Den tredje Eelam-krigens tidslinje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den tredje Eelam-krigen er navnet for den fjerde fasen i den etniske konflikten på Sri Lanka mellom den srilankiske regjeringen dominert av singaleserne og den tamilske separatistsbevegelsen LTTE i årene 1995 til 2002. Den nye regjeringen som overtok makten i landet etter valgene i 1994, startet forhandlinger med LTTE og en våpenstillstand på hundre dager startet. Den kvinnelige statsministeren Chandrika Kumaratunga forsøkt å få fremgang på fredsforhandlingene, men de tamilske separatistene var ubøyelige i deres krav om en eelam stat, så det hele rant ut i sandet. LTTE brøt våpenhvilen den 19. april 1995 og dermed startet den fjerde fasen i krigen kalt den tredje Eelam-krigen. Kumaratungas regjeringen ble så skuffet over de mislykkede fredsforhandlingene at de valgt å ha en militær løsning ved å føre krig for fredens skyld. En sterk besluttsomhet hadde blitt dannet hos myndighetene og militæret startet de første større operasjoner som etablerte på nytt kontroll over mesteparten av Jaffna-halvøya inkludert byen Jaffna.

Etter Jaffna by var inntatt av regjeringsstyrkene for første gang på et tiår i desember 1995 etter mange måneder med blodige kamp som tvunget over 350 000 sivilister på midtertidige flukt, slo LTTE seg ned i det indre landskapet av Vanni regionen for å omgruppere seg på nytt etter nederlagene. De srilankiske militære rykket inn i Vanni-regionen i august 1996 og kom inn i et blodig basketak med tamiltigrene som utnyttet terrenget med jungelvegetasjon til deres egne fordel. Mens krigen pågikk stadig mer blodigere enn før i nord, fortsatte LTTE med deres terroristsaksjoner med både selvmordsbombing og tidsinnstilte bomber plantet i offentlige steder i sør, drepte flere hundrer sivile og forårsaket enorme skader. LTTEs svarte tigre vært endog meget nær ved å drepe statsminister Kumaratunga som stilt til valg som kandidat for presidentstillingen i 1999.

I tråd med intensiteten i terroristsaksjonene av de tamilske separatistene, forsøkte regjeringsstyrkene å invadere Vanni-regionen i flere operasjoner, men klarte ikke å drive ut LTTE og led stor tap mot de etter hvert mer farligere tamiltigrene. LTTE gikk på nytt i offensiven ved november 1999 og startet flere offensiver som ledet til store seire på Vanni-regionen og nådde fram til Elefantspasset som ble tatt i april 2000. Militært sett hadde regjeringen i Colombo blitt påførte meget smertelige tilbakeslager, men de klarte å holde stand på Jaffna-halvøya og Jaffna by fremdeles var under regjeringens kontroll.

Krigstrettheten på nytt begynte å bli merkbart, og utsiktene etter en mulig fred var mer fjernere enn tidligere- mer enn en million sivilister hadde blitt fordrevet fra deres hjem og bosted i løpet av årene. Som et resultat ønsket flere og flere også på den tamilske siden en fredsløsning på den tilsynelatende uløselige konflikten, og utenforstående parter som Norge ble spurt om å sende meglerne for å innlede forhandlinger om å bilegge konflikten. Først var regjeringen ikke villige til å innlede en fredsprosess, men LTTE som hadde erklært en ensidig våpenhvile i desember 2000, på nytt startet stridighetene i april 2001 og gjennomført et sensasjonelt angrep på den srilankiske internasjonale flyplassen i juli 2001 som en demonstrasjon over deres villighet til å fortsette krigen.

Økonomien i Sri Lanka falt som en sten og regjeringen måtte i den urolig perioden oppløset parlamentet og deretter startet et nytt valg. I desember 2001 tapte regjeringen valget til fordel for UNP som i februar 2002 inngikk en permanent våpenstillstand med LTTE. Med det var den tredje eelam-krigen avsluttet. Et håp om varige fred hadde oppstått.

