Elizabeth Barrett Browning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elizabeth Barrett Browning

Elizabeth Barrett Browning (født 6. mars 1806 i Durham, England, Storbritannia, død 29. juni 1861 i Firenze, Toscana, Italia) var en engelsk poet.

Hennes far, en rik forretningsmann og presbyterianer som hadde tjent en formue på en sukkerplantasje på Jamaica, var nærmest en hustyrann. Familien, som bestod av tolv barn, bodde på en stor eiendom utenfor Durham. Som barn kom hun ut for en rideulykke, hun falt av sin ponny. hun skadet ryggraden og ble siden behandlet som invalid av sin far. Hun hadde ingen egentlige helseproblemer etter ulykken, men ble betraktet som "nervesyk" og fra 1821 ble hun satt på opium av familiens huslege.

Hun var interessert i litteratur, hadde lest Shakespeares samlede verk, og de greske og italienske klassikerne. Hun var i prinsippet helt autodidakt, lærde seg latin, gresk og til og med så meget hebraisk att hun kunne lese Gamle testamentet på originalspråket. Med årene ble hun fascinert av Rousseau, Voltaire og Mary Wollstonecraft Shelley og deres kamp for menneskerettigheter. Hun var også meget interessert i metafysikk. Som nittenåring utga hun en diktsamling og i 1844 kom hennes Poems ut.

Faren gikk på en rekke økonomiske tap på 1830-talet og flyttet til Wimpole Street i London. På grunn av sin sykdom flyttet hun 1837 sammen med en av sine brødre til Torquay i sørlige England, der klimaet ble sett på som mer gunstig. Under oppholdet der druknet broren og dette ble en stor sorg for henne. De følgende årene tilbrakte hun sengeliggende, helt isolert i sitt soveværelse.

Tidlig på 1840-talet begynte hun å lese Robert Brownings poesi og skrev et brev til ham. Browning hadde satt pris på hennes diktsamlinger, særlig The Cry of the Children. De begynte å brevveksle og etterhvert, i mai 1845, fikk Browning lov til å besøke henne. Hun hadde da vært sengeliggende i flere år og hennes hovedmåltid bestod av en "eggetoddy", eggeplommer og litt portvin. Deres første møte ble starten til et dypt vennskap som modnet til kjærlighet; den "syklige" Elizabeths helse ble merkbart forbedret. Under Brownings oppvartning av henne skrev hun ett av sine mest kjente verk, Sonnets from the Portuguese (utgitt 1847), under påvirkning fra Luís de Camões verk.

Av frykt for hennes tyranniske far giftet de seg i hemmelighet i august 1846 og rømte siden til Italia. Under reisen over Alpene tok til og med den tidligere så "syklige" Elizabeth kommando over hestedrosjen og satte seg på kuskens plass! Paret bosatte seg i Firenze og deres ekteskap var meget lykkelig; hun fødte en sønn, Robert, den 9 mars 1849. Hennes far gjorde henne imidlertid arveløs. Faren kunne ikke akseptere at noen av hans døtre ble oppvartet og giftet seg.

Under årene i Italia skrev hun flere politiske dikt. Hun engasjerte seg i fattige barns levekår, og til og med i Italias frihetskamp og forening. Hun beundret Napoleon III, som ga håp om et forent Italia. I 1851 utgav hun diktsamlingen Casa Guidi Windows, som var oppkalt etter det hus i Firenze der ekteparet bodde, og 1857 blankverset Aurora Leigh.

Hun døde 1861, i sin ektemanns armer.

Noen av hennes mest kjente og nydelige kjærlighetsdikt er fra Sonnets from the Portuguese, som hun skrev på den tiden Robert Browning i hemmelighet oppvartet henne.

XXXVI:e sonnette:

First time he kissed me, he but only kissed, The fingers of this hand wherewith I write;, And, ever since, it grew more clean and white..., Slow to world-greetings ... quick with its "Oh, list", When the angels speak. A ring of amethyst, I could not wear here, plainer to my sight, Than that first kiss. The second passed in height, The first, and sought to the forehead, and half missed,´ Half falling on the hair, Oh, beyond meed; That was the chrism of love, which love's own crown, With sanctifying sweetness, did preceede, The third upon my lips were folded down, In perfect purple state; since when indeed, I have been proud and said, "My love, my own"

XLIII: sonnette:

How do I love thee? Let me count the ways, I love thee to the depth and breadth and height, My soul can reach, when feeling out of sight, For the ends of Being and ideal Grace, I love thee to the level of every day's, Most quiet need, by sun and candelight, I love thee freely, as men strive for Right, I love thee purely, as they turn from Praise, I love thee with the passion put to use, In my old griefs, and with my childhood's faith, I love thee with a love I seemed to lose, With my lost saints – I love thee with the breadth, Smiles, tears, of all my life! – and, if Good choose, I shall but love thee better after death

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Poems 1844
  • Sonnets from the Portuguese 1847
  • Casa Guidi Windows 1851
  • Aurora Leigh 1857

Film[rediger | rediger kilde]

Elizabeth Barretts voksne liv frem til Italiareisen har blitt skildret i to amerikanske filmer, begge med tittelen The Barretts of Wimpole Street. I filmen fra 1934 hovedrollen spilt av Norma Shearer og i filmen fra 1951 spilte Jennifer Jones tilsvarende rolle.