Elephant Pass
Elephant Pass (elefantpassasjen; tamil: ஆனையிறவு, singalesisk: අලිමංකඩ) er et viktig vadested mellom Jaffna-halvøya og resten av Sri Lanka. Det fikk sitt navn etter elefanter som transporterte gods og passasjerer over det grunne stredet i eldre tider. I moderne tid har en fylling for vei og jernbane blitt anlagt mellom halvøya og resten av landet.
Strategisk viktighet[rediger | rediger kilde]
Vadestedet har fra gammelt av hatt strategiske verdi som den viktigste forbindelse mellom halvøya og landet. Derfor ble det anlagt fort allerede i 1760 av portugiserne. Dette ble i 1776 overtatt av nederlenderne og deretter av britene som underla seg øya på begynnelsen av 1800-tallet – den gang øya gikk under navnet Ceylon.
Det var først i 1952 at en moderne militærbase ble reist av det srilankiske militæret. Dette skjedde flere år etter at Ceylon var blitt en selvstendig og uavhengig stat. Leirkomplekset dekket til slutt et område som målte 23 kilometer i lengde og opptil 8 kilometer i bredde. Området ble gjennomskåret av veier, og en jernbanestrekning gikk helt opp til byen Chavakacheri på Jaffna-halvøya. Den store militærbasen omfattet også mindre leirer og installasjoner på den andre siden av Elephant Pass.
Under den srilankiske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
Den strategisk viktige militærbasen som kontrollerte vadestedet, ble en av de viktigste baser for den srilankiske hæren (SLA) som hadde mistet kontrollen over flere baser, inkludert Jaffna Fort i Jaffna by ved begynnelsen av den andre Eelam-krigen som startet i 1990. Basen ble utgangspunktet for en rekke offensiver for å vinne tilbake kontroll over områdene som hadde falt utenfor regjeringens kontroll.
Tamiltigrene, som hadde deres opprinnelse som geriljabevegelse på Jaffna-halvøya, så seg nødt til å ta Elephant Pass under deres kontroll for at de tamilskbefolkede områdene i nordlige og østlige Sri Lanka skulle kunne bli samlet til en tamilsk enhetsstat kalt Eelam. Dermed gikk tamiltigrene til angrep på Elephant Pass-militærbasen under det første slaget om Elephant Pass i juli 1991, men ble stanset av sterk motstand og et voldsomt motangrep av regjeringsstyrkene under Operasjon Balavegaya bare fire dager senere. De blodige kampene om Elephant Pass var meget kostbare for begge parter, og beregninger antyder at opptil 2 000 kan ha blitt drept i løpet av mindre enn en måned. Deretter tok SLA militærbasen i bruk til en rekke offensiver i den andre Eelam-krigen og den tredje Eelam-krigen som startet på nytt i 1995, blant annet de blodige Operasjon Sath Jaya I, Operasjon Sath Jaya II og Operasjon Sath Jaya III i året 1996, som ledet til gjenerobringen av Paranthan og Kilinochchi.
Men i 1999 startet tamiltigrene en sterk motoffensiv først mot sør, så mot nord, og Paranthan og Kilinochchi ble gjenerobret av de tamilske separatistene i løpet av kort tid. Deretter konsentrerte tigrene deres ressurser mot Jaffna-halvøya, og i mars 2000 ble en betydelig tamilske styrke landsatt på de nordlige strendene av Jaffna-halvøya, for deretter å rykke fram til Pallai midt mellom Elephant Pass og Chavakacheri (som selv kom under trussel av tamiltigrene som tok seg over Jaffna-stredet på samme tid). Dermed var militærbasen på Elephant Pass, som ikke har ferskvannskilder, truet fra nord, øst og sør med bare én vei som ledet ut til Kilali ved Muhamalai. Det andre slaget om Elephant Pass sluttet den 22. april 2000 med en tilbaketrekning tilbake til Kilali-Muhamalai-forsvarslinjen. Flere hundre skal ha blitt drept under de blodige kampene, som sluttet med at tamiltigrene vant en av sine største militære seire i krigen.
Etter at Elephant Pass hadde falt under tamiltigrenes kontroll, etablerte SLA en befestet forsvarslinje i Muhamalai-området. De tamilske opprørerne besluttet å foreta en omgående bevegelse over Jaffna-stredet, tok byen Chavakacheri, og kom seg dermed inn mellom Jaffna by mot vest og Muhamalai-forsvarslinjen i øst. Men regjeringsstyrkene gikk umiddelbart til motangrep, og klarte etter harde kamper å stoppe tamiltigrenes avansement mot Jaffna by og Point Pedro. Det tok et halvt år for SLA å gjenerobre det tapte de hadde mistet til LTTE, og så var veien mellom Jaffna by og Muhamalai-forsvarslinjen tidlig i året 2001 åpnet på nytt.
Muhamalai-området ble gjenstand for en rekke store og blodige slag i løpet av krigen, kun avbrutt av den langvarige våpenstillstanden fra februar 2002 til juli 2006 som gav begge parter etterlengtet hvile, men også tid for opprustning. Gang på gang hadde regjeringsstyrkene forsøkt å bryte seg gjennom de sterke forsvarsstillingene holdt av tamiltigrene, som også hadde store problemer med å gå til angrep mot like sterke forsvarsstillinger. Men i sør hadde et militært sammenbrudd av det tamilske forsvaret funnet sted langs vestkysten av Vanni i løpet av sommeren og høsten 2008 under den fjerde Eelam-krigen, og store regjeringsstyrker hadde tatt seg fram til Pooneryn i november 2008. Derfra rykket den 58. divisjon mot Paranthan, som falt allerede den 1. januar 2009. Kort etterpå falt også LTTEs selverklærte hovedstad Kilinochchi. Etter at SLA-troppene hadde tatt seg fram til Elephant Pass og tatt viktige besittelser på sørbredden av stredet, startet regjeringsstyrkene på nytt et angrep som brøt gjennom forsvarsstillingene i Muhamalai-området. Dermed evakuerte tamiltigrene deres styrker raskt østover for å ta seg over til Mullaittivu-distriktet.
Elephant Pass for andre gang ble tatt tilbake under regjeringens kontroll den 9. januar 2009 uten et skudd.