1995[rediger | rediger kilde]

  • 19. april: Sjøtigrene plantet eksplosiver med froskmenn på kanonbåtene «Sooraya» og «Ranasuru», begge ble senket.
  • 28. april: To HS.748 transportflyer ble skutt ned ved Palay militærbasen på Jaffna-halvøya av LTTE med SA-7 MANPAD missiler i løpet av få timer. 43 var drept i det første og 52 var også drept i det andre flyet.
  • Operasjon Leap Forward 9. juli- SLA startet en offensiv i to fremstøter med tilsammen 10 000 soldater fra Palay militærbasen mot Array-området sørover på Jaffna-halvøya.
  • 14. juli: Et Pucara angrepfly var skutt ned med SA-7 MANPAD over Jaffna-halvøya av LTTE.
  • 16. juli: Sjøtigrene klarte å bryte seg inn i Kankesanturani sjøbasen der de sank patruljebåten «Edithare»
  • Operasjon Thunder Strike 28. september til 1. november. SLA 532. brigade av 53. divisjon rykket mot området Achchuweli og tok det tross sterke LTTE-motangrep.
  • Operasjon Riviresa I 17. oktober til 2. desember. SLA med 20 000 mann rykket på Jaffna-halvøya mot Jaffna by. SLA mistet 510 døde mot opptil 2 000 drepte tamiltigrene.
  • Slaget om Jaffna (1995) 29. november til 2. desember.

1996[rediger | rediger kilde]

  • 11. mars. 300 tamiltigrene overfalt en militærkonvoi ved Batticaloa øst i Sri Lanka, 23 militære ble drept.
  • 19. mars: 1 Mi-24 kamphelikopter ble skutt ned ved Mullaittivu, 7 ble drept.
  • Operasjon Riviresa II 21. april. SLA rensket ut noen av de siste gjenværende LTTE-baser på Jaffna-halvøya.
  • Operasjon Riviresa III mai. SLA rensket ut Vadamarachchi området på Jaffna-halvøya.
  • Slaget om Mullaitivu 18.-25. juli. LTTE vant en knusende seier, 1.242 SLA militære ble drept mot et tap på 322 tamiltigrene
  • Operasjon Sathjaya september. SLA-offensiv i Kilinochchi og Paranthan områdene mot LTTE i tre uker med 54. og 53. divisjoner.

1997[rediger | rediger kilde]

  • Operasjon Edibala februar. SLA-operasjon i Mannar-distriktet. Generalmajor Ashoka Jayawardhana klarte å åpne den første landsforbindelse til Mannar-halvøya på 11 år.
  • 3. mars 1997: To selvmordsbomberne trengte seg inn på flybasen på China bay og ødelagt et Y-12 transportfly. Garnisonen forhindret et storangrep i siste liten.
  • Operasjon Jayasikurui den 13. mai 1997 til 1999.
  • Thanikulam og Omanthai offensiven den 10. til 25. juni. LTTE hevdet å ha påført SLA et tap på 700 døde og 1.500 sårede mot egne tap på 165 døde.
  • 12. september: 1 Mi-24 kamphelikopter sterkt skadet av luftvernskyts.
  • 10. november: 1 Mi-24 kamphelikopter nedskutt av tamiltigrene.

1998[rediger | rediger kilde]

  • September: Et AirLanka passasjerfly krasjert ved Jaffna by, 20 omkommet. LTTE hevdet å ha skutt ned flyet med SA-7 MANPAD.
  • Operasjon Rivibala 1. desember-. 53. og 55. divisjon sammen med SF brigade tok 175 kvkm² land langs Nedunkerny-Oddusudan vegstrekningen mot Mullaittivu.

1999[rediger | rediger kilde]

  • Operasjon Ranagosa 6. mars. 53, 55. og 56. divisjon under ledelse av generalmajor Balagelle i to fremstøter tok 526 kvkm² land inkludert 17 landsbyer. 23 tamiltigrene meldt drept ifølge militæret.

