Famine, Affluence, and Morality

Famine, Affluence, and Morality er et essay skrevet av Peter Singer i 1971 og publisert i Philosophy & Public Affairs i 1972. Dets hovedfokus rettes mot velstående personers moralske forpliktelser til å donere langt mer ressurser til humanitære saker enn hva som betraktes som normalt i den vestlige kulturen. Essayet ble inspirert av hungersnøden til flyktningene som følge av den bangladeshiske frigjøringskrigen, og brukte deres situasjon som et eksempel.

Plot

Et av hovedargumentene som blir ført i essayet tar for seg at en velstående person er moralsk forpliktet til å bruke sinn velstand til å redusere lidelse og fattigdom hos andre så lenge det ikke går nevneverdig utover ens egen eller sine nærmestes velferd, ellers er det umoralsk å ikke gjøre det. Ifølge Singer blir en slik mangel på handlekraft betraktet som umoralsk hvis et barn er i ferd med å drukne i et vann og man kan redde det, men man velger å ikke gjøre det. Han mener at den større geografiske avstanden ikke reduserer den moralske forpliktelsen til en velstående persons mulighet til å hjelpe en person i nøden:

It makes no difference whether the person I can help is a neighbor's child ten yards away from me or a Bengali whose name I shall never know, ten thousand miles away. [...] The moral point of view requires us to look beyond the interests of our own society. Previously [...], this may hardly have been feasible, but it is quite feasible now. From the moral point of view, the prevention of the starvation of millions of people outside our society must be considered at least as pressing as the upholding of property norms within our society.

Singer mener at de velstående er vedvarende skyldige i å ikke anerkjenne dette. De har store mengder overskudd av velstand som de ikke bruker til å hjelpe humanitære prosjekter i utviklingsland.

Eksterne lenker

• "Famine, Affluence, and Morality (PDF)"
• "Peter Singer & the Drowning Child (Interactive)"