Edwin S. Grosvenor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edwin S. Grosvenor
Edwin S. Grosvenor supervises the printing of American Heritage Magazine.jpg
Født17. sep. 1951[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Washington D.C.Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, utgiver, biograf, journalistRediger på Wikidata
Utdannet ved Columbia University Graduate School of Journalism, Columbia Business School, Yale CollegeRediger på Wikidata
Far Melville B. GrosvenorRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

Edwin S. Grosvenor er forfatter, fotograf, og president og sjefredaktør for American Heritage.[2] Han er kjent for å ha skrevet om sin oldefar, Alexander Graham Bell, inklusive to bøker og flere artikler i magasiner. Grosvenor er blitt intervjuet på History Channel, CBS News Sunday Morning, AARP Radio, AP Radio, CBC, NBC Radio Nettverk, NPR, og Voice of America, og har forelest ved Smithsonian Institution, Boston Museum of Science og andre steder.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Grosvenor ble født 17. september 1951 i Washington, D.C., Grosvenor er sønn av Anne og Melville Bell Grosvenor (1901-1982), som var president i National Geographic Society og redaktør av National Geographic. Grosvenor ble uteksaminert fra Deerfield Academy i 1969, og har en bachelorgrad fra Yale College i 1974. Han fikk en Mastergrad i journalistikk fra Graduate School of Journalism ved Columbia University i 1976, og har en Master of business administration fra Columbia Business School i 1977.

Fotografering[rediger | rediger kilde]

Tidlig i sin karriere arbeidet Grosvenor som freelancefotograf for National Geographic, og fullførte 23 oppdrag for bladet og dets bok-divisjon i land som Belize, Frankrike, Island, Spania, Tonga, og Tyrkia. På flere oppdrag var han fotograf for artikler skrevet av hans far på seiling i Canada,[3] Saint Pierre og Miquelon,[4] og Egeerhavet og Joniske Øyer i Hellas.[5] som var «grundig og godt dokumentert med fotografier av Edwin Grosvenor, Grosvenor-klanens nyeste fotografisk talent» i henhold til Bob Poole i hans historie National Geographic.[6]

Publisering og Internett[rediger | rediger kilde]

I 1979 lanserte Grosvenor kunstmagasinet Portefilio.[7][8] «Siden intet magasin kan tenke seg å ansette en 27-åring til å være redaktør, var den eneste løsningen å starte mitt eget»,sa han til en reporter for Palm Beach Post.[9] I 1983, var Portefilio en av finalistene for «National Magazine Award» i Generelle Excellence kategori.[10]

I 1992 grunnla Grosvenor det litterære magasinet Current Books, som inneholder 20-25 utdrag av nye bøker i hver utgave. Det publiserer en utvalgt blanding av artikler av slike forfattere som Martin Amis, E. L. Doctorow, Henry Louis Gates, Jr, Jane Goodall, Stephen Hawking, Richard Leakey, John McPhee, Bill Moyers, Joyce Carol Oates, George Plimpton, Salman Rushdie, og John Updike.

Selv om Current Books er bare utgitt i tre år, hevdes det å være «den mest utbredte bok i en bokhandel» i dag med salg i 3 840 bokhandler.[11] Magasinet er ansett i litterære kretser og i 1995 ble Grosvenor bedt om å delta på NEAs Litterære diskusjonspanel. Dets medlemmer valgt ham som leder av panelet.[12]

I 1996 grunnla Grosvenor «KnowledgeMax», en online bokhandel og clearning-selskap sammen med Sideware Systems i 2000.[13] KnowledgeMax, Inc. ble børsnotert i 2003.[14]

American Heritage[rediger | rediger kilde]

I 2007 ledet Grosvenor en gruppe investorer som har kjøpt American Heritage fra Forbes. Grosvenor sa: «Da jeg leste i The New York Times at American Heritage hadde avviklet, sa jeg, «Vi kan ikke la dette skje», fortalte Grosvenor i et intervju i 2009. Jeg kontaktet Forbes familie og sa: «Dette er som intellektuell bevaring. Det er viktig å ta vare på slagmarker og historiske hus, men dette er et magasin som skriver om slagmarker og historiske hus». Og heldigvis Forbes-familien var enig med meg, og vi dannet et nytt selskap for å redde det."[15] Selv om American Heritage la ned papirutgaven i 2012, fortsetter det i digital form.

