkel av ham, Valère Laridon, ble dekan for Vår Frue kirke i Brugge og en fetter, Henk Laridon, var direktør for prestesemiaret i Brugge og dekan i Waregem.
Prest[rediger | rediger kilde]
Eugeen Laridon ble ordinert til prest i 1954. Han var først lærer ved Onze-Lieve-Vrouwecollege i Oostende. Fra 1962 til 1994 var han en inspirerende provost for KSA. Han var også generalprovost for Ungdomdsalliansen for Katolsk Aksjon.
Han ble grunnlegger og direktør for Centrum Licht en Ruimte i Roeselare; han forble dets direktør fra 1964 til 1994. Hovedkvarteret for mange aktiviteter innenfor bispedømmet Brugge lå der: ungdomsbevegelsene, Caritas, etc. Den tidligere skolen for sosialtjeneste, først lokalisert i Leenstraat i Roeselare, flyttet også til Centrum Licht en Ruimte, men ikke For lenge. Laridon fusjonerte sosialskolene i Roeselare og Kortrijk til IPSOC (Instituut voor Psychosociale Opleiding), med kontorer i Kortrijk.
Hjelpebiskop i Brugge[rediger | rediger kilde]
I 1976 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Brugge av pave Paul VI; han ble biwpeviet av biskop Emiel-Jozef De Smedt. Medkonsekrerende var Maurits Gerard De Keyzer, hjelpebiskop i Brugge, og Albert Louis Descamps, titulærbiskop, sekretær for Den pavelige Bibelkommisjon og meritert hjelpebiskop i Tounai.
Biskop Eugeen Laridon var drivkraften bak ungdomstjeneste, evangelisering og mediepolitikk, inspirasjonen for de flamske kirkedagene og Kerkivals i bispedømmet Brugge. Som generalvikar var Laridon ansvarlig for media, kultur, turisme, evangeliseringstjeneste og yrkestjeneste. Han var ansvarlig for pressetjenesten og ledet redaksjonen i bladet Ministrando.
Innenfor Den belgiske bispekonferanse var han blant annet referent for media, kultur og ny evangelisering. Han var også leder av den interdiocesane komité for medier og kultur, for studiesenteret for sjelesorg og i redaksjonen fir Kerk en Leven. Han var også delvis ansvarlig for sammensetningen av læreplanene for religionsundervisningen.
Biskop Laridon var ikke en veldig produktiv poet, men han var ikke uten fortjeneste. Et av hans dikt er Vrienden zijn als bomen. Eugeen Laridon skrev også forskjellige pastorale og religiøse tekster.
Død[rediger | rediger kilde]
Han døde som følge av lang tids sykdom død 20. oktober 1999 i Kortrijk og ble etter begravelsesseremonien i St. Salvator-katedralen i Brugge gravlagt på kirkegården i Diksmuide.
Roeselare har en Mgr. Eugeen Laridonstraat.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Het leven is ritme
- Vrienden zijn als bomen
- 52 X houvast
- Bidden in de huiskring
- Omdat zijn woord een ja-woord was, Tielt, Lannoo, 2001 (Een bundeling teksten van en afscheidsbrieven aan monseigneur Laridon).
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Jozef-Ernest van Roey (1874-1961) *1926
- Biskop Emil-Jozef De Smedt (1909-1995) *1950
- Biskop Eugeen Laridon (1929-1999) *1976[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ODIS, ODIS ID PS_3690[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org laridon, lest 23. mars 2023