Erik Knutsen Lindstøl
| Erik Knutsen Lindstøl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. sep. 1844 Søndeled kommune | ||
| Død | 8. jan. 1931 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skipsbygging | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Knutsen Lindstøl (født 23. september 1844 i Søndeled, død 8. januar 1931)[1] var en norsk forretningsmann som bygde opp og drev skipsbyggeri på Kokstø ved Sørfjorden.[2][3]
Lindstøl hadde i barndommen liten formell utdannelse, for det meste ved omgangsskole. Han lærte imidlertid tidlig å lese av en nabo som var pensjonert lærer. Han måtte tidlig bidra på hjemgården, først med dyrepass og fra ti års alder med tømmerkjøring. I 1861 kom han i lære hos skipsbyggmester Knut G. Hanøen. Her var han i fem år.[3]
Etter dette fikk han arbeid på et verft i Søndeled. Han hadde spart opp noe penger og gikk inn som deleier i ei skute som skulle bygges der. Dette var en lønnsom handel. I april 1870 kunne Lindstøl starte sitt eget verft på nabotomta til hjemgården (Lindstøls Skibs- & Baatbyggeri). I 1884 flyttet verftet til egen gård, som han hadde overtatt i 1875. Det første skipet de bygde, var barken «Frank» for skipsreder Bernt Olsen i Lyngør. Lindstøl tok eierandel også i dette og fikk gevinst. Andre slike handler gikk med tap.[3]
Det største seilskipet verftet bygde var barken «Brødrene» på 665 registertonn, det største skipet som ble bygd i Risør-området. I 1895 gikk Lindstøl over til å bygge tredampskip og fra begynnelsen på 1900-tallet motorfartøy. særlig fangstfartøy og kuttere. I 1904 bygde de selfangstskipet «Bjørn», som gikk noen år i Nordishavet, deretter ved Sør-Georgia, før det ble solgt til den tyske regjering, som benyttet det til havundersøkelser under navnet «Deutschland». Det gjennomførte blant annet en antarktisk ekspedisjon samtidig med Roald Amundsens sydpolekspedisjon. Et annet isgående fartøy fra Lindstøl var «Foca I» (senere «Quest»), som sammen med «Braganza» fra samme verft deltok i søkene etter Umberto Nobiles eksepdisjon. For Bergens Museum bygde Lindstøl havforskningsfartøyet «Armauer Hansen».[3]
I 1917 overtok yngstesønnen Arne ledelsen av firmaet, som da fikk navnet Lindstøl & Sønn. Tre eldre sønner ble skipsførere.[3]
Erik Lindstøl var i rundt 30 år med i herredsstyret i Søndeled, tidvis også i formannskapet og likningsnemnda. Han var med å stifte Søndeled sparebank og satt i forstanderskapet i over 40 år. Han hadde stor interesse for husflidsaken.[3]
På jubileumsutstillingen i 1914 fikk han sølvmedalje for sine skipsmodeller. I 1923 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]