Elpkulturen
Elpkulturen (ca 1800 til 800 f.Kr.)[1] er en arkeologisk bronsealderkultur i nordlige Nederland som hadde keramikk av lav kvalitet kjent under den nederlandske betegnelsen «Kümmerkeramik» (også «Grobkeramik») som en markør. Den innledende fasen er karakterisert av gravhauger (1800-1200 f.Kr.), sterkt knyttet til den samtidige gravhaugene i nordlige Tyskland og i Skandinavia, og tilsynelatende beslektet med høygravkulturen (tysk Hügelgrabkultur) i Sentral-Europa (1600-1200 f.Kr.). Denne fasen var fulgt av en påfølgende endring som omfattet urnemarkskulturen med kremasjon som gravskikk (1200-800 f.Kr.).
Kjennetegn og levninger[rediger | rediger kilde]
Deler av Nordvestblokken (nederlandsk Nordwestblock) er lokalisert i nord og øst for elvene Rhinen og IJssel (navngitt etter landsbyen Elp ved 52°53′N 6°39′Ø), grenser mot Hilversumkulturen i sør og Hoogkarspelkulturen i Vestfriesland som alle, sammen med Elpkulturen, er utgått fra Klokkebegerkulturen (2100-1800 f.Kr.) og utgjør et kulturkompleks ved kulturgrensen mellom den atlantiske og nordiske horisontene.
Først ble de døde gravlagt i grunne groper og dekket av en lav gravhøyde. Ved slutten av bronsealderen ble de døde kremert og urnene ble samlet i lave gravhøyder. Familiegraver skjedde først i senere stadier.
Elpkulturen er kjent for at de bygde langhus som huset folk og husdyr i en og samme bygning, hver på sin side av bygningen. Langhus var et særlig norrønt trekk i århundrene senere. Hustypen viser en særlig lokal kontinuitet som vart fram til 1900-tallet i Nederland, og er fortsatt i sin prinsipielle form en vanlig type for gårdsdrift i lavlandet i nordvestlige Europa og i Nederland. Den lokale tradisjonen med å konsentrere seg til krøtterdrift ble fastholdt av saksere og oldtidens frisere (og senere frisere). Deres hus ble bygget på naturlige høydedrag.[2] Ved å gå tilbake til røttene av denne tradisjonen er det generelt antatt at dens opprinnelse lå en gang i bronsealderen, en gang mellom 1800 og 1500 f.Kr. Antagelig var denne endringen samtidig med en overgang i langhus eller stolpehus fra to stolperekker til tre stolperekker så tidlig som 1800 f.Kr.[3] Med kun veggstolper ble det bare en gangrekke, men stolper i midten ble det tre stolperekker og to midtganger, og med to stolperekker i midten, ble det tre midtganger. Denne utviklingen var samtidig med den som kjennes fra Skandinavia hvor langhus med tre stolperekker ble utviklet på samme tid.[4]
Innenfor sammenhengen av den nordeuropeiske bronsealderen står skikken å oppbevare tamfe og andre husdyr i det samme huset man bodde i. En fordel med dette var at man utnytte spillvarmen fra husdyrene. Det kan også peke til en ny vektlegging på melkeproduksjon og framstilling av ost, særlig ettersom melkedrikking for voksne ble muliggjort ved utviklingen av gen mot laktoseintoleranse. Det vil si egenskap til å fordøye laktose, som er det dominerende sukkeret i melk, en egenskap som først inntraff hos neolittiske folk i nordlige Europa og som mange i særlig Skandinavia fortsatt har.[5] Å plassere kyr i bås var nødvendig for å hindre kyrne å produsere mindre melk i kalde forhold.[6] Sosial utveksling og en rolle i det overnaturlige ville også ha hatt en betydning,[7] støttet av eksempelvis stabler av kuskinn i graver og dyrofringer som er dokumentert i Sverige og Danmark.[8] Beskyttelse mot tyveri av krøtter passer innenfor livsforholdene, vist ved gravgods, helleristninger og nedgravd forråd, er indikasjoner på en sterk krigerideologi i denne tiden.[9]
Med framveksten av hallstattkulturen ebbet denne kulturen ut.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ I henhold til nederlandske «Het Archeologisch Basisregister (ABR), versie 1.0 november 1992», Elp Kümmerkeramik er datert BRONSMA (tidlig MBA) til BRONSL (LBA), standardisert av «De Rijksdienst voor Archeologie, Cultuurlandschap en Monumenten (RACM)» til en periode som starter en gang rundt 1800 f.Kr. og ebber ut ved tiden rundt 800 f.Kr.
- ^ Musset, Lucien (1965): The Germanic Invasions, Presses Universitaires de France, oversatt 1975, ISBN 1-56619-326-5, s. 14
- ^ Bakels, Corrie C. (1. juli 2009): The western European loess belt: agrarian history, 5300 BC - AD 1000, Springer, s. 139
- ^ Fokkens, H. (2002): The longhouse as a central element in Bronze Age daily life, Faculty of Archaeology Leiden University
- ^ «Early European unable to stomach milk» Arkivert 24. februar 2009 hos Wayback Machine., University College London (UCL)
- ^ Sherratt, 1983; Zimermann, 1999, 314; Olausson 1999, 321
- ^ Fokkens 1999
- ^ Rasmussen 1999: 287
- ^ Fokkens 1999
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nederland: Geschiedenis, Landenweb.net