Enrique Angelelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enrique Angelelli
FødtEnrique Ángel Angelelli Carletti
17. juli 1923[1]Rediger på Wikidata
Córdoba
Død4. aug. 1976[1]Rediger på Wikidata (53 år)
Punta de los Llanos
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1949–), katolsk biskop (1961–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetArgentina

Enrique Ángel Angelelli Carletti (født 17. juli 1923 i Córdoba i Argentina, død 4. august 1976 i Punta de los Llanos i provinsen La Rioja) var en katolsk biskop som døde i det som antas var et drap under den skitne krigen for sitt engasjement i sosiale spørsmål. Angelelli, hvis engasjement for «De fattiges kirke» tilbød en modell for den fremtidige pave Frans, døde i en besynderlig bilulykke. En prosess for hans mulige helligkåring ble innledet i 2015. I juni 2018 erklærte pave Frans at han hadde dødd som en martyr for troen, slik at Angelelli og hans følgesvenner kunne bli saligkåret. Saligkåringen av Angelelli og hans tre følgesvenner ble feiret i La Rioja den 27. april 2019.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Enrique Angelelli var sønn av italienske immigranter og ble født i Córdoba. Han begynte på seminaret Vår Frue av Loreto i en alder av 15 år. Han ble deretter sendt til Roma for å fullføre studiene.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest 9. oktober 1949 i. Da han så kom tilbake til Córdoba, virket han i en menighet, grunnla ungdomsbevegelser og besøkte Córdobas slumområder. Han fokuserte sitt pastorale arbeid på de fattiges forhold.

Hjelpebiskop i Córdoba[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes XXIII utnevnte ham til hjelpebiskop i erkebispedømmet Córdoba den 12. desember 1960. Bispevielsen ble foretatt av erkebiskopen av Córdoba, Ramón José Castellano, den 12. mars året etter; medkonsekratorer var erkebiskopen av Tucumán, Juan Carlos Aramburu, og biskopen av San Luis, Emilio Antonio di Pasquo.

Han ble involvert i fagforeningskonflikter og arbeidet sammen med andre prester på jakt etter en fornyelse av kirken, noe som førte til hans arrestasjon. Den nyutnevnte erkebiskopen av Córdoba, Raúl Francisco Primatesta, fritok ham fra hans plikter for en del av 1965, og sendte ham unna til Colegio Villa Eucharistica som kapellan i Adoratrices-klosteret.

Biskop Enrique Angelelli (til høyre) under Det andre Vatikankonsil.

Han deltok i den første, tredje og fjerde sesjon av Det andre Vatikankonsil i 1962, 1964 og 1965.

Biskop Angelelli ga stilltiende autorisasjon til det første møtet med prestebevegelsen for den tredje verden i mai 1968, selv om han aldri ble med i bevegelsen selv.

Biskop av La Rioja[rediger | rediger kilde]

Den 3. juli 1968 utnevnte pave Paul VI Angelelli til biskop av bispedømmet La Rioja, nordvest i Argentina.

I La Rioja oppmuntret Angelelli gruvearbeidere, landarbeidere og hushjelper til å danne fagforeninger, samt kooperativer for å produsere strikkeverk, mursteiner, klokker og brød, og til å kreve og opparbeide ubrukt land. Et av disse kooperativene ba om ekspropriasjon av en latifundio (stort landegods) som var vokst frem gjennom tilegnelse av mindre eiendommer etter at deres eiere var blitt så forgjeldet at de ikke kunne betale sine skyldnere. Guvernør Carlos Menem lovet at han ville levere boet til kooperativet.

13. juni 1973 dro Angelelli til Anillaco, Menems fødeby, for å lede patronatsfestene der. Han ble møtt av en mobb ledet av kjøpmenn og grunneiere, blant dem Amado Menem, guvernørens bror, og sønnene César og Manuel. Mobben gikk inn i kirken med makt, og da Angelelli avbrøt feiringen og dro, kastet de stein på ham. Guvernør Menem trakk sin støtte til kooperativet med henvisning til «sosial uro». Angelelli fordømte konservative grupper, avbrøt religiøse feiringer i bispedømmet og erklærte et midlertidig interdikt mot Menems og deres støttespillere.

Jesuittenes generalsuperior, pater Pedro Arrupe, og erkebiskopen av Santa Fe, Vicente Faustino Zazpe, utsendt av Den hellige stol som visitatorer, besøkte La Rioja og rndte opp med å gi biskop Angelelli sin støtte. Angelelli hadde da tilbudt sin avgang og bedt paven om å ratifisere hans handlinger, eller trekke tilbake sin tillit ved å innvilfge hans avskjed. For Zazpe krevde de interdikerte personer Angelellis fjerning, mens militærmarsjer ble kringkastet over en høyttaler. Nesten alle prester i bispedømmet møtte erkebiskop Zazpe for å støtte Angelelli og fortalte ham at «de mektige manipulerte troen for å kunne opprettholde den urettferdige undertrykkelse av folket» og for å dra nytte av «den billige, underbetalte arbeidsstyrken».

På den annen side sa presidenten for den argentinske bispekonferanse, Adolfo Tortolo at bispekonferansen ikke skulle mekle, og den pavelige nuntius erkebiskop Lino Zanini støttet åpenlyst de interdikerte, som han skjenket krusifikser som gaver.

Zazpe avsluttet sin inspeksjon med å feire messe med Angelelli og uttrykke sin fulle støtte til hans pastorale arbeid og doktrinære ortodoksi.

Den skitne krigen[rediger | rediger kilde]

Det korte presidentskapet til Isabel Perón (1974–76) ble preget av begynnelsen av den skitne krigen, som snart eskalerte med bombinger, kidnappinger, tortur og attentater, og utløste en forfølgelse av de som hadde venstreorienterte synspunkter.

