Juan Carlos Aramburu
| Juan Carlos Aramburu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. feb. 1912[1][2] Juárez Celman Department | ||
| Død | 18. nov. 2004[1][2][3] (92 år) Buenos Aires | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–), katolsk biskop (1946–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Gravlagt | Catedral Metropolitana de Buenos Aires | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Juan Carlos Aramburu (født 11. februar 1912 i Reducción i Argentina, død 18. november 2004 i Buenos Aires) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Buenos Aires 1975–1990.
Han ble kreert til kardinal av pave Paul VI i 1976. Han deltok under konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og under konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Juan Carlos Aramburu vokste opp i Spania og Argentina. Etter fullført skolegang studerte han katolsk teologi og filosofi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Han tok doktorgrad i filosofi og kanonisk rett.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 28. oktober 1934 ble han ordinert til prest, hvoretter han returnerte til Argentina og tjenestegjorde i forskjellige stillinger i bispedømmet Río Cuarto frem til 1946. Han tjenestegjorde som sogneprest, foreleste i kanonisk rett og fungerte som viserektor for studenter ved seminaret til Vår Frue av Loreto.
Hjelpebiskop i Tucumán
[rediger | rediger kilde]Den 7. oktober 1946 utnevnte pave Pius XII ham til titulærbiskop av Plataea og hjelpebiskop i Tucumán. Han ble vigslet til biskop av erkebiskop Fermín Emilio Lafitte av Córdoba den 15. desember samme år. Medkonsekrerende var biskop Leopoldo Buteler av Río Cuarto og hjelpebiskop Ramón José Castellano, i Córdoba.
Biskop av Tucumán
[rediger | rediger kilde]Den 28. august 1953 ble han utnevnt til biskop av Tucumán og innsatt den 1. november samme år.
Erkebiskop av Tucumán
[rediger | rediger kilde]Etter at byen ble utnevnt til erkebispedømmesete, ble han utnevnt til den første erkebiskopen av Tucumán den 13. mars 1957.
Juan Carlos Aramburu deltok i Det andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965, og bidro spesielt til diskusjonene om erklæringen Dignitatis humanae og konstitusjonen Gaudium et spes, og uttrykte forbehold om sistnevnte.[4]
Koadjutoererkebiskop av Buenos Aires
[rediger | rediger kilde]Den 14. juni 1967 ble Aramburu utnevnt til titulærerkebiskop av Turres in Byzacena og koadjutorerkebiskop av Buenos Aires.
Erkebiskop av Buenos Aires
[rediger | rediger kilde]Etter at kardinal Antonio Caggiano trakk seg tilbake på grunn av sin høye alder, overtok Aramburu han biskop av ordinariatet for den bysantinske troende i Argentina den 21. april 1975, og etterfulgte også som erkebiskop av Buenos Aires dagen etter.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Den 24. mai 1976 kreerte pave Paul VI ham til kardinalkollegiet som kardinalprest med titulærkirken San Giovanni Battista dei Fiorentini. Han deltok i augustkonklaven som valgte pave Johannes Paul I, samt i oktoberkonklaven i 1978 som valgte pave Johannes Paul II. Kardinal Aramburu var president for den argentinske bispekonferanse fra 1982 til 1985.
Noen, inkludert noen innen kirken, anklaget ham for å ignorere forbrytelser begått av militærjuntaen som regjerte mellom 1976 og 1983. Kritikken var skarp og detaljert. I følge avisen El Mundo, opprettholdt han gode forbindelser med general Juan Carlos Onganía, som regjerte mellom 1966 og 1970, samt med alle påfølgende militærregjeringer..[5]
Den 10. juli 1990 aksepterte pave Johannes Paul II hans avskjed som erkebiskop av Buenos Aires på grunn av hans alder. Den 30. oktober samme år ga han også avkall på sin stilling som leder av det bysantinske ordinariat.
Han døde den 18. november 2004 i Buenos Aires av hjertesvikt, og ble gravlagt i katedralen der.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
- Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
- Erkebiskop Filippo Cortesi (1876-1947) *1921
- Erkebiskop Fermín Emilio Lafitte (1888-1959) *1927
- Kardinal Juan Carlos Aramburu (1912-2004) *1946[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Juan Carlos Kardinal Aramburu, Munzinger IBA 00000014800, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9950410, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID aramburu[Hentet fra Wikidata]
- ^ José Manuel Vidal (26. november 2004). «Juan Carlos Aramburu, el cardenal que 'bendijo' la dictadura argentina» (på spansk). elmundo.es. Besøkt 29. november 2022.
- ^ Giuseppe Alberigo, Günther Wassilowsky (utg.): Geschichte des Zweiten Vatikanischen Konzils (1959–1965), Band 5: Ein Konzil des Übergangs, September – Dezember 1965. Matthias-Grünewald-Verlag, Ostfildern / Peeters, Leuven 2008, ISBN 978-3-7867-2639-5, S. 88 (zu Dignitatis humanae) und S. 155–156 (zu Gaudium et spes).
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org aramburu, lest 27. desember 2021