Eiliv Godrunarsson
Eiliv Godrunarsson (norrønt Eilífr Goðrúnarson) var en av Håkon jarls skalder, kjent for hyldningskvad til guden Tor, Torsdråpa.
Liv og slekt[rediger | rediger kilde]
Om Eiliv kjennes så godt som ingenting. Av hans skaldekvad vet vi at han levde som ikke-kristen før år 1000, men må ha blitt konvertert og kjempet med sin indre overbevisning. Et kvad for Jesus Kristus, Kristusdråpa, viser både kristen og hedenske forestillinger.
Eiliv kjempet i slaget i Hjørungavåg, og i henhold til Jomsvikingenes saga var Eiliv en av fire skalder som deltok i slaget. Den islandske filologen Finnur Jónssons (1858–1934)[1] antar at Eiliv var fra Island, men han kan gjerne ha vært norsk. Med tanke på de manglende referanser til ham i islandsk litteratur og ættetavler er det nærliggende å konkludere at han var fra Norge. Om Jónssons antagelse likevel er riktig har han selv foreslått at Eiliv kan ha tilhørt Eiliv Ørns ætt i Skagafjorden på Island som også Torvald Kodransson og Torvald Tinteinn tilhørte.
Diktning[rediger | rediger kilde]
Torsdråpa[rediger | rediger kilde]
Diktet, som det finnes rundt tyve vers av, handler utelukkende om Tors ferd til Geirrøds gård. Diktet beskriver de stridigheter som Tor har underveis, både med jotnen Geirrød og andre jotner. Det mektige og mystiske diktet er fylt med dunkle omskrivninger, til dels på grunn av forvanskninger og en oldstidsaktig storhet over seg som peker mot et tilsvarende kvad, Torbjørn Hornkløves Glymdråpa, et allegorisk hyldningskvad til Harald Hårfagre. De kraftige og drabelige omskrivningene står i samklang med de mektige, storartede begivenheter som skildres.
Finnur Jónsson nevner at det merkelig å se hvor vilkårlig og nærmest umytologisk skalden lar Tor opptre. Han går i fullt krigsutstyr, ikke kun med hammeren Mjølner, men også skjold og sverd ved hoften. Diktet er neppe fullstendig bevart da omkvedet — to linjer — i det samlete antall vers finnes bare én gang.
Den britiske forskeren Diana Whaley kaller Torsdråpa for «et barokt mesterverk». Den samme myten er også gjenfortalt i Snorre Sturlasons Skaldaskaparmål i Edda, men med andre detaljer. I Eilivs utgave av myten overlater Loke reisen til Tor og Tjalve, og Geirrøds datter Gjalp nevnes ikke.
Kvad til Håkon jarls pris[rediger | rediger kilde]
Håkon jarl overtok først sin fars område i Trøndelag og nordover, men ble den reelle hersker over det meste av Norge. Etter slaget mot den dansk og slaviske invasjonsstyrken i slaget i Hjørungavåg i 985 konsoliderte han sin makt og betydning. At Eiliv har oppholdt seg hos Håkon jarl (ca. 978-995) kan utledes av at han i det vers hvor han tiltaler jarlen og som er bevart i Skáldatal. Kvadet har et halvvers hvor skalden ytrer at han besynger «mœran kon», noe som kan leses som en symbolsk hentydning til navnet Há-kon. Kun noen få lovord til jarlen har overlevd mens Hallfred Vandrædaskalds kvad inkluderer de beskrivelser av kampen og sjøkrigere som er passende for et hvert slag.[2]
Det er i tillegg antatt at Eilifs storslåtte Torsdråpa var ett av mange kvad som ble diktet til Håkon jarls ære og hvor den norrøne tordenguden Tors strabase ferd kan bli lest som en kompleks allegori av Håkon jarls heroiske kamp mot de ynkelige danene og deres allierte.[3]
Hallfred Vandrædaskald gjør en annen sammenligning når han i Håkonsdråpa i sine overstrømmende hyldningsord beskriver et ekteskap mellom Håkon og Norge.[4]
Dråpe om Kristus[rediger | rediger kilde]
Av et tredje kvad som vi kjenner til fra Eilivs munn er en hyldningsdikt til Jesus Kristus’ ære, Kristusdråpa. Kvadet er et merkelig stykke diktning av en nydøpt som har begge beina solid plantet i de gamle forestillingene. Skaldenes håndverk var basert på norrøne mytologiske begreper og sammenligninger, og i Kristusdråpa blandes kristne og hedenske begreper: «Romas sterk konge sier man sitter i syden ved Urds brønn». Det er gammelt materiale som støpes i en ny form.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jónsson, Finnur: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, København, G.E.C Gads forlag, 1923.
- ^ Finnur Jónsson, samme kilde som over.
- ^ North, Richard: goð geyja: the limits of humour in Old Norse-Icelandic paganism, 2000, University College London.
- ^ Whaley, Diana: Myth and Religion in the Poetry of a Reluctant Convert, University of Newcastle upon Tyne.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Eilífr Goðrúnarson Bevaret diktning, islandsk
- Þórsdrápa Tolkning, analyse og engelsk oversettelse av Eysteinn Björnsson