Ellinor F. Major
| Ellinor F. Major | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1949[1] | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, naturviter, helseleder | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Pavel Fraenkl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ellinor F. Major (født 1949) er en norsk psykolog, forsker og helsebyråkrat innenfor psykisk helse. Hun er spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet og har tidligere hatt en rekke direktørstillinger i helseforvaltningen, blant annet som divisjonsdirektør for psykisk helse i både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Major er utdannet cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1990 og ble dr.philos. ved samme universitet i 1996 med doktoravhandlingen War Stress in a Transgenerational Perspective.[2] Året etter utga hun boken Reise gjennom krig og fred som er en bearbeidet versjon av avhandlingen. Hennes forskning har særlig handlet om overføring av traumer, blant annet hos barn av konsentrasjonsleiroverlevende og krigsdeltakere. Hun arbeidet i 1990-årene som forsker ved Kontoret for katastrofepsykiatri og senere ved Psykososialt senter for flyktninger, begge ved Universitetet i Oslo og senere innlemmet i NKVTS. Hun begynte siden i Sosial- og helsedirektoratet (senere Helsedirektoratet), der hun ble divisjonsdirektør for psykisk helse i 2007. Som helsebyråkrat var hun sentral i sammenslåingen av sine to tidligere arbeidsplasser til NKVTS. I 2010 begynte hun i Folkehelseinstituttet, der hun etterhvert ble divisjonsdirektør for psykisk helse og medlem av toppledelsen.[3] Hun har senere vært direktør og spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, der hun har ansvar for psykisk helse.
Hennes far, Pavel Fraenkl, overlevde Auschwitz.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ authority.bibsys.no, besøkt 24. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Doktorgrader
- ^ «I posisjon til å påvirke». Arkivert fra originalen 23. juni 2019. Besøkt 23. juni 2019.
- ^ «Sjelden og sterk». VG. 20.01.1998. Besøkt 4. oktober 2016.