2000[rediger | rediger kilde]

  • 24. mai: 1 Mi-24 kamphelikopter skutt ned med en MANPAD-missil over Jaffna-halvøya. 2 ble drept, andre to berget seg med livet i behold.
  • Operasjon Rivikirana I juli. Generalmajor Wijendra startet en offensiv med tre divisjoner i regjeringshæren for å vinne tilbake områdene Ariyalai, Thanankilappu og Kaithadi på Jaffna-halvøya etter å ha trekket seg fra Elefantspasset helt til Nagarkovil. SLA hevdet å ha påført LTTE et tap på 250-260 falne.
  • Operasjon Kinihira I 17. september. SLA med 51, 52, 53 og 55. divisjoner deltok i en offensiv på Jaffna-halvøya for å gjenerobre byen Chavakachcheri i Thanankilappu-området fra Jaffna by. SLA hevdet å ha påført LTTE et tap på 127 døde og 135 sårede.
  • Operasjon Kinihira II 26. september. SLA startet offensiven på nytt oppover Jaffna-halvøya med fire divisjoner. 50 tamiltigrene skulle ha blitt drept ifølge regjeringshæren.
  • 19. oktober: 1 Mi-24 kamphelikopter skutt ned med MANPAD ved Nagarkovil av LTTE. Alle berget seg fra helikopteret. I den samme dagen hadde tamiltigrene gått til angrep på regjeringsstyrkenes stillingene på Nagarkovil, påført SLA et tap på 4 døde og 44 sårede.
  • 23. oktober: Trincomalee havn ble angrepet av sjøtigrene som skadet flere fartøyer deriblant to krigsfartøyer og skjøt ned ett Mi-24 kamphelikopter med en MANPAS missil.
  • Operasjon Kinihira III/IV 30. oktober. Regjeringsstyrkene gjentok offensiven oppover Jaffna-halvøya langs B70-vegen med 52. divisjon og SF brigade. SLA hevdet å ha påført tamiltigrene et tap på 59 døde og 72 sårede.
  • Operasjon Kinihira IV 19. november. 53. divisjon sammen med to brigader gikk til angrep mot Kaithadi-bruen på A9-vegen. SLA hevdet å ha påført tamiltigrene et tap på 30 døde.
  • Operasjon Unceasing Waves IV 26. november. LTTE gjenerobret en del av de tapte områdene på Jaffna-halvøya og nådde Muhamalai på nytt. SLA hevdet å ha påført LTTE et tap på 206 døde og 288 sårede.
  • 1. desember. En militærkonvoi ble overfalt av tamiltigrene som ødelagt to Buffel panserkjøretøyer og drepte 14 regjeringssoldater. Som represalier ble en militærbase på Jaffna-halvøya bombet av fly fra SLAF (Sri Lanka Air Force). 9 hevdet drept.
  • Operasjon Kinihira V Fase 1 5.-6. desember. Regjeringshæren (SLA) tok to kilometer av A-9 vegen på Jaffna-halvøya.
  • Operasjon Kinihira V Fase 2 (Operasjon Kinihira VI) 16. desember. 53. divisjon gikk til angrep mot Kaithadi-bruen å nytt og tok nye områder. LTTE skulle ha mistet 26 døde og 34 sårede.
  • Operasjon Kinihira VII 22.-23. desember. SLA hevdet å ha påført LTTE et tap på 30 til 26 døde i dagene mot 25. desember.
  • Operasjon Kinihira VIII 30. desember. SLA-styrkene klarte å ta seg fram til Navatkuli-bruen på A9-vegen.

2001[rediger | rediger kilde]

  • Operasjon Kinihira IX Fase 1 6. januar. 55. og 53. divisjon gikk til angrep støttet av to brigader i to separate fremstøter mot Muhamalai. 67 tamiltigrene hevdet å ha blitt drept.
  • Operasjon Kinihira IX Fase 2 5. februar. Med sterk støtte av SLAF kampflyene gikk regjeringssoldatene på nytt til angrep og tok mesteparten av Muhamalai-området mot et tap på 2 døde og 6 sårede. 33 tamiltigrene hevdes å ha blitt drept.
  • 21. mars: To israelskbyggede Dvora-klasse kanonbåter ble senket under et selvmordsangrep utenfor Mullaittivu av sjøtigrene under et sjøsammenstøt. 7 omkommet, andre 12 ble reddet av transporthelikoptre som kom til.
  • 22. mars: SLAF bombet «Beirut Base» i Batticaloa-distriktet øst i landet, der skulle 20 tamiltigrene ha blitt drept.
  • 31. mars: SLAF med de nye MiG-27m jagerbombere bombet flere posisjoner holdt av LTTE ved Nagarkovil på Jaffna-halvøya. 7 tamiltigrene skulle ha blitt drept.
  • 2. april: «Beirut Base» ble bombet på nytt av SLAF. 18 tamiltigrene skulle ha blitt drept.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]