Engelen (karavell)
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Engelen | |||
|---|---|---|---|
 Tegning av hvordan skipet kan ha sett ut. | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | Admiralskip (kravellbygd) | ||
| Bygget | ved Slotø og Sønderborg i Nakskovfjorden | ||
| Kjølstrekking | 1509 | ||
| Sjøsatt | 1510 | ||
| Operativ | Slaget ved Bornholm 1511 | ||
| Skjebne | Lånt ut til Nederland, kom aldri tilbake | ||
| Søsterskip | Maria | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1764 tonn | ||
| Lengde | 42 m | ||
| Bredde | 12,5 m | ||
| Dypgående | 6 m | ||
| Bestykning | ca 100 kanoner | ||
| Mannskap | 6-700 mann | ||
«Engelen» var kong Hans' største orlogsskip, bygd i 1510.
I begynnelsen av 1500-tallet planla kong Hans for alvor en egen kongelig flåte, inspirert av sin svigerfar, kong James av Skottland. Kong Hans kjøpte noen skip fra England og tre fra Skottland. Han fikk løfte fra nederlendere og frisere om forsyninger av folk og skip, men ønsket også å bygge to store krigsfartøyer. På denne tiden lå Danmark i strid med Sverige om hvorvidt hansabyene skulle få drive handel med Sverige. Kongen fikk vite at Bornholm ble herjet av skip fra Lübeck, og for å forsvare øya trengte han en egen krigsflåte, for før 1500 hadde kongene helst rekvirert handelsskip og bestykket dem etter behov.
Ved festningen Engelborg på øya Slotø i Nakskov fjord (syd på Falster), etablerte han et verft og satte i gang bygging av et meget stort orlogsskip, «Engelen», på ca 1 400 tonn, Europas største skip. Anders Bartum, broren Robert og flere andre fikk oppdraget. Historikere mener skipet ble gjort ferdig og bestykket i Sønderborg. Omtrent samtidig iverksatte kongen bygging av enda et orlogsskip, «Maria», trolig i København, på omtrent samme størrelse.
I mai 1511 ble Jens Holgersen Ulfstand forfremmet som admiral for en godt utrustet flåte. Den bestod av flere skip med «Engelen» som flaggskip. Første gang det refereres til «Engelen» er i slaget ved Bornholm 1511: «Hun rager op som en Høne omgivet af sine Kyllinger,» «Engelen» er på ca 42 meter og har 100 kanoner av ulike kalibre og en bemanning på 6-700 mann. Skroget ble ikke klinkbygget som det var vanlig å gjøre siden vikingtiden, men kravellbygget. Det kjennetegnes ved en glatt bordkledning, og man kunne bruke treverk av grovere dimensjoner.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Det finnes ingen arbeidstegninger til skipet. Men det er noen ledetråder å ta fatt på når man vil forsøke å rekonstruere skipet.
- På et hvelv i Ebeltoft kirke er det et kalkmaleri av et krigsskip som dateres til 1521. Skipet var blant datidens største, sannsynligvis «Maria».[1] Kalkmaleriet i Ebeltoft kirke ble i 2010 brukt som grunnlag for et frimerke i anledning den danske flåtes 500-års fødselsdag.[2]
- Det er også et kalkmaleri fra Voldby kirke i Norddjurs kommune som viser et orlogsfartøy fra omkring 1500, muligvis «Engelen».
Historikeren Arild Huitfeldt skriver at skipet var på 400 lester. Normalt lastevolum for handelsskip på den tiden var ca 100 lester. 400 lester tilsvarer 1 400 registertonn.
Byggingen av skipet
[rediger | rediger kilde]
Det tok flere år for å bygge et såpass stort skip, fra planlegging til ferdigstillelse. Først måtte man utarbeide tegninger og gjøre masseberegninger og starte med hogst av trær. Det gikk med ca 1000 eiketrær for å bygge «Engelen», dvs ca 2 ha skog. Kong Hans sørget først for å ødelegge Ravnsborg slik at de kunne gjenbruke steinene når de i 1508 begynte å anlegge en stor bedding på Slotø, ei lita ubebodd øy i Nakskov-fjorden. Slotø ble kjøpt av kong Hans i 1508 med det formål å bruke øya som et skipsverft til sin påtenkte store krigsflåte. Historikeren Arild Huitfeldt skriver at det straks ble satt i gang med å bygge to store orlogskip, «Engelen» og «Maria». Våren 1509 ble kjølen til «Engelen» lagt, og den ble bygd som råskip på Slotø og siden bestykket i Sønderborg våren og sommeren 1510. «Maria» ble sannsynligvis bygd i København i årene 1513-14. Det finnes en rapport fra 29. april 1510 til rådet i Rostock, hvor to tyske kjøpmenn forteller om et stort skip som er under utrustning i Sønderborg. Det må ha vært et usedvanlig stort skip, siden man valgte å sende rapport til byrådet.
Utlånt til Nederland
[rediger | rediger kilde]«Engelen» var i sin tid det største orlogskipet som var bygd i Europa, og da «Engelen» senere ble lånt ut til hertugen av Geldern i Nederland, ble det brukt til å transportere den habsburgske kronprinsen, den senere tyske keiseren Karl 5. Når Christian II sendte skipet til Nederlandene, var det som en del av kongens frierferd til sin kommende hustru, Elisabeth. Christian fikk sin Elisabeth, men «Engelen» mistet han. Det store skipet ble utlånt til Elisabeths bror, den senere keiser Karl 5. I en samtidig beretning fra Holland står det om skipets ankomst: «I dette år 1514 i maj måned ankom til havnen i Veer et forfærdeligt stort skib, som hed «Engelen», hvis lige og størrelse aldrig tidligere havde været set i Zeeland. Det kom fra kong Christian af Danmark, den anden af dette navn….» Fra svensk side ble det fortalt at «kongens skip «Engelen»» ligger i Holland, og det sies at han har skjenket det til hertug Karl (keiser Maximilians sønn)». To år seinere, i 1516, førte keiser Karl 5. skipet til Spania som en del av kongekroningen. Ifølge enkelte kilder ble det brent, men uansett vendte «Engelen» aldri tilbake til Danmark igjen.
Teori om svekket funksjonalitet på grunn av hogging
[rediger | rediger kilde]Grønlandsskipperen Asbjørn Starcke (1927-2014) utviklet en teori om hva som kan ha skjedd med «Engelen» og hennes søsterskip «Maria». Det var liten eller ingen erfaring med å bygge så store skip i Danmark og Nord-Europa for øvrig. Starcke mener begge skipene nokså tidlig ble ødelagte i kjølen, ved at den mistet sin styrke og buet svakt oppover på midten, såkalt hogging. Skipsbyggerne klarte aldri å hindre kjølsprenging når de bygde store treskip. Begge skipene mistet etter få år sin verdi, kunne ikke brukes i krigføring og var heller ikke sjødyktige på lengre sikt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Bilder fra Ebeltoft kirke på www.kulturarv.dk
- Kalkmalerier i Voldby kirke
- Sjøforsvarets historie på http://www.forsvaretsmuseer.no
- Niels M. Probst's rekonstruksjon av Engelens søsterskip Maria
- Om byggingen av "Engelen"
- A. Starckes artikkel "Kong Hans lod bygge hovedskibe!" i Marinehistorisk tidsskrift 1996
- Asbjørn Starckes artikkel "Tvende store skibe" i tidsskriftet SKALK, side 28 i nr. 6, 1995
- Kong Hansis Krønicke ... Arild Huitfeldt, Kiøbenhaffn 1599