Elektronisk sigarett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elektronisk sigarett utformet som vanlig filtersigarett.

Elektronisk sigarett, også kalt e-sigarett, e-røyk, personlig fordamper og annet, er et batteridrevet, elektrisk apparat som brukes til å etterlikne følelsen av tobakksrøyking. Til forskjell fra en vanlig sigarett frigjøres det ikke de samme skadelige stoffene som oppstår ved forbrenning av tobakk[1]. E-sigaretten produserer en aerosol som inneholder forskjelige innholdstoffer og vanligvis[2] også nikotin. Aerosolen blir ofte feilaktig omtalt som damp.[3] Bruk av elektronisk sigaretter kan i prinsippet erstatte røyking av tobakk og derved unngå flere av de kjente farer som røyking medfører.[4] Bruk og omsetning av nikotinholdige e-sigaretter er forbudt i Norge. Unntaket er ved privatimport fra EU/EØS-land når det skal brukes som legemiddel ved røykeavvenning.[1]

Elektroniske sigaretter i dagens form ble opprinnelig patentert i Kina i 2003 av Hon Lik, lansert der i 2004 og eksportert fra 2006 under merket "Ruyan". Ideen går tilbake til et patent av Herbert A. Gilbert fra USA i 1963, men dengang ble ikke røyking ansett som risikofylt og det ble med ideen. Det kan være vanskelig å se forskjell på røyk fra vanlige sigaretter og aerosolen/dampen fra elektroniske sigaretter. Dette har ført til bekymring for at e-sigaretter kan legitimere bruken av vanlige sigaretter for ikke-røykere.

Virkemåte, bruk og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Apparat[rediger | rediger kilde]

En sammensatt e-sigarett
E-sigarettens tre deler: munnstykke med tank, fordamper og batterienhet med kontrollknapp

En e-sigarett består oftest av tre hoveddeler: En batterienhet, en fordampningsenhet og en tank for en væske. Et munnstykke finnes også, oftest som en del av tanken. Noen e-sigaretter har ikke tank, og væsken dryppes da rett på fordamperen. Ofte er det en knapp for å slå på fordamperen og en LED-indikator som viser batteriets ladetilstand og/eller aktivitet. Noen e-sigaretter ligner vanlige sigaretter, og indikatoren er da ofte rød og plassert på enden som en «sigarettglo». Noen utførelser er både tykkere og lengre enn vanlige sigaretter, og inneholder tilstrekkelige reserver for en dags bruk.

Fordamperen inneholder en veke som leder væsken inn til en eller flere varmetråder som drives av akkumulatoren. På enkelte e-sigaretter kan spenningen til fordamperen reguleres, for at dampmengden skal kunne tilpasses individuelt. Alternativt brukes ultralyd til fordampningsprosessen, som i noen luftbefuktere.

Batteriet er alltid en moderne akkumulator av Li-Ion-type. Det må lades med visse mellomrom, avhengig av bruksfrekvensen. Elektronikk i batterienheten sørger for beskyttelse av akkumulatoren og varmetråden. Noen apparater kan koples til en USB-porten på en datamaskin, som da leverer energien eller kan lade akkumulatoren.

En person som damper har gjerne flere av hver enhet, alle er forbruksartikler med en forventet levetid; ekstra batteri som settes inn når det andre blir tomt og skal lades, ekstra fordamper siden varmetråden kan brenne av eller tilsmusses, ekstra tanker for å kunne bytte smak. Fordamperen krever noe renhold, som koking i vann eller rensing med isopropylalkohol. Det finnes også billige, éngangs e-sigaretter og noen typer er uten batteri.

