Edna O’Brien
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Edna O’Brien | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. des. 1930[1][2][3][4] Tuamgraney | ||
| Død | 27. juli 2024[5] (93 år) London[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, novelleforfatter, biograf, manusforfatter, romanforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ernest Gébler (1954–1964) (avslutningsårsak: skilsmisse)[7] | ||
| Barn | Carlo Gébler | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Språk | Engelsk[8] | ||
| Medlem av | Aosdána[9] Royal Society of Literature | ||
| Utmerkelser | Irish PEN Award Fellow of the Royal Society of Literature AWB Vincent Literary Award | ||
| Viktige verk | The Country Girls, Casualties of Peace | ||
| IMDb | IMDb | ||
Josephine Edna O’Brien (1930–2024) var en irsk forfatter, dramatiker, poet og novelleforfatter. Philip Roth karakteriserte henne som «den mest begavede kvinne som nå skriver på engelsk»,[10] mens Irlands tidligere president Mary Robinson omtalte henne som «en av de store kreative forfattere i sin generasjon».[11]
O'Briens verk handler ofte om de indre følelser hos kvinner, og deres relasjonsproblemer, til menn og til samfunnet som helhet.[12] Hennes første roman, Irsk blod (1960), var med på å bryte stillheten rundt seksuelle forhold og sosiale saker i løpet av en vanskelig periode i Irland i årene etter andre verdenskrig. Boken ble forbudt, brent og fordømt fra prekestoler.[13]
O’Brien fikk den irske PENN-prisen i 2001. Romanen Saints and Sinners vant i 2011 Frank O’Connor International Short Story Award, verdens høyeste premiesum for en novellesamling. Forlaget Faber and Faber utga hennes memoarer, Country Girl i 2012. I 2015 ble hun utnevnt til Saoi av Aosdána, en ærestittel som tildeles av det irske akademiske selskapet for kunst og litteratur Aosdána.[14]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Josephine Edna O’Brien var datter av bonden[15] Michael O’Brien og Lena Cleary; hun ble født i Tuamgraney i County Clare i Irland. Familien bodde på eiendommen Drewsborough (også stavet Drewsboro).[16] Faren hadde arvet «tusen dekar eller mer» og «en formue fra rike onkler»,[17][18] men han var en dranker som gamblet bort arven sin; jordeiendommen ble «solgt stykke for stykke (…) eller byttet bort for å betale gjeld». Moren Lena «kom fra mindre velstående kår».[19][20][21] Ifølge O’Brien var hennes mor en sterk, kontrollerende kvinne som hadde utvandret midlertidig til USA, og jobbet en tid som hushjelp i Brooklyn for en velstående irsk-amerikansk familie, før hun returnerte til Irland for å gifte seg.
Fra 1941 til 1946 gikk hun på Convent of Mercy kostskole på Loughrea i County Galway; skolen ble drevet av den irske nonneordenen Sisters of Mercy.[22][23] «Jeg gjorde opprør mot den knugende og kvelende religionen jeg ble født inn i og oppdratt i. Det var veldig skremmende og altgjennomtrengende. Jeg er glad for at den er borte.»[24]
O’Brien ble autorisert farmasøyt i 1950, etter å ha gått kveldsskole ved farmasøytisk college og arbeidet i et apotek i Dublin på dagtid.[25]
I 1954 møtte O’Brien den irske forfatteren Ernest Gébler, og etter kort tid giftet hun seg med ham mot foreldrenes ønske. Paret bosatte seg i London,[24] og fikk to sønner. Ekteskapet tok slutt i 1964.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]I oppveksten leste O’Brien forfattere som Lev Tolstoj, William Makepeace Thackeray, og F. Scott Fitzgerald.[12]
Som ung voksen kjøpte O’Brien boken Introducing James Joyce, som har en innledning skrevet av T.S. Eliot, og hun sa siden at da hun fikk vite at James Joyces Portrett av kunstneren som ung mann var selvbiografisk, fikk det henne til å innse hvor hun kunne henvende seg, dersom hun ønsket å skrive selv. «Ulykkelige hjem er en veldig god bakgrunn for historier,» sa hun.[24]
I London begynte hun å arbeide for Hutchinson hvor hun tjente £50 på å skrive en roman. Hun utga sin første bok, Irsk blod (Country Girls) i 1960.[26] Dette var første del av en trilogi, og de påfølgende romanene i trilogien er The Lonely Girl (1962) og Girls in Their Married Bliss (1964). Kort tid etter utgivelsen ble bøkene forbudt i Irland, og i noen tilfeller brent, på grunn av ærlige skildringer av karakterenes sexliv. O’Brien ble anklaget for å "ødelegge unge kvinner" og hun sa senere: "Jeg følte ikke berømmelse. Jeg var gift. Jeg hadde små barn. Alt jeg hørte fra Irland, fra min mor og anonyme brev, var galle og raseri."[27]
O’Brien skrev også en biografi av James Joyce, publisert i 1999, og en biografi av dikteren Lord Byron, Byron in Love (2009). Av andre verker verdt å merke seg kan nevnes House of Splendid Isolation (1994), en roman om en irsk terrorist. Down by the River (1996) om et voldtektsoffer som måtte reise til England for å få abort.