Den 12. februar 1976 ble generalvikaren for bispedømmet La Rioja og to medlemmer av en sosial aktivistbevegelse arrestert av militæret. Den 24. mars avsatte de militære ved et statskupp Isabel Perón og alle nasjonens guvernører, inkludert Carlos Menem fra La Rioja (som Angelleli hadde tjent som skriftefar). Angelleli begjærte av general Osvaldo Pérez Battaglia, den nye militære maktutøver i La Rioja, om informasjon om prestens og aktivistenes oppholdssted. Da han ikke fikk noe svar, reiste han til Córdoba for å snakke med Luciano Benjamín Menéndez, daværende sjef for det tredje armékorps.

Menéndez truet og advarte Angelelli: «Det er du som må være forsiktig.»[3]

Drapsplaner, biskopens død[rediger | rediger kilde]

Biskop Angelelli visste angivelig at han var blitt et mål for attentat fra militæretets side folk nær ham hadde ofte hørt ham si: «Det er min tur neste gang». Den 4. august 1976 kjørte han en lastebil, sammen med fader Arturo Pinto, tilbake fra en messe feiret i byen El Chamical til ære for to myrdede prester, Carlos de Dios Murias og Gabriel Longueville, medbringende tre mapper med notater om begge sakene.

Ifølge fader Pinto begynte en bil å følge etter dem, så en annen, og i Punta de los Llanos oppstod det en situasjion som førte til at lastebilen ble kastet omkull. Etter å ha ligget bevisstløs en stund, så fader Pinto at biskop Angelelli lå død i veien, med nakken som viste alvorlige skader «som om de hadde slått ham». Området ble raskt omringet av politi og militært personell. Ambulanse tilkom. Angelellis legeme ble ført til byen La Rioja. Obduksjonen avslørte flere brukne ribbein og et stjerneformet brudd i nakkebeinet, i samsvar med et slag gitt med en stump gjenstand. Lastebilens bremser og styresystem var intakte, og det var ingen skuddmerker.

Politirapporten opplyste at Pinto hadde kjørt, et øyeblikk mistet kontrollen over kjøretøyet, og da han forsøkte å komme seg tilbake på veien, blåste et dekk ut; Angelelli ble sagt å ha blitt drept da lastebilen veltet rundt flere ganger. Dommer Rodolfo Vigo godtok rapporten. Noen dager etterpå anbefalte aktor Martha Guzmán Loza å henlegge saken, og kalte den «en trafikkhendelse».

Andre biskoper (Jaime de Nevares, Jorge Novak og Miguel Hesayne) kalte hendelsen et drap, selv under diktaturet, men resten av kirken holdt stille.

Den 19. juni 1986, med landet under demokratisk styre, avgjorde La Rioja-dommeren Aldo Morales at det hadde vært «et drap, kaldt overlagt og forventet av offeret». Da noe militært personell ble involvert i siktelsen, forsøkte forsvaret å blokkere etterforskningen, men dommeren avviste deres fremstøt. Saken gikk videre til høyesterett i Argentina, som igjen sendte den til Det føderale kammer i Córdoba. Córdoba-tribunalet sa at det var mulig at ordre hadde kommet fra kommandør Menéndez fra det tredje korps.

I april 1990 innebar Ley de Punto Final innstilling av etterforskningen mot de tre militæranklagede for drapet (José Carlos González, Luis Manzanelli og Ricardo Román Oscar Otero). Denne loven, og loven om tilbørlig lydighet ble opphevet i 2005, og i august samme år ble saken gjenåpnet. Høyesterett delte saken i to: Anklagen mot militæret ble sendt til tribunalene i Córdoba, og mulig deltagelse av sivile i drapet ble sendt til La Rioja. Tidligere kommandør Menéndez ble innstevnet av La Rioja-domstolen 16. mai 2006, men kom ikke med noen uttalelse. Den 5. juli 2014 ble Menéndez og Luis Estrella, som hadde ledet flyvåpenbasen og tortursenteret i El Chamical, dømt til livstid for drap på Angelelli.[4]

Saligkåring[rediger | rediger kilde]

Pave Frans ga uttrykk for støtte til undersøkelse av Angelelli som mulig helgen den 21. april 2015. Den offisielle bispedømmeprosessen startet 13. oktober 2015. Den 8. juni 2018 godkjente pave Frans dekretet om at Angelelli og tre andre myrdet i La Rioja på den tiden – Carlos Murias, Gabriel Longueville, Wenceslao Pedernera – hadde lidd martyrdøden ut av hat mot troen og meddelt biskopen av Rioja, Marcelo Colombo, dette.[5][6] Saligkåringsseremonien fant deretter sted 27. april 2019, og kardinal Giovanni Angelo Becciu ledet feiringen, som fant sted i La Rioja bypark i La Rioja.[2]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Beatification of four modern martyrs to the faith in Argentina - Vatican News». 27. april 2019. 
  3. ^ Martin Edwin Andersen. Dossier Secreto. Westview Press, 1993.
  4. ^ «Argentina: 2 Ex-Military Officers Sentenced in Death of Bishop». New York Times. Associated Press. 4. juni 2014. 
  5. ^ Beltramo Álvarez, Andrés (8. juni 2018). «Argentina: Angelelli será beato, el Papa aprobó el decreto». La Stampa (spansk). 
  6. ^ «Promulgation of Decrees of the Congregation for the Causes of Saints, 09.06.2018» (pressemelding). Holy See Press Office. 9. juni 2018. 
  7. ^ http://www.catholic-hierarchy.org angca, lest 2. juli 2023

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]