Elias Magnus Fries
| Elias Magnus Fries | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. aug. 1794[1][2][3][4] Femsjö församling (Jönköping kommune)[1][5] | ||
| Død | 8. feb. 1878[6][2][3][4] (83 år) Uppsala domkyrkoförsamling[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, karsporeplanteekspert, bryolog, mykolog, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1814) (utdannet ved: Lunds universitet) | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet (1811–)[7] Katedralskolan (Växjö kommune) | ||
| Far | Theodor Fries[8] | ||
| Barn | Theodor Magnus Fries Robert Fries Elias Petrus Fries Sanna Christina Fries[9] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1878–)[10][11] | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Svenska Akademien[12] American Academy of Arts and Sciences Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Fellow of the Linnean Society of London Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1875)[13] Æresdoktor ved Lunds Universitet | ||
| Arbeidssted | Uppsala universitet (1834–1859) (verv eller stilling: professor)[5] Lunds universitet (1814–1834) (verv eller stilling: dosent) Uppsala universitet (1859–) (verv eller stilling: Emeritus) Uppsala Botanical Garden (1851–) (verv eller stilling: næringslivsleder) | ||
| Fagfelt | Botanikk,[14] mykologi,[14] alge, frøplanter, bregner | ||
| Doktorgrads- studenter | Matts Adolf Lindblad | ||
Elias Magnus Fries ble født 1794 i Femsjö i vestre Småland, og han døde i 1878.[15] Elias var den en kan kalle «mykologiens far».[15] Elias var omtrent det samme for soppriket som Carl von Linné var for planteriket. Standardnoteringen, eller autornavnet for arter som har blitt beskrevet av Elias, er Fr..
Elias’ interesse for sopp begynte i tolvårsalderen, da han var med på bærsanking og fant et staselig eksemplar av korallpiggsopp (Hericium coralloides).[16] Mens han fortsatt var skolebarn lærte han seg mellom 300 og 400 sopparter,[16] og ga dem provisoriske navn.[16]
Elias begynte å studere på universitetet i Lund i 1811, der han fikk doktorgrad i 1813.[16] To år etter doktorgraden i 1815 ble hans første arbeid innen mykologi utgitt. Dette arbeidet het Observationes mycologici I, og den andre delen ble utgitt i 1818.[16] Elias sitt mest benyttede arbeid er Systema mycologicum, som består av tre deler som kom ut 1821–1832. Sammen med Elenchus fungorum volum 1 og 2, som kom i 1828.[16] Det er bestemt at de navnene Elias brukte i verkene 'Systema' og 'Elenchus', skal gjelde selv om de hadde et navn før Elias navnga dem.[16] Man gjør da et unntak fra den alminnelige regelen om at de eldste navnene skal brukes og kaller slike unntak sanksjonerte navn.[17] Men også her finnes unntakene sot–, rust– buk– og slimsopper.[16]
I 1834 ble Elias professor på universitetet i Uppsala.[16] Mens han var der publiserte han disse viktige arbeidene:
- Epicrisis systematis mycologici i 1836[16]
- Monographia Hymenomycetum Sueciae I i 1851[16]
- Monographia Hymenomycetum Sueciae II i 1863[16]
- Icones selectae Hymenomycetum I i 1867[16]
- Icones selectae Hymenomycetum II i 1884[16]
- Hymenomycetes europaei i 1874[16]
Elias jobbet også med å overvinne den alminnelige oppfatningen blant befolkningen om at sopp ikke var mat.[16] Som et ledd i dette arbeidet ga han ut boken Anteckningar öfver de i Sverige växande ätliga svampar i 1836.[16] Den ble etterfulgt av plansjeverket Sveriges ätliga och giftiga svampar, som han jobbet med fra 1860 til 1866.[16]
Elias samlet sopper til sitt eget herbarium, og de gjenværende restene av det er nå i Fytoteket i Uppsala. Dessverre er det få storsopper igjen der etter Elias,[16] men Elias hadde studenter under seg som samlet inn mye til herbariene. Hampus von Post (1822–1911) er en av dem.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Femsjö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13082/C I/2 (1755-1811), bildid: C0021370_00113, sida 208», besøkt 3. juni 2019, «d. 15 augusti.....Elias Magnus»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, Gunnar Eriksson, «Elias M Fries», side(r) 522, Svensk biografisk leksikon-ID 14482, del av Issue 16 (1964-1966), besøkt 22. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som Elias-Magnus Fries, BIU Santé person ID 19778[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20666[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gunnar Eriksson, «Elias M Fries», side(r) 522, Svensk biografisk leksikon-ID 14482, del av Issue 16 (1964-1966), besøkt 22. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b church death record, «Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/ULA/11632/F/7 (1874-1879), bildid: 80002756_00145», besøkt 3. juni 2019, «32,(mars),8,1,,Fries Elias»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, avsnitt, vers eller paragraf Elias M Fries, Svensk biografisk leksikon-ID 14482[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Femsjö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13082/C I/2 (1755-1811), bildid: C0021370_00113, sida 208», besøkt 3. juni 2019, «d. 15 augusti.....Elias Magnus»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «August T Almén», Svensk biografisk leksikon-ID 5673[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska kyrkan, «Elias Fries 1794–1878. Botaniker, mykolog», besøkt 26. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Fries, Elias Magnus», besøkt 24. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister fries-elias, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 130[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2012692344, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b Ryman og Holmåsen (1992) & s. 9.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Ryman og Holmåsen (1992) & s. 10.
- ^ Turland, N. J., Wiersema, J. H., Barrie, F. R., Greuter, W., Hawksworth, D. L., Herendeen, P. S., Knapp, S., Kusber, W.-H., Li, D.-Z., Marhold, K., May, T. W., McNeill, J., Monro, A. M., Prado, J., Price, M. J. & Smith, G. F. (eds.) 2018: International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants (Shenzhen Code) adopted by the Nineteenth International Botanical Congress Shenzhen, China, July 2017. Regnum Vegetabile 159. Glashütten: Koeltz Botanical Books. DOI https://doi.org/10.12705/Code.2018
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1992). Svampar, en fälthandbok (på svensk) (3 utg.). Sverige: Interpublishing. ISBN 91-86448-31-5.