I 1980 skrev hun skuespillet, Virginia, om Virginia Woolf og det ble satt opp i juni 1980 ved Stratford Festival, Ontario, Canada og senere i West End i London på Theatre Royal Haymarket med Maggie Smith og regissert av Robin Phillips.[28] Senere ble det satt opp på The Public Theater i New York i 1985.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]O’Brien mottok Yorkshire Post Book Award i 1970 for A Pagan Place, og i 1990 mottok hun Los Angeles Times Book Prize for Lantern Slides. I 2006 ble hun adjunkt i engelsk litteratur ved University College Dublin.[29]
Den 10. april 2018 ble hun utnevnt til Dame of the Order of the British Empire, for hennes bidrag til litteraturen.[30]
I 2019 ble O’Brien tildelt David Cohen Prize for litteratur. Denne prisen blir beskrevet som Storbritannia og Irlands Nobelpris i litteratur.[31]
I mars 2021 annonserte Frankrike at de vil tildele O’Brien Ordre des Arts et des Lettres, Frankrikes høyeste ære for kunst.[32]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Romaner
[rediger | rediger kilde]- 1960: The Country Girls, ISBN 0-14-001851-4 – utgitt på norsk av Gyldendal med tittelen Irsk blod, oversatt av Birgit Gjernes
- 1962: The Lonely Girl, later published as Girl with Green Eyes, ISBN 0-14-002108-6
- 1964: Girls in Their Married Bliss, ISBN 0-14-002649-5
- 1965: August Is a Wicked Month, ISBN 0-14-002720-3 – utgitt på norsk av Bladkompaniet i 1968 med tittelen Leve livet, oversatt av Kirsti Koch Christensen
- 1966: Casualties of Peace, ISBN 0-14-002875-7
- 1970: A Pagan Place, ISBN 0-297-00027-6
- 1971: Zee & Co., ISBN 0-297-00336-4
- 1972: Night, ISBN 0-297-99541-3
- 1977: Johnny I Hardly Knew You, ISBN 0-297-77284-8
- 1987: The Country Girls Trilogy, collected with new epilogue, ISBN 0-14-010984-6
- 1988: The High Road, ISBN 0-297-79493-0
- 1992: Time and Tide, ISBN 0-670-84552-3
- 1994: House of Splendid Isolation, ISBN 0-297-81460-5
- 1996: Down by the River, ISBN 0-297-81806-6
- 1999: Wild Decembers, ISBN 0-297-64576-5
- 2002: In the Forest, ISBN 0-297-60732-4
- 2006: The Light of Evening, ISBN 0-618-71867-2
- 2015: The Little Red Chairs, ISBN 0-316-37823-2
- 2019: Girl, ISBN 0-374-16255-7
Novellesamlinger
[rediger | rediger kilde]- 1968: The Love Object and Other Stories, ISBN 0-14-003104-9
- 1974: A Scandalous Woman and Other Stories, ISBN 0-297-76735-6 – utgitt på norsk av Cappelen i 1975 med tittelen Skandalen. Noveller, oversatt av Lotte Holmboe
- 1978: Mrs Reinhardt and Other Stories, ISBN 0-297-77476-X – utgitt på norsk av Cappelen i 1979 med tittelen En rose i hjertet: og andre noveller, oversatt av Mona Lange
- 1982: Returning, ISBN 0-297-78052-2
- 1985: A Fanatic Heart, ISBN 0-297-78607-5
- 1990: Lantern Slides, ISBN 0-297-84019-3
- 2011: Saints and Sinners, ISBN 0316122726
- 2013: The Love Object: Selected Stories, a fifty-year retrospective, ISBN 978-0-316-37826-0
Skuespill
[rediger | rediger kilde]- A Pagan Place
- 1975: Zee and Co, ISBN 978-0140033250
- 1980: Virginia. A Play
- Family Butchers
- 2005: Triptych and Iphigenia ISBN 978-0802141545
- 2009: Haunted
Sakprosa
[rediger | rediger kilde]- 1976: Mother Ireland, ISBN 0-297-77110-8
- 1977: Arabian Days, ISBN 978-0704321502
- 1979: Some Irish Loving (antologi) ISBN 0-297-77581-2 – redaktør
- 1986: Vanishing Ireland, ISBN 978-0224024242 – medforfatter: Richard Fitzgerald
- 1999: James Joyce (biografi), ISBN 0-297-84243-9
- 2009: Byron in Love (biografi), ISBN 978-0-393-07011-8
- 2012: Country Girl (erindringer) ISBN 978-0316122702
Barnebøker
[rediger | rediger kilde]- 1981: The Dazzle, ISBN 9780340264911
- 1982: Christmas Treat, ISBN 978-0340279717
- 2017: Tales for the Telling, ISBN 978-1786750327
Diktsamlinger
[rediger | rediger kilde]- 1989: On the Bone, ISBN 0-906887-38-0
- 2009: «Watching Obama» (dikt), The Daily Beast
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edna-OBrien, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Edna O’Brien, Babelio forfatter-ID 102754[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 130834[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id o-brien-edna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Irish author Edna O’Brien has died aged 93», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ RTÉ.ie, «Acclaimed Irish writer Edna O'Brien dies aged 93», utgitt 29. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lavanguardia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120188928; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120188928.
