Emanuele Gerada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emanuele Gerada
Født18. mai 1920Rediger på Wikidata
Iz-Zejtun
Død21. jan. 2011[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Msida
BeskjeftigelseKatolsk prest (1943–), katolsk biskop (1967–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetMalta

Emanuele Gerada (født 18. mai 1920 i Żejtun på Malta; død 21. januar 2011 i Msida på Malta) var en katolsk titulærbiskop som diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gått på lyceum studerte Emanuele Gerada teologi og filosofi ved seminaret på Malta og ved Universitetet i Malta. Den 1. august 1943 ble han ordinert til prest av hjelpebiskopen av Malta, Emanuel Galea.

I 1944 fullførte han doktorgradsstudier ved University of Nottingham. I 1952 mottok han sin doktorgrad i kanonisk rett fra Det pavelige gregorianske universitet.

Han gikk inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste og fikk opplæring ved Pontificia Accademia Ecclesiastica i Roma. I 1952 ble han attaché ved det apostoliske internuntiatur i Egypt. I 1953 ble han privat kammerherre for pave Pius XII. I 1956 ble han sendt til det apostoliske internuntiatur i India som sekretær, og kort tid etter, på grunn av nuntiens død, som sekretær og chargé d'affaires for nuntiaturet i Dublin i Irland. Fra 1960 til 1964 var han eksaminator for nuntiaturet og chargé d'affaires i Tokyo i Japan, og deretter del av den apostoliske delegasjon til Mexico. I 1966 ble han utnevnt til chargé d'affaires for nuntiaturet i Kigali i Rwanda.[2]

Hjelpebiskop i Malta erkebispedømme[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Nomentum og hjelpebiskop i Malta erkebispedømme den 15. februar 1967. Erkebiskopen av Malta, Michael Gonzi, ordinerte ham til biskop den 18. juni 1967; medkonsekratorer var Emanuel Galea, hjelpebiskop i Malta, og Patrick Joseph Dunne, hjelpebiskop i Dublin.

Koadjutorerkebiskop av Malta erkebispedømme[rediger | rediger kilde]

Til støtte for Gonzi ble Gerada utnevnt til koadjutor-erkebiskop av Malta den 6. april 1968.

Koadjutorerkebiskop Gerada hadde betydelig innflytelse i meklingen i tvisten mellom den katolske kirke og Maltas arbeiderparti i 1960-årene. Forverringen i forholdet var blitt så markant at katolske Labour-tilhengere ble nektet begravelse på den innviede del av kirkegårder, og at å stemme på Labour var blitt erklært som en dødssynd. Slik hadde forverringen i forholdet vært at katolske Labour-tilhengere ble nektet begravelse på den innviede delen av kirkegårder og stemmerett Labour ble erklært som en dødssynd.

Hans meklingsforslag langfredag ​​1969 avsluttet konflikten mellom daværende statsminister Dom Mintoff og erkebiskop Gonzi.[3] Gerada var sentral for å finne løsninger som var akseptable for begge sider.[4]

Apostolisk nuntius til El Salvador og Guatemala[rediger | rediger kilde]

Den 8. november 1973 ble han titulærerkebiskop pro hac vice av Nomentum og utnevnt til apostolisk nuntius til El Salvador og til Guatemala.

Som nuntius i El Salvador var Emanuele Gerada i fokus for biskop Óscar Romeros første konfrontasjon med det offisielle kirkeledelse.[5] Han hadde gått inn for at biskop Romero skulle bli elevert til leder av erkebispesømmet San Salvador[6] men Gerada skulle senere komme med innvendinger da erkebiskop Romero kanselleerte mange søndagsmesser etter at statsmakten fikk sine folk til å myrde jesuittpateren Rutilio Grande i 1977.[7]

Apostolisk nuntius til Pakistan[rediger | rediger kilde]

Den 15. oktober 1980 ble han utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Pakistan.

Apostolisk nuntius til Irland[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til apostolisk nuntius til Irland den 4. februar 1989. Hans ankomst til Irland ble hjertelig hilst velkommen av folk som ikke var så begeistret for den tidligere nuntius, den ganske strenge og konservative erkebiskop Gaetano Alibrandi. Erkebiskop Gerada spilte en nøkkelrolle da Vatikanet forsøkte å bringe biskop Brendan Comiskey av Ferns til taushet på grunn av hans syn på prestelig sølibat.[8]

Den 17. oktober 1995 aksepterte Johannes Paul II sin aldersrelaterte fratreden, hvorpå Gerada tok opp residens på pensjonisthjem på Malta.

Han døde den 21. januar 2011 på Mater Dei-sykehuset i Msida og ble gravlagt i familiegraven i Żejtun.[9]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.catholic-hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Titħabbar il-mewt tal-Isqof Emanuel Gerada, Bispedømmet Gozo, 21. januar 2011
  3. ^ „Archbishop Emanuel Gerada passes away“, Times of Malta, 21. januar 2011
  4. ^ Ltd, Allied Newspapers. «Archbishop who engineered Church-MLP agreement dies». Times of Malta. Besøkt 18. april 2016. 
  5. ^ Andreas R. Batlogg, David Neuhold, Gotthard Fuchs: »Die Kirchenkritik der Mystiker: Prophetie aus Gotteserfahrung.», W. Kohlhammer Verlag 2005, s 468
  6. ^ Dada, Carlos (19. mai 2015). «The Beatification of Óscar Romero». The New Yorker. ISSN 0028-792X. 
  7. ^ «Gerada: The Nuncio who clashed with Oscar Romero». Malta Today. 
  8. ^ «Ireland - from the Tablet Archive». archive.thetablet.co.uk. Besøkt 18. april 2016. 
  9. ^ Bishop Emmanuel Gerada Passes away, Malta Independent, 22. januar 2011
  10. ^ gerada, lest 3. mars 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emanuele_Gerada&oldid=24312448»