I 2012 og 2013 ledet Grosvenor et team som utvikler Fourscore.org), et pedagogisk nettsted som tilbyr tusenvis av essays og dokumenter til undervisning i amerikansk historie.[16]

Skriftlig[rediger | rediger kilde]

Grosvenor har skreved sammen med Morgan Wesson Alexander Graham Bell: The Life and Times of the Man Who Invented Telephone[17] en biografi om sin oldefar. Han har også forfattet '"Try it!: Alexander Graham Bell Science  Activity, Kit, utgitt av National Geographic Society i 1992.[18] Han har også redigert en rekke antologier om amerikansk kulturarv og magasinet Horisont.

Priser og Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Grosvenor mottatt President ' s Award fra Historic Deerfield i 2012.[19]

, National Book Critics Circle, og den Amerikanske Antikvariske Samfunnet.[20]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Try It!: The Alexander Graham Bell Science Activity Kit and Experiment Book, 1992.Utgiver:National Geographic Society, Washington, DC
  • Alexander Graham Bell: The Life and Times of the Man Who Invented the Telephone (sammen med Morgan Wesson), 1997
  • 299 Things You Should Know about American History (sammen med John A. Garraty), 2009. Utgiiver:American Heritage Publishing
  • The Best of American Heritage: The Civil War, 2015
  • The Best of American Heritage: Lincoln, 2015
  • History's Great Showdowns, 2016

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dr3pmm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Edwin S. Grosvenor». AmericanHeritage.com. 
  3. ^ Grosvenor, Melville (juli 1970). «North Through History Aboard White Mist». National Geographic. 138 (1). 
  4. ^ Grosvenor, Melville Bell. «White Mist Cruise to Wreck-haunted St. Pierre and Miquelon». National Geographic. 132, Number 3 (September 1967). 
  5. ^ Grosvenor, Melville B. «Homeward with Ulysses». National Geographic. 144, No. 1 (July 1973): 1. 
  6. ^ Poole, Bob (2004). "melville+grosvenor"+eddie+poole&dq="melville+grosvenor"+eddie+poole&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi-psPr--DLAhUGQCYKHcCTBykQ6AEIHDAA Explorers house : National Geographic and the world it made. New York: Penguin Press. ISBN 9781594200328. 
  7. ^ Powell, Jim (13. april 1979). «Finding the Ads in Art». The New York TImes. 
  8. ^ Zito, Tom (20. mars 1979). «Building a 'Portfolio'» (page B1). The Washington Post. 
  9. ^ Quigley, Kathleen (20. mars 1979). «He Isn't Content with Tradition». Palm Beach Daily News. [død lenke]
  10. ^ «National Magazine Awards - Winners and Finalists». Arkivert fra originalen . Besøkt 25. oktober 2016.  Arkivert 10. oktober 2018 hos Wayback Machine.
  11. ^ Webster, Dan (30. juli 1995). «Current Books Opens Window Into Literature». Spokane Spokesman-Review: Features section. 
  12. ^ «National Endowment for the Arts 1996 Annual Report»: 173. 
  13. ^ Sideware Systems and KnowledgeMax Agree to Merge; Sideware To Reincorporate in the United States and To Adopt the KnowledgeMax Name," PRNewsire, December 7, 2000.
  14. ^ Per documents filed with the Securities and Exchange Commission, including the initial Form S-4 filing.
  15. ^ «American Heritage Celebrates 60th Anniversary». Alexandria News. 17. desember 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. oktober 2016. 
  16. ^ «American Heritage Launches Fourscore, a Free Website for History Education» (Volume 26 Number 3). National Council for History Education. November 2013. Arkivert fra originalen 7. april 2016. 
  17. ^  (Harry N Abrams, 1997),Grosvenor, Morgan Wesson and Edwin S. (1997). Alexander Graham Bell: The Life and Times of the Inventor of the Telephone. New York, NY: Harry N. Abrams, Inc. s. 304. ISBN 978-0810940055. 
  18. ^ Grosvenor, Edwin S., Try It!: the Alexander Graham Bell Science Activity Kit, National Geographic Society, Washington, D.C., 1992.
  19. ^ «Passion for History, Generosity Honored at Historic Deerfield». HistoricDeerfield.org. Arkivert fra originalen 6. august 2012. Besøkt 10. juni 2012.  Arkivert 6. august 2012 hos Wayback Machine.
  20. ^ «Members Directory». American Antiquarian Society. Arkivert fra originalen 11. oktober 2008.  Arkivert 11. oktober 2008 hos Wayback Machine.