Egeskov slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egeskov slott
Beliggenhet
LandDanmark
StedFaaborg-Midtfyn kommune
StilretningRenessansearkitektur
Etablert1554 (Julian)
Kart
Kart
Egeskov slott
55°10′35″N 10°29′22″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Egeskov slott (2004)

Egeskov slott ligger i Kværndrup syd for Ringe på Fyn i Danmark og er en borg med vanngrav. Slottet er datert til 1400-tallet, men bygningene som i dag utgjør slottet er datert 1554 og er bygget av Frands Brockenhuus. Slottet står på trestokker av eik i en liten sjø med maksimal dybde på omkring 5 meter. Ifølge en myte skal det ha blitt felt en hel skog for å få nok tømmer til byggingen, men dette er ikke bekreftet. Selve slottet er bygget av teglstein med karakteristiske runde hjørnetårn. Opprinnelig var det kun adgang via en vindelbro. Slottets riddersal ble restaurert i 1975. I alt er det 66 værelser, 200 vinduer, 2 062 enkelte ruter og ca. 60 skyteskår, der noen er murt igjen i dag.

Egeskov ble fredet i 1918.[1]

Til slottet hører Ladegården, en stråtekt bindingsverkbygning, som i dag huser landbruksmuseet og hestekjøretøyene. Omkring slottet er en gammel park på om lag 20 hektar, med hekker fra 1730 og med fuchsiahaven som er enestående, da mange av plantene er mellom 40 og 60 år. Den opprinnelige bøkelabyrint er i dag lukket og ble i 1990 erstattet av en bambuslabyrint, med et kinesisk tårn i midten. Til slottet hører også tre store moderne haller, som huser veteranmuseet. Der finnes biler, motorsykler, knallerter, sykler, fly, helikoptre, brannbiler osv. Museet ble opprettet i 1967.

Til Egeskov hører 1127 hektar, hvorav 223 hektar er skog, med 60 % løvtrær og 40 % nåletrær. Jorden dyrkes, med hvete, bygg, raps, erter og rødsvingel. Selve slottet ble åpnet for turister i 1986 og det ble under Claus og Louisa Ahlefeldt-Laurvig-Bille bygget en tro kopi av hele slottet, som står i Hokkaido, Japan, som ramme om verdens største akvarium.

Slottet har tilhørt slekten Ahlefeldt-Laurvig-Bille siden 1784. De nåværende eierne (1994) er Michael og Margrethe Ahlefeldt-Laurvig-Bille.

Den innesperrede jomfruen[rediger | rediger kilde]

Rigborg Brockenhuus var datter av Egeskovs eier Laurids Brockenhuus. Hun ble sendt til Christian IVs hoff for å tjene i dronning Anna Kathrines Jomfrukammer, som det ble kalt. Her ble hun kjent med Frederik Rosenkrantz og forelsket seg i han. Dette fikk følger i form av et barn og Holger Rosenkrantz ble født i 1599.[2] Rigborgs far ble rasende og fikk Rosenkrantz dømt æresløs og sin datter satte han til fange på slottet på livstid. Hun satt i det samme rommet dag etter dag og fikk servert mat gjennom en luke i døren. Først etter farens død i 1604 fikk hun hjelp av sine søsken til å komme seg ut.

Holger Rosenkrantz ble senere erklært som en ekte Rosenkrantz og ble stamfar til den norske grenen av slekten.[2]

Egeskovs eiere[rediger | rediger kilde]

  • (omkr. 1405) – Lydike og Jørgen Skinkel
  • (omkr. 1470) – Johan Skinkel
  • (omkr. 1516) – Otto og Poul Skinkel
  • (1518-33) – Laurids Skinkel
  • (1533-36) – Hilleborg Peders datter og døtrene Anne, Hilleborg og Rigborg
  • (1536-45) – Anne, Hilleborg og Rigborg
  • (1545-69) – Frands Brockenhuus
  • (1569-1604) – Laurids Brockenhuus
  • (1604-15) – Laurids Brockenhuus arvinger
  • (1615) – Hans Pogwish
  • (1616-30) – Jacob Ulfeldt
  • (1630-40) – Jacob Ulfeldts børn
  • (1640-48) – Laurids Ulfeldt
  • (1648-56) – Oluf Parsberg
  • (1656-66) – Otto Krag
  • (1666-88) – Anna Rosenkrantz
  • (1688-1713) – Niels Krag den Ældre
  • (1713-22) – Niels Krags enke
  • (1722-40) – Niels Krag den yngre
  • (1740-84) – Sofie Juel
  • (1784-89) – Henrik Bille-Brahe
  • (1789-1810) – Car. Agnese Raben
  • (1810-57) – Preben Bille-Brahe
  • (1857-71) – Frederik Siegfried Bille-Brahe
  • (1871-82) – Frantz Preben Bille-Brahe
  • (1882-1912) – Julius Ludvig greve Ahlefeldt-Laurvig-Bille
  • (1912-19) – Camille Jessy baronesse Bille-Brahe
  • (1919-46) – Preben Frederik greve Ahlefeldt-Laurvig-Bille
  • (1946-85) – Preben Julius Gregers og Nonni Ahlefeldt-Laurvig-Bille
  • (1985-94) – Claus Christian Preben og Louisa Ahlefeldt-Laurvig-Bille
  • (1994-2004) – Michael Preben og Margrethe Ahlefeldt-Laurvig-Bille
  • (2004–) – Michael Preben greve Ahlefeldt-Laurvig-Bille

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Ortmann, Jytte (1994). Slotte og Herregårde i Danmark. Viborg: Sesam. ISBN 87-7600-006-0. 
  1. ^ «Sag: Egeskov» (dansk). Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 19. juli 2018. 
  2. ^ a b Ortmann, side 87

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]