Ermanno Olmi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ermanno Olmi
Ermanno Olmi alla Mostra del Cinema di Venezia nel 1965.png
Født24. juli 1931
Bergamo
Død7. mai 2018 (86 år)
Asiago
Barn Fabio Olmi
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Filmregissør, manusforfatter, filmfotograf, filmklipper, TV-regissør, produksjonsdesigner, filmprodusent
Nasjonalitet Italia
Utmerkelser
14 oppføringer
Premio Feltrinelli, Sutherland Trophy (1961), David di Donatello for beste regi (1962), Gullpalmen (1978), David di Donatello for beste film (1979), César for beste utenlandske film (1979), BAFTA Award for Best Documentary (1980), Gulløven (1988), David di Donatello for beste regi (1989), David di Donatello for beste film (1989), David Luchino Visconti (1992), David di Donatello for beste regi (2002), David di Donatello for beste film (2002), Pardo d'onore

Ermanno Olmi (født 24. juli 1931 i Bergamo i Lombardia i Italia, død 5. mai 2018 i Asiago) var en italiensk filmregissør. I 1978 fikk han Gullpalmen i filmfestivalen i Cannes for filmen Treskotreet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Olmi vokste opp i et dypt katolsk hjem i Bergamo.[trenger referanse] Familien flyttet til Milano da han var tre år gammel. Hans far døde i andre verdenskrig.

I Milano begynte han på utdannelse for å bli skuespiller, men kom istedet til å regissere. Det begynte med regissering av korte dokumentarfilmer for selskapet Edisonvolta på 16mm-film om kraftverk, der han arbeidet for å finansiere sin utdannelse.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1959 kom hans første langfilm, Il tempo si è fermato, som utspiller seg ved et vannkraftverk og er rotfestet i Olmis landlige bakgrunn. Hans andre langfilm, Il posto («Jobben») fra 1961, fikk David di Donatello-pris for beste regi og ble et internasjonalt gjennombrudd.[trenger referanse] Den handler om en ung mann som begynner å arbeide for et stort selskap og skildrer hvordan dette påvirker ham. Den ble fulgt av den likeledes fremgangsrike I fidanzati («De forlovede») fra 1963, som gav vitne om Olmis sans for hverdagslige detaljer.[1]

Selv om Olmi selv betraktet sine arbeider som et motsvar til den italienske nyrealisme, passer hans filmer like fullt inn i dette kunstneriske konsept.[trenger referanse] I filmene opptrer, som i mange av nyrealismens filmer, ikke-skuespillere på originalskueplasser. Filmene har lange og langsomme opptak og kommenterer de lavere klassers sosiale realiteter, selv om nyrealistene er heller tilbakeholdende med å la filmene ytre noen desidert politiske oppfatninger.[trenger referanse] Olmis vegring mot å karikere sine rollefigurer eller behandle dem nedlatende, hans åpenbare sympatiske tilnærming til skikkelsene og deres omverden, gjør det vanskelig å sette ham i bås.[trenger referanse]

E venne un uomo (som skildret pave Johannes XXIII) fra 1964 var hans første bevisst kommersielle verk.

Olmi vant Gulløven i 1988 for Legenden om den hellige drukkenbolt (bygd på Joseph Roths verk av samme navn). I 1993 kom hans bibelfilm Genesi: La creazione e il diluvio. Tro mot sin stil gav han avkall på spesialeffekter og stjernespekket rollebesetning; vekten lå på innlevelsesstreke fortellerstrenger.[trenger referanse] Bare hovedrolleinnehaveren Omero Antonutti kom fra et moderne vestlig land, de andre skuespillerne var folk fra innspillingsstedet i Marokko; nomader med et levesett som kunne minne om oldtidens folks.[trenger referanse]

Han ble ble senere hedret i 2008 av Filmfestivalen i Venezia med en «lifetime achievement»-pris.[2][3]

Han døde den 5. mai 2018.[4]

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • 1959: l tempo si è fermato
  • 1961: Jobben (Il posto)
  • 1963: De forlovede (I fidanzati)
  • 1969: Plutselig en dag (Un certo giorno)
  • 1978: Treskotreet (L'albero degli zoccoli)
  • 1983: Cammina, cammina
  • 1988: Lenge leve fruen! (Lunga vita alle Signora!)
  • 1988: Legenden om den hellige drukkenbolt (La leggenda del Santo Bevitore)
  • 2005: Tickets
  • 2009: Terra Madre

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Secchi Frau, Fabio (2014). «Ermanno Olmi - Biografia». Mymovies.it (italienska). Besøkt 30. juni 2014. 
  2. ^ Dixon, Suzi (5. september 2008). «Venice Film Festival: Olmi honoured by lifetime achievement award» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 8. mai 2018. 
  3. ^ Dixon, Suzi (5. september 2008). «Venice Film Festival: Olmi honoured by lifetime achievement award» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 8. mai 2018. 
  4. ^ Lane, John Francis (7. mai 2018). «Ermanno Olmi obituary». the Guardian (engelsk). Besøkt 8. mai 2018.