Egil Østenstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Egil Johan Østenstad»)
Egil Østenstad
Egil Johan Østenstad
Egil Østenstad under kampen til Viking All Stars mot Liverpool Legends den 10. juli 2008.
Født2. jan. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (52 år)
Haugesund (Rogaland)
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
BarnMarthine Østenstad
NasjonalitetNorge
Høyde180 cm
PosisjonAngrep
Ungdomsklubb
År
–1989
Klubber
Torvastad IL
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1988–1989​ Torvastad 36 (18)
1990–1996​ Viking 128 (54)
1996–1999​ Southampton 96 (28)
1999–2003​ Blackburn 62 (12)
2001​ → Manchester City (lån) 4 (0)
2003–2004​ Rangers 11 (0)
2004–2005​ Viking 33 (16)
1988–2005 Totalt: 370 (129)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1987 Norge U15 12 (4)
1988 Norge U16 4 (0)
1989–1990 Norge U18 8 (5)
1989–1993 Norge U21 27 (8)
1993–2005 Norge 18 (6)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 29. januar 2011.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 18. februar 2020.

Egil Johan Østenstad (født 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Østenstad la opp etter 2005-sesongen, og jobbet etter det som sportsdirektør i Viking. Han sa imidlertid opp denne stillingen den 8. juni 2011, etter klubbens skuffende sesonginnledning, men han ble sittende ut oppsigelsestiden.[3][4]

Østenstad kom til Viking fra moderklubben Torvastad i 1990. Han var med på Viking-laget som ble seriemestere i 1991, men spilte ikke nok kamper til å få medalje. Han fikk sitt gjennombrudd i 1993, da han ble klubbens toppscorer med ti mål i serien, og debuterte på landslaget mot Færøyene, i en kamp der han scoret to mål.

I 1996 scoret Østenstad 23 mål i Tippeligaen, og kom med det på andreplass på toppscorerlista bak Harald Brattbakk. Ved sesongslutt ble han proff i engelske Southampton. De to første sesongene i Southampton gikk over all forventning, og Østenstad scoret blant annet hat-trick mot Manchester United i en kamp Southampton vant 6-3. Senere mistet han formen, og havnet på benken. Han ble heller aldri noe særlig mer enn en benkesliter i Blackburn, Manchester City og Rangers.

Østenstad returnerte i 2004 til Viking etter åtte år som utenlandsproff. Helt på tampen av karrieren, i september 2005, ble Østenstad tatt ut til VM-kvalifiseringskampen mot Skottland. Han fikk dermed sin 18. landskamp – nesten sju år etter hans forrige landskamp. Han scoret seks mål i løpet av sin landslagskarriere.

Østenstad var også modell for karakteren Yngve i boken Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg.[5]

Egil Østenstad var elev ved Stavanger katedralskole.[6]

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Sesong Klubb Land Nivå Liga Kamper Mål
1990 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 10 1
1991 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 10 1
1992 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 20 1
1993 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 22 10
1994 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 21 6
1995 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 21 12
1996 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 24 23
1996/97 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 30 9
1997/98 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 29 11
1998/99 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 34 7
1999/00 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 3 1
1999/00 Blackburn Englands flagg 2 FL First Division 28 8
2000/01 Blackburn Englands flagg 2 FL First Division 13 3
2000/01 Manchester City (lån) Englands flagg 1 FA Premier League 4 0
2001/02 Blackburn Englands flagg 1 FA Premier League 4 0
2002/03 Blackburn Englands flagg 1 FA Premier League 17 1
2003/04 Rangers Skottlands flagg 1 Skotsk Premier League 11 0
2004 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 8 2
2005 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 25 14

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID bc242ac0[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, oppført som Egil Östenstad, Transfermarkt spiller-ID 3705, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ TV 2 Sporten: Egil Østenstad går av som sportsdirektør i Viking
  4. ^ VG Nett: Styret forsøkte å overtale Østenstad til å fortsette
  5. ^ Dagbladet: Østenstad opphav til romanfiguren Yngve
  6. ^ Stavanger Aftenblad Lokal & Kultur: "Slett ikke lett, nei", 19. februar 2008 s.6.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]