Ermanno Olmi
| Ermanno Olmi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1931[1][2][3][4] Bergamo[3][5] | ||
| Død | 7. mai 2018[3][6] (86 år) Asiago[3] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmfotograf, filmklipper, TV-regissør, produksjonsdesigner, filmprodusent, scenograf, skribent, regissør | ||
| Barn | Fabio Olmi | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2018) Kongedømmet Italia (1931–1946) Italia[7] | ||
| Medlem av | Istituto veneto di scienze, lettere ed arti | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Premio Feltrinelli
Sutherland Trophy (1961) (for: Il Posto) David di Donatello for beste regi (1962) (for: Il Posto) Gullpalmen (1978) (for: Treskotreet) David di Donatello for beste film (1979) (for: Treskotreet) César for beste utenlandske film (1979) (for: Treskotreet) BAFTA Award for Best Documentary (1980) (for: Treskotreet) Gulløven (1988) (for: The Legend of the Holy Drinker) David di Donatello for beste regi (1989) (for: The Legend of the Holy Drinker) David di Donatello for beste film (1989) (for: The Legend of the Holy Drinker) David Luchino Visconti (1992) David di Donatello for beste regi (2002) (for: The Profession of Arms) David di Donatello for beste film (2002) (for: The Profession of Arms) Pardo d'onore Æresdoktor ved Universitetet i Padova Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Viareggio-Versilia International Prize (2009)[8] | ||
Ermanno Olmi (født 24. juli 1931 i Bergamo i Lombardia i Italia, død 5. mai 2018 i Asiago) var en italiensk filmregissør. I 1978 fikk han Gullpalmen i filmfestivalen i Cannes for filmen Treskotreet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Olmi vokste opp i et dypt katolsk hjem i Bergamo.[trenger referanse] Familien flyttet til Milano da han var tre år gammel. Hans far døde i andre verdenskrig.
I Milano begynte han på utdannelse for å bli skuespiller, men kom istedet til å regissere. Det begynte med regissering av korte dokumentarfilmer for selskapet Edisonvolta på 16mm-film om kraftverk, der han arbeidet for å finansiere sin utdannelse.[trenger referanse]
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1959 kom hans første langfilm, Il tempo si è fermato, som utspiller seg ved et vannkraftverk og er rotfestet i Olmis landlige bakgrunn. Hans andre langfilm, Il posto («Jobben») fra 1961, fikk David di Donatello-pris for beste regi og ble et internasjonalt gjennombrudd.[trenger referanse] Den handler om en ung mann som begynner å arbeide for et stort selskap og skildrer hvordan dette påvirker ham. Den ble fulgt av den likeledes fremgangsrike I fidanzati («De forlovede») fra 1963, som gav vitne om Olmis sans for hverdagslige detaljer.[9]
Selv om Olmi selv betraktet sine arbeider som et motsvar til den italienske nyrealisme, passer hans filmer like fullt inn i dette kunstneriske konsept.[trenger referanse] I filmene opptrer, som i mange av nyrealismens filmer, ikke-skuespillere på originalskueplasser. Filmene har lange og langsomme opptak og kommenterer de lavere klassers sosiale realiteter, selv om nyrealistene er heller tilbakeholdende med å la filmene ytre noen desidert politiske oppfatninger.[trenger referanse] Olmis vegring mot å karikere sine rollefigurer eller behandle dem nedlatende, hans åpenbare sympatiske tilnærming til skikkelsene og deres omverden, gjør det vanskelig å sette ham i bås.[trenger referanse]
E venne un uomo (som skildret pave Johannes XXIII) fra 1964 var hans første bevisst kommersielle verk.
Olmi vant Gulløven i 1988 for Legenden om den hellige drukkenbolt (bygd på Joseph Roths verk av samme navn). I 1993 kom hans bibelfilm Genesi: La creazione e il diluvio. Tro mot sin stil gav han avkall på spesialeffekter og stjernespekket rollebesetning; vekten lå på innlevelsesstreke fortellerstrenger.[trenger referanse] Bare hovedrolleinnehaveren Omero Antonutti kom fra et moderne vestlig land, de andre skuespillerne var folk fra innspillingsstedet i Marokko; nomader med et levesett som kunne minne om oldtidens folks.[trenger referanse]
Han ble senere hedret i 2008 av Filmfestivalen i Venezia med en «lifetime achievement»-pris.[10]
Han døde den 5. mai 2018.[11]
Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1959: l tempo si è fermato
- 1961: Jobben (Il posto)
- 1963: De forlovede (I fidanzati)
- 1969: Plutselig en dag (Un certo giorno)
- 1978: Treskotreet (L'albero degli zoccoli)
- 1983: Cammina, cammina
- 1988: Lenge leve fruen! (Lunga vita alle Signora!)
- 1988: Legenden om den hellige drukkenbolt (La leggenda del Santo Bevitore)
- 2005: Tickets
- 2009: Terra Madre
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/427867/Ermanno-Olmi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119070383, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15382, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047247[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guardian emne-ID film/2018/may/07/ermanno-olmi-obituary[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID 9abe55ae18654885b13163cc813e1bf3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 49493, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.premioletterarioviareggiorepaci.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Secchi Frau, Fabio (2014). «Ermanno Olmi - Biografia». Mymovies.it (italienska). Besøkt 30. juni 2014.
- ^ Dixon, Suzi (5. september 2008). «Venice Film Festival: Olmi honoured by lifetime achievement award» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 8. mai 2018.
- ^ Lane, John Francis (7. mai 2018). «Ermanno Olmi obituary». the Guardian (engelsk). Besøkt 8. mai 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ermanno Olmi på Internet Movie Database
- (sv) Ermanno Olmi i Svensk Filmdatabas
- (da) Ermanno Olmi på Filmdatabasen
- (fr) Ermanno Olmi på Allociné
- (en) Ermanno Olmi på AllMovie
- (en) Ermanno Olmi hos Turner Classic Movies
- (en) Ermanno Olmi hos The Movie Database