Egil Ulstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Ulstein
Født11. mars 1919
Død8. juni 1999 (80 år)
Beskjeftigelse Diplomat, flyger
Nasjonalitet Norge

Egil Ulstein (født 11. mars 1919 i Ål, død 8. juni 1999 i Frankrike) var en norsk krigsflyver og diplomat.

Han var sønn av skolebestyrer Sverre Ulstein (1898–1960) og Aga Flood (1898–1971). Etter examen artium 1939 begynte han på Hærens flygeskole. Under kampene i Norge ble han skadet etter en landing i en Tiger Moth ved Nordre Osen. Han kom seg likevel over til Canada og Little Norway, der han fullførte flygeskolen. I januar 1942 var han med på opprettelsen av 332 skvadron, dit han kom etter et opphold ved den britiske 129 Squadron. Ved krigens slutt i mai 1945 var Ulstein kaptein.[1]

Fra 1945 jobbet han for Utenriksdepartementet fra 1946 som ambassadesekretær ved Norges ambassade i London. I 1947 giftet han seg med Olive May Finley. Han mottok i 1950 en grad fra London School of Economics. Ulstein ble forfremmet til byråsjef i 1956, virket fra 1958 som ambassaderåd ved Den norske utsending til NATO og EEC. Fra 1962 var han ambassaderåd ved Norges ambassade i London.

Fra 1966 til 1969 var han ambassadør ved Norges ambassade i Praha og i løpet av denne perioden, i august 1968, fant Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia sted. Han hadde București som sideakkreditering. I 1971 studerte han i London ved tenketanken International Institute for Strategic Studies (IISS), hvorfra han utga en avhandling om sikkerheten i Norden. Fra 1972 var han minister ved Militærmisjonen i Berlin. Senere var han generalkonsul i Glasgow i Skottland, konsulatet flyttet senere til Edinburgh. Han trakk seg tilbake i 1980.[2][3]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spitfire Saga bind I.Cato Guhnfeldt. Oslo, 2009.
  2. ^ Truls Hanevold, Egil Ulstein, nekrolog i Aftenposten den 23. juni 1999.
  3. ^ Ulstein, Egil i Hvem er Hvem, 1973.