E-væsken[rediger | rediger kilde]

Væsken som brukes har for det meste fire komponenter. Propylenglykol og glyserin er hygroskopiske løsningsmidler, de er tillatte tilsetningsstoffer i tobakksprodukter, tannpasta, hudkremer, legemidler og slikt, og opptrer der som fukt-holdere. Deres E-numre som godkjente tilsetningsstoffer er henholdsvis E 1520 og E 422 i Europa. Propylenglykol, med systematisk navn 1,2-propandiol, utgjør vanligvis 50–100 % og gir synlig damp som ser ut som røyk. Den brukes i sceneteknologi for røykeffekter, og er uten videre tillatt av myndighetene for innånding av publikum. Det har også vært brukt i astmainhalatorer siden 1950-tallet. Det amerikanske tilsynsorganet Food and Drug Administration klassifiserer propylenglykol som GRAS = «Generally Recognized As Safe» (norsk: «generelt ansett som trygt»). Glyserinandelen er vanligvis lavere og øker dampproduksjonen, mens propylenglykolen sørger for litt «riving i halsen» for å etterligne sigaretters virkning.

Ofte er hovedbestanddelen i e-væsken propylenglykol, med en mindre andel glyserin. Videre er 3-36 promille nikotin blandet inn, eller væsken kan være nikotinfri. Den fjerde komponenten er smaken, som også kan gi farge og konsistens til den ellers klare væsken. Væsken kalles ofte «e-liquid», «nicotine solution», «juice» eller «e-juice», men mange andre betegnelser er i bruk, for eksempel «e-væske» i Norge. Hva smaksdelen egentlig inneholder er oftest ikke deklarert. Det meste er godkjente smakstilsetninger som brukes i forskjellige matvarer og søtsaker. Det fins et hundretalls forskjellige smaksretninger. Smaker kan være smakstilsetninger som etterligninger frukt og bær, eller smaker som antyder sjokolade, tobakk, iskrem, vanilje, forskjellige mynter og så videre. Renheten til de andre hovedingrediensene er ikke underlagt offentlig kontroll i Norge. Væsken kan også inneholde noen få prosent vann.

Apparatene er slik konstruert at e-væsken til vanlig ikke kan komme inn i munnen ved damping. Dette er noenlunde viktig siden e-væsken ofte er ubehagelig å få i munnen; smaken er gjerne bitter og forsvinner ikke hurtig. Det er dog ikke påvist noen farer ved å få mindre mengder i munnen.

Nikotininnholdet i væsken er ikke underlagt tobakksbeskatning, noe som gjør bruk av e-sigaretter billigere enn røyking, selv når utstyrets anskaffelseskostnader tas med i regnestykket. Væskene tilbys i dag normalt med nikotinandel på 0,6, 1,2, 1,8 og 2,4%.

Helserisiko[rediger | rediger kilde]

Det er uklart hvor stor helserisiko bruk av elektroniske sigaretter medfører. Det er funnet spor av skadelige metaller og ulike skadelige stoffer. Ved bruk av nikotinholdige e-sigaretter er også giftstoffet nikotin en del av helserisikoen.

Det er antatt at bruk av e-sigaretter vil være mindre helseskadelig enn tilsvarende røyking av vanlige sigaretter. Da e-sigaretten er et forholdsvis nytt produkt er det ingen langtidsstudier som er fullført.[1]

Virkningen av e-væskens forskjellige komponenter er i flere tilfeller kjent for oralt inntak, men bare begrenset kjent ved inntak via lungene.

Bruk og import i Norge[rediger | rediger kilde]

Bruk og salg av e-sigaretter som ikke inneholder nikotin er lovlig i Norge og i resten av Europa, men omfattet av reklameforbud da de går under definisjonen av tobakkssurrogater og -imitasjoner.[1]

Bruk og salg av nikotinholdige e-sigaretter omfattes av forbud mot å innføre og omsette nye former for tobakks- og nikotinprodukter.[5][1] Det er tillatt å privatimportere nikotinholdige e-sigaretter til bruk som røykeavvenning fra andre EØS-land der salg er tillatt.[1]

