Mauro Caruana
| Mauro Caruana | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. nov. 1867[1] Floriana | ||
| Død | 17. des. 1943 (76 år) Mdina | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1891–), katolsk biskop (1915–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Malta | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the British Empire | ||
Mauro Caruana, O.S.B., opprinnelig Luigi Carlo Giovanni Giuseppe Publio Caruana (født 16. november 1867 i Floriana på Malta, død 17. desember 1943 i Sliema) var en maltesisk katolsk ordensgeistlig som var biskop av Malta og titulærerkebiskop. I hans embetsperiode falt både første og andre verdenskrig og turbulente politiske konflikter på Malta.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Benediktiner, prest[rediger | rediger kilde]
Luigi Caruana gikk inn i det skotske benediktinerklosteret Fort Augustus Abbey i Fort Augustus ved Loch Ness som ungdom i 1884 og fikk ordensnavnet Mauro. I 1888 avla han sine ordensløfter, og han ble presteviet den 14. mars 1891 av Hugh MacDonald, biskop av Aberdeen.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 22. januar 1915 ble han utnevnt til biskop av Malta og samtidig utnevnt til titulærerkebiskop av Rhodos, ettersom Malta hadde vært forent med erkebispedømmet Rhodos siden 1797. Han ble bispeviet den 10. februar 1915 av kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta i basilikaen Santa Maria in Trastevere i Roma; medkonsekratorer var Algernon Charles Stanley, hjelpebiskop i erkebispedømmet Westminster, og John McIntyre, hjelpebiskop i erkebispedømmet Birmingham. Den 25. februar 1915 tok han sitt bispedømmet i besittelse.
Den 29. mars 1928 opphørete den personlige forening med bispedømmet Malta ved gjenopprettelsen av erkebispedømmet Rhodos som et fungerende bispedømme, men Mauro Caruana beholdt erkebiskops tittel ad personam.
Erkebiskop Caruana formante i en radiotale til malteserne den 26. desember 1942 om å gjøre deres ytterste i anstrengelsene for en seier mot aksemaktene, Han sa: «There is no other alternative for all right-thinking men faced with the evidence of the inherent barbarity of the enemy, his anti-Christian temper, his persecution of religion, his contempt for the laws of civilization and his savage extermination of the Jews.»[2]
Mauro Caruana døde 17. desember 1943 i en alder av 76 år. Han hadde da vært en lederskikkelse for utholdenhet og styrke under Luftwaffes angrep under den flere år lange beleiringen av Malta.
Han ble etter eget ønske gravlagt i sognekirken St Gregory i Sliema.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Erkebiskop Mauro Caruana (1867-1943) *1915[3]