Ernst Bloch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ernst Bloch i 1954

Ernst Simon Bloch (født 8. juli 1885 i Ludwigshafen, død 4. august 1977 i Tübingen) var en tysk marxistisk filosof.

Han var sønn av en tyskassimilert jødisk jernbanearbeider. Sammen med sin tredje kone, arkitekten Karola Bloch, måtte han i 1934 flykte fra det tyske naziregimet, gjennom Sveits, Østerrike, Frankrike, Tsjekkoslovakia og derfra til USA. Han vendte tilbake til DDR i 1949, og ble professor i filosofi i Leipzig. Etter at Berlinmuren ble bygget i 1961, flyttet han til Tübingen, hvor han fikk et professorat.

Bloch var påvirket av Hegel og Marx, og var en venn av Georg Lukacs, Bertolt Brecht, Kurt Weill og Theodor W. Adorno. Blochs arbeider handlet blant annet om forestillingen om at det i en utopisk verden uten undertrykkelse og utbytting alltid vil være en sann revolusjonær kraft. Blochs arbeide var en inspirasjonskilde for studentopprøret i 1968 og for frigjøringsteologien.