I 1989 ble det innført et generelt forbud mot å innføre og omsette nye former for tobakks- og nikotinprodukter.[5] Tanken bak forbudet var: Det fins allerede nok av metoder for å anvende tobakk og nikotin på, det trengs ikke flere i fremtida. § 1 om formål sier: "Formålet med disse forskrifter er å begrense de helseskader som bruk av tobakks- og nikotinprodukter medfører." § 2 om forbud sier: "Det er forbudt å produsere, føre inn i Norge, omsette eller overlate til andre nye former for tobakks- og nikotinholdige produkter. Det samme gjelder tobakks- og nikotinholdige produkter som forutsettes benyttet på andre måter enn de som er vanlige i Norge." Denne forskriften vanskeligjør anvendelse for ethvert nytt produkt, fram til en eventuell positiv helseeffekt er dokumentert. Bakgrunnen for dette er at et nytt og ukjent produkt kan potensielt være farligere enn tilsvarende produkter. § 8 om dispensasjon sier: "Direktoratet kan dispensere fra forbudet i § 2 dersom produsent eller importør kan dokumentere at et nytt produkt eller dets bruksmåte er vesentlig mindre helseskadelig enn produkter som allerede er på markedet."

Helsedirektoratet besluttet i begynnelsen av 2009 å ikke tillate import av nikotinholdige e-sigaretter, med hjemmel i dette forbudet. Dette kan endre dersom det kan dokumenteres en eventuell positiv helseeffekt ved e-sigaretter i forhold til andre lignende produkter på markedet.

Folkehelseinstituttet kom med en uttalelse 24. mai 2011[6] der de hevder at det er villedende å si at e-sigaretter er sunne. De finner imidlertid at overgang til e-sigaretter vil medføre redusert helseskade og eliminere passiv røyking, men avviser likevel en legalisering. Standpunktet synes å være begrunnet utelukkende i at røykeavvenning skal være målet. De som ikke greier å slutte må dermed velge mellom fortsatt røyking og dårligere helse eller å benytte andre metoder for røykeavvenning. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Tilhengere av e-sigaretter vil ofte mene at det har et stort folkehelsemessig potensial hvis så mange som mulig av dagens røykere erstatter vanlige sigaretter med e-sigaretter. En regulering bør i så fall avgrenses til å kvalitetssikre produksjonen av nikotinvæsken, som i dag ofte er produsert og importert fra Kina uten betryggende kvalitetskontroll. Det engelske helsedirektoratet har støttet dette synet.[7]

Kultur[rediger | rediger kilde]

En egen subkultur har oppstått rundt bruk av e-sigaretter, med en egen sjargong. Å bruke en e-sigarett kalles her for «å dampe» (på engelsk to vape etter vapor, «damp») i motsetning til «å røyke». Gitt e-sigarettens virkemåte, er dette ikke mer nøyaktig enn å kalle det røyking. Organisasjonen Norsk dampselskap er en del av denne kulturen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/royk-og-snus/e-sigaretter E-sigaretter helsenorge.no (Besøkt 23. mars 2015)
  2. ^ Gjennomgående omtales e-sigaretter som nikotinholdige, se f.eks. s 3 i E-cigarette uptake and marketing, Public Health UK, 2014. Nikotinfrie sigaretter har lave salgstall, se artikkelen E-cigarettes: the burning question, 2.1.2015 på Technologist, EuroTech Universities Alliances populærvitenskapelige web
  3. ^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4018182/ E-Cigarettes (Besøkt 12. februar 2015)
  4. ^ Artikkelen "E-sigarettar, er dei sunne?" fra Folkehelseinstituttet
  5. ^ a b «Forskrift om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter - Lovdata». Lovdata. Besøkt 25. august 2015. 
  6. ^ Folkehelseinstituttet: E-sigaretter - er de sunne?
  7. ^ Public consultation (MLX 364): The regulation of nicotine containing products (NCPs)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]