Egon Vee-Haugen
| Egon Vee-Haugen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. desember 1954 (71 år) Sogn og Fjordane | ||
| Nasjonalitet | norsk | ||
| Idrett | Vektløfting | ||
| Klubb(er) | Grenland Atletklubb | ||
| Nasjonale titler | 6 | ||
| Kongepokal | 1 | ||
| Personlige rekorder i vektløfting | |||
| Dato 1982 1982 1982 |
Øvelse Rykk Støt Sammenlagt |
kg 150 kg 187,5 kg 337,5 kg |
|
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
| Konkurrerte for | |||
| Vektløfting: | |||
| Norgesmesterskap | |||
| Gull | 1983 Stavanger | -90 kg | |
| Gull | 1982 Grenland | -90 kg | |
| Gull | 1981 Vigrestad | -82,5 kg | |
| Gull | 1978 Sarpsborg | -90 kg | |
| Gull | 1977 Florø | -82,5 kg | |
| Gull | 1973 Gjøvik | -82,5 kg | |
| Nordisk mesterskap | |||
| Gull | 1983 Reykjavík | -90 kg | |
| Gull | 1982 Karlstad | -90 kg | |
Egon Vee-Haugen (født 17. desember 1954 i Øvre Årdal, Sogn og Fjordane) er en norsk tidligere vektløfter, som blant annet har vunnet to nordiske mesterskap, seks NM-gull og én kongepokal. Han har studert ved Norges idrettshøgskole og arbeidet i DNB.
I forbindelse med vektløfter-VM i Moskva 28. oktober 1983, hvor han kom på 13.-plass og satte nye personlige rekorder, ble Vee-Haugen avslørt for dopingbruk. Han var på dette tidspunktet ansatt i Norges Vektløfterforbund som utdanningskonsulent, med ansvar blant annet for antidopingopplysning. Vee-Haugen nektet ikke for dopingbruken, og forklarte at han hadde startet med testosteron-sprøyter rett før VM, for å forsøke å kvalifisere seg til OL. Han forklarte at hadde tatt sprøyter i halvannen måned, og sluttet med sprøytene ti dager før VM startet.[1] I april 1986 uttalte Vee-Haugen til Aftenposten at han ikke angret på dopingbruken, og at han ville gjort det samme igjen i en tilsvarende situasjon.[2]
Som følge av dopingbruken ble Vee-Haugen utstengt i to år fra internasjonale vektløfterstevner (frem til 28. oktober 1985). Nasjonalt ble han utestengt fra all idrett i to år og åtte måneder (frem til 1. juli 1986). Dette var den strengeste straffen domsutvalget i Norges Idrettsforbund noen gang hadde avsagt i forbindelse med dopingbruk.[3] Vee-Haugen, som var på tampen av sin karriere da han ble tatt for dopingbruk, kom aldri tilbake til toppidretten etter utestengelsen. Han gjorde imidlertid comeback som veteran-løfter i 2011, etter 28 år på sidelinjen. Han er fortsatt aktiv, i en alder av 61 år.
Resultater og meritter i vektløfting [4]
[rediger | rediger kilde]NM i vektløfting
[rediger | rediger kilde]| År | Stevne | Sted | Klasse | Plassering | Press | Rykk | Støt | Sammenlagt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1983 | NM | Stavanger | -90 kg | 1.-plass (kongepokal) | - | 145 kg | 180 kg | 325 kg |
| 1982 | NM | Grenland | -90 kg | 1.-plass | - | 150 kg | 187,5 kg | 337,5 kg |
| 1981 | NM | Vigrestad | -82,5 kg | 1.-plass | - | 130 kg | 160 kg | 290 kg |
| 1980 | NM | Trondheim | -82,5 kg | - | - | 125 kg | - | - |
| 1978 | NM | Sarpsborg | -90 kg | 1.-plass | - | 140 kg | 175 kg | 315 kg |
| 1977 | NM | Florø | -82,5 kg | 1.-plass | - | 125 kg | 155 kg | 280 kg |
| 1976 | NM | Fredrikstad | -82,5 kg | 2.-plass | - | 135 kg | 165 kg | 300 kg |
| 1975 | NM | Trondheim | -82,5 kg | 2.-plass | - | 135 kg | 160 kg | 295 kg |
| 1974 | NM | Kristiansand | -82,5 kg | 2.-plass | - | 130 kg | 160 kg | 290 kg |
| 1973 | NM | Gjøvik | -82,5 kg | 1.-plass | - | 125 kg | 155 kg | 280 kg |
| 1972 | NM | Fredrikstad | -75 kg | 2.-plass | 110 kg | 110 kg | 140 kg | 360 kg |
| 1971 | NM | Oslo | -75 kg | 5.-plass | 105 kg | 105 kg | 132,5 kg | 342,5 kg |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=020002198311300256&serviceId=2
- ↑ http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=020002198604050159&serviceId=2
- ↑ http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=020002198401210021&serviceId=2
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 26. august 2016.