- ^ «Edna O’Brien», besøkt 6. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ O'Brien, Edna (17. januar 2009). «Watching Obama». The Daily Beast. Besøkt 27. september 2012.
- ^ Robinson, Mary (29. september 2012). «A life well lived, well told». The Irish Times. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 29. september 2012.
- ^ a b Liukkonen, Petri. «Edna O'Brien». Kuusankoski Public Library. Arkivert fra originalen 1. april 2004.
- ^ «The Country Girls at 50 (arkivert)». The Gloss. Arkivert fra originalen 20. juli 2020. Besøkt 20. juli 2020. «ROSE MARY ROCHE reflects on the legacy of Edna O’Brien’s iconic novel and on the changes in Irish women’s lives in the intervening half century …»
- ^ «Edna O'Brien». aosdana.artscouncil.ie. Aosdána. Besøkt 31. juli 2024. «On the 15th September 2015 Edna O’Brien was elected Saoi of Aosdána in a ceremony presided over by President of Ireland Michael D. Higgins, where she was presented with the symbol of the office of Saoi, the gold Torc.»
- ^ Guppy, Shusha (1984). «The Art of Fiction No. 82». The Paris Review – via www.theparisreview.org.
- ^ «Edna O'Brien: from Ireland's cultural outcast to literary darling».
- ^ Wilson, Frances. «Country Girl: a Memoir by Edna O'Brien: review» – via www.telegraph.co.uk.
- ^ Country Girl: A Memoir, Edna O'Brien, 2012, p. 4
- ^ «Who's still afraid of Edna O'Brien?». Irish Independent (engelsk). 11. februar 2019. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ «Clare property with literary links sells for €200,000». www.independent.ie (engelsk). 9. desember 2015. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ Collins, Lauren (13. mai 2013). «Where She Was From». The New Yorker (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ Sulcas, Roslyn (25. mars 2016). «Edna O’Brien Is Still Gripped by Dark Moral Questions». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ Conversations with Edna O'Brien, ed. Alice Hughes Kernowski, University Press of Mississippi 2014, s. xvii
- ^ a b c Cooke, Rachel (6. februar 2011). «Edna O'Brien: A writer's imaginative life commences in childhood». The Guardian. Besøkt 31. juli 2024. «Religion. You see, I rebelled against the coercive and stifling religion into which I was born and bred. It was very frightening, and all pervasive. I'm glad it has gone. [---]»
- ^ Conversations with Edna O'Brien, ed. Alice Hughes Kernowski, University Press of Mississippi 2014, sidene xvii, 56
- ^ O'Brien, Edna. The Country Girls, Hutchinson, 1960.
- ^ "Edna O’Brien: 'I was lonely, cut off from the dance of life'" by Patrick Freyne, The Irish Times, 7 November 2015.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. april 2019. Besøkt 28. juni 2021.
- ^ «UCD bestows Ulysses Medal on Edna O'Brien». University College, Dublin. 9. juni 2006. Besøkt 9. juni 2006.
- ^ Baker, Sinead. «'It is an incentive, at 88, to keep going': Irish author Edna O'Brien made a DBE». TheJournal.ie (engelsk). Besøkt 12. april 2018.
- ^ «Edna O'Brien winds the 'UK and Ireland Nobel award' for lifetime achievement». The Irish Times. 26. november 2019. Besøkt 2. juni 2020.
- ^ «Edna O'Brien to receive France's highest honour for the arts». Besøkt 3